Far omkring i Jerusalems gater, se dere om, legg merke til og let på torgene hennes om dere kan finne en eneste som gjør rett og søker sannhet, så vil jeg tilgi byen.

Dra omkring i Jerusalems gater, se dere omkring, undersøk og let på torgene hennes! Om dere finner én som gjør rett, som søker sannhet, da vil jeg tilgi byen.

Selv når de sier: «Så sant Herren lever», sverger de likevel falskt.

Og selv når de sier: «Så sant Herren lever», sverger de likevel falskt.

Herre, er ikke dine øyne rettet mot troskap? Du slo dem, men de kjente det ikke; du gjorde ende på dem, men de ville ikke ta imot tukt. De gjorde ansiktene hardere enn en klippe, de ville ikke vende om.

Herre, er ikke dine øyne vendt mot sannhet? Du slo dem, men de følte ingen smerte; du gjorde ende på dem, men de nektet å ta imot tukt. De gjorde ansiktet hardere enn stein og nektet å vende om.

Jeg sa: Det er nok de små; de er uforstandige, for de kjenner ikke Herrens vei, sin Guds rett.

Jeg sa: Det er bare småkårsfolk; de er uforstandige, for de kjenner ikke Herrens vei, sin Guds lov og rett.

Jeg vil gå til stormennene og tale med dem; for de kjenner Herrens vei, sin Guds rett. Men de hadde alle brutt åket og revet båndene.

Jeg vil gå til de store og tale med dem, for de kjenner Herrens vei, sin Guds rett. Men også de har alle som én brutt åket og slitt over båndene.

Derfor slår løven fra skogen dem, ulven fra ødemarken ødelegger dem, leoparden ligger på lur ved byene deres. Hver den som går ut, blir revet i stykker, for lovbruddene deres er mange, frafallet deres er stort.

Derfor angriper en løve fra skogen, en ørkenulv herjer dem, en leopard ligger på lur ved byene deres. Hver den som går ut, blir revet i stykker. For deres overtredelser er mange, deres frafall er stort.

Hvordan skulle jeg kunne tilgi deg for dette? Barna dine har forlatt meg og sverger ved ikke‑guder. Jeg gav dem alt de trengte, men de drev hor; de strømmet til horehus.

Skulle jeg tilgi deg for dette? Barna dine har forlatt meg, de sverger ved guder som ikke er Gud. Jeg mettet dem, men de drev hor; i horehuset stimlet de sammen.

Velnærte, brunstige hingster; hver mann vrinsker etter sin nabos kone.

De er som velnærte, brunstige hester; hver mann vrinsker etter sin nestes kone.

Skulle jeg ikke straffe for slikt? sier Herren. Skulle ikke min sjel ta hevn på et folk som dette?

Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle ikke jeg hevne meg på et slikt folk?

Gå opp på murene deres og ødelegg, men gjør ikke ende på alt! Skjær bort rankene, for de hører ikke Herren til.

Gå opp på vinrankene hennes og ødelegg, men gjør ikke ende på dem! Riv bort rankene, for de hører ikke Herren til.

For både Israels hus og Judas hus har vært troløse mot meg, sier Herren.

For Israels hus og Judas hus har vært troløse mot meg, sier Herren.

De har fornektet Herren og sagt: «Det er ikke så! Ulykke skal ikke komme over oss; sverd og hungersnød skal vi ikke få se.»

De har fornektet Herren og sagt: «Det er ikke han. Ulykke skal ikke komme over oss; sverd og hungersnød skal vi ikke se.»

Profetene blir som vind, ordet er ikke i dem; slik skal det gå dem!

Profetene blir til vind, ordet er ikke i dem. Slik skal det gå dem!

Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere har talt dette ordet, gjør jeg mine ord i din munn til ild og dette folket til ved; den skal fortære dem.

Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere taler dette ordet, gjør jeg mine ord i din munn til ild, og dette folket til ved; den skal fortære dem.

Se, jeg lar et folk komme over dere fra det fjerne, Israels hus, sier Herren: et mektig folk, et urgammelt folk; et folk hvis språk du ikke kjenner, og du forstår ikke hva de taler.

Se, jeg fører over dere et folk langt borte fra, Israels hus, sier Herren, et sterkt folk, et folk fra oldtiden, et folk hvis språk du ikke kjenner, og du forstår ikke hva de taler.

Koggeret hans er som en åpen grav; alle er de krigere.

Koggeret hans er som en åpen grav; alle er de krigere.

Det skal fortære høsten og brødet ditt; sønnene og døtrene dine skal de fortære, småfeet og storfeet ditt skal de fortære, vinstokken og fikentreet ditt skal de fortære. Festningsbyene dine som du stoler på, skal de legge i grus med sverd.

De skal ete din høst og ditt brød; dine sønner og dine døtre skal de ete; de skal ete småfeet og storfeet ditt, de skal ete vintrærne og fikentrærne dine. De bryter ned de befestede byene dine, som du stoler på, med sverd.

Men også i de dagene, sier Herren, vil jeg ikke gjøre ende på dere.

Men også i de dagene, sier Herren, vil jeg ikke gjøre ende på dere.

Når dere da sier: «Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?», skal du si til dem: «Slik dere forlot meg og tjente fremmede guder i deres land, skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.»

Og når dere sier: «Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?» skal du svare dem: «Slik dere forlot meg og tjente fremmede guder i deres eget land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.»

Forkynn dette i Jakobs hus, la det høres i Juda, og si:

Forkynn dette i Jakobs hus, la det lyde i Juda og si:

Hør nå dette, dere uforstandige folk uten forstand! Øyne har dere, men dere ser ikke; ører har dere, men dere hører ikke.

Hør dette, du tåpelige folk uten forstand! Øyne har de, men de ser ikke; ører har de, men de hører ikke.

Skal dere ikke frykte meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve for mitt ansikt? Jeg satte sanden som grense for havet, en evig lov som det ikke kan gå over. Selv om bølgene bruser, makter de det ikke; de raser, men kan ikke overskride den.

Frykter dere ikke meg? sier Herren. Skjelver dere ikke for meg, jeg som satte sanden til grense for havet, en evig lov som det ikke kan gå over? Bølgene raser, men de makter det ikke; de bruser, men de går ikke over den.

Men dette folket har et gjenstridig og trassig hjerte; de har veket av og gått sin vei.

Men dette folket har et trossig og gjenstridig hjerte; de har veket av og gått sin vei.

De sier ikke i sitt hjerte: «La oss frykte Herren vår Gud, han som gir regnet, tidligregn og senregn i rette tid, som holder de fastsatte ukene for innhøstingen for oss.»

De sier ikke i sitt hjerte: «La oss frykte Herren vår Gud, han som gir regnet, høstregn og vårregn i rette tid, som holder for oss de fastsatte ukene for innhøstingen.»

Skyldene deres har vendt dette bort fra dere, og syndene deres har holdt det gode borte fra dere.

Deres misgjerninger har vendt dette bort fra dere, og deres synder har holdt det gode borte fra dere.

For blant mitt folk finnes det onde menn: De lurer som fuglefangere som ligger i skjul; de setter snarer og fanger mennesker.

For blant mitt folk finnes det onde mennesker. De ligger på lur som fuglefangere som huker seg ned; de setter feller og fanger mennesker.

Som et bur fullt av fugler er husene deres fulle av svik; derfor er de blitt store og rike.

Som et bur fullt av fugler er husene deres fulle av svik. Derfor er de blitt store og rike.

De er blitt fete og glatte; også går de langt i ondskap. De dømmer ikke rett; de fører den farløses sak, men lar den ikke lykkes, og de dømmer ikke de fattiges rett.

De er blitt fete og glinsende; også i onde gjerninger går de for langt. De dømmer ikke den farløses sak, så han kan få medhold, og de verner ikke de fattiges rett.

Skulle jeg ikke straffe for slikt? sier Herren. Skulle ikke min sjel ta hevn på et folk som dette?

Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle ikke jeg hevne meg på et slikt folk?

Noe forferdelig og avskyelig er skjedd i landet.

En forferdelig og gruoppvekkende ting er skjedd i landet.

Profetene profeterer løgn, prestene styrer etter deres råd, og mitt folk elsker det slik. Men hva vil dere gjøre når enden kommer?

Profetene profeterer løgn, prestene tar makten med deres hjelp, og mitt folk vil ha det slik. Men hva vil dere gjøre når enden kommer?