Utroskap, tørke som dom, og kall til omvendelse
Det er sagt: Om en mann skiller seg fra sin kone og hun går fra ham og blir en annen manns, kan han da vende tilbake til henne igjen? Ville ikke landet bli helt vanhelliget? Du har drevet hor med mange elskere, og likevel vil du vende tilbake til meg? sier Herren.
Løft blikket mot de nakne høydene og se: Hvor er det du ikke er blitt krenket? Ved veiene satt du og ventet på dem som en ørkennomade i ødemarken. Du gjorde landet urent med dine horeliv og din ondskap.
Derfor ble regnskyllene holdt tilbake, og senregnet kom ikke. Du hadde en horkvinnes panne; du nektet å skamme deg.
Roper du ikke fra nå av til meg: «Min far, du er min ungdoms venn»?
Vil han bevare vreden for alltid, vil han holde på den til evig tid? Se, du talte og gjorde det onde – og du fikk det til.
Israel får skilsmissebrev; Juda hykler og lærer ikke
Herren sa til meg i kong Josjias dager: «Har du sett hva den frafalne Israel har gjort? Hun gikk opp på hver høy bakke og under hvert grønt tre og drev hor der.»
Jeg sa: «Etter at hun har gjort alt dette, skal hun vende tilbake til meg.» Men hun vendte ikke tilbake. Det så hennes troløse søster Juda.
Jeg så at fordi den frafalne Israel hadde begått ekteskapsbrudd i alt dette, sendte jeg henne bort og ga henne skilsmissebrev. Men hennes troløse søster Juda ble ikke redd; hun gikk og drev hor hun også.
På grunn av hennes horeliv ble landet vanhelliget; hun drev hor med stein og med tre.
Og likevel, til tross for alt dette, vendte ikke hennes troløse søster Juda tilbake til meg av hele sitt hjerte, men bare i falskhet, sier Herren.
Herren sa til meg: «Den frafalne Israel har vist seg mer rett enn den troløse Juda.»
Kall til de frafalne og løfte om barmhjertighet og hyrder
Gå og rop disse ordene mot nord: «Vend tilbake, frafalne Israel! sier Herren. Jeg vil ikke se på dere i vrede, for jeg er nådig, sier Herren; jeg vil ikke være vred for alltid.»
Bare erkjenn din skyld: at du har gjort opprør mot Herren din Gud og spredt dine veier for fremmede under hvert grønt tre, og dere hørte ikke på min røst, sier Herren.
Vend tilbake, frafalne barn, sier Herren, for jeg er deres ektemann. Jeg tar dere, én fra en by og to fra en slekt, og jeg fører dere til Sion.
Jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte; de skal gjete dere med kunnskap og med innsikt.
Jerusalem som Herrens trone; Israel og Juda forenes og vender hjem
Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste.» Den skal ikke lenger komme opp i hjertet; man skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lenger bli laget.
På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens trone. Alle folkeslag skal samle seg til den, til Herrens navn, til Jerusalem, og de skal ikke lenger følge sitt onde hjertes stahet.
I de dagene skal Judas hus gå sammen med Israels hus; de skal komme sammen fra landet i nord til det landet som jeg ga fedrene deres i arv.
Guds farslengsel møtes av folkets gråt og bekjennelse
Jeg sa: «Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv, pryd blant folkenes skarer?» Og jeg sa: «Du skal kalle meg: ‘Min far’, og du skal ikke vende deg bort fra meg.»
Sannelig, som en kvinne sviker sin ektemann, slik har dere sviktet meg, Israels hus, sier Herren.
En røst høres på de nakne høydene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei; de har glemt Herren sin Gud.
Vend tilbake, frafalne barn! Jeg vil lege deres frafall. «Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.»
Ja, forgjeves er hjelpen fra høydene, den store larmen fra fjellene. Ja, hos Herren vår Gud er Israels frelse.
Skammen har fortært det våre fedre har strevd for fra vår ungdom: deres småfe og storfe, deres sønner og deres døtre.
La oss legge oss ned i vår skam, og la vår vanære dekke oss. For mot Herren vår Gud har vi syndet, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi har ikke hørt på Herren vår Guds røst.