Jeremia 50:6
Mitt folk har vært som bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har ført dem bort på fjellene. De har gått fra fjell til haug, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært som bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har ført dem bort på fjellene. De har gått fra fjell til haug, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært bortkomne sauer; deres gjetere har fått dem til å gå seg vill. De har ført dem bort i fjellene; de har gått fra fjell til ås, de har glemt sin hvileplass.
Mitt folk er bortkomne sauer; deres gjetere har ført dem vill. De har ført dem fra fjell til ås, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk er bortkomne sauer. Hyrdene deres har ført dem vill; fra fjell til høyde har de drevet dem. De har glemt sin hvileplass.
Mitt folk var fortapte får. Deres hyrder førte dem på avveie og lot dem flakke om på fjellene. De gikk fra fjell til haug og glemte sitt hvilested.
Mitt folk har vært som forvillede sauer; deres hyrder har ført dem vill og ledet dem opp i fjellene. De har vandret fra høyde til høyde og glemt hvor de skulle hvile.
Mitt folk har vært som ville sauer; deres hyrder har ført dem på ville veier, de har forvillet seg på fjellene. De har gått fra høyde til høyde og glemt sitt hvilested.
Mitt folk var som tapte får, deres hyrder hadde ført dem vill; de hadde ledet dem bort på fjellene. De gikk fra fjell til høyde og glemte sitt hvilested.
Mitt folk har vært bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har gått milevis opp på fjellene og vandret fra fjell til høyde og glemt sin liggeplass.
Mitt folk har vært fortapte sauer: deres hyrder har ført dem på avveier og har vendt dem bort på fjellene: de har gått fra fjell til høyde, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært som bortkomne sauer; deres hyrder har ført dem vill, de har avledet dem mot fjellene; de har vandret fra fjell til ås og glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært fortapte sauer: deres hyrder har ført dem på avveier og har vendt dem bort på fjellene: de har gått fra fjell til høyde, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært som bortkomne får. Deres hyrder har ført dem vill og latt dem vandre omkring i fjellene. Fra fjell til høyde har de gått og glemt sitt hvilested.
My people have been lost sheep. Their shepherds have led them astray, causing them to wander on the mountains. They have gone from mountain to hill and forgotten their resting place.
Mitt folk har vært som bortkomne får. Deres hyrder har ført dem vill, de har dratt dem omkring på fjellene. De har vandret fra fjell til ås og glemt sitt hvilested.
Mit Folk var fortabte Faar, deres Hyrder havde forført dem, de havde afvendt dem (til at gaae) paa Bjergene; de gik fra Bjergene paa Høiene, de glemte deres Leie.
My people hath been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray, they have turned them away on the mountains: they have gone from mountain to hill, they have forgotten their restingplace.
Mitt folk har vært som bortkomne sauer: Deres hyrder har ført dem vill, og de har vandret fra fjell til ås, og har glemt sitt hvilested.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray, they have turned them away on the mountains: they have gone from mountain to hill, they have forgotten their resting place.
Mitt folk har vært som bortkomne sauer: deres hyrder har fått dem til å gå vill; de har ført dem bort på fjellene; de har gått fra fjell til høyde; de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært som en bortkommen flokk, deres hyrder har ført dem vill, og drevet dem til fjellene. Fra fjell til høyde har de gått, de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært bortkomne sauer: deres hyrder har fått dem til å gå seg vill; de har ledet dem opp i fjellene; de har gått fra fjell til hauger; de har glemt sitt hvilested.
Mitt folk har vært vandrende sauer: deres voktere har ført dem ut på avveier, sluppet dem løs på fjellene; de har gått fra fjell til høyde uten å huske deres hvilested.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray; they have turned them away on the mountains; they have gone from mountain to hill; they have forgotten their resting-place.
My people hath bene a lost flocke, my shepherdes haue disceaued them, & haue made them go astraye vpon the hilles. They haue gone from the mountayne to the litle hill, & forgotten their folde.
My people hath beene as lost sheepe: their shepheards haue caused them to goe astray, and haue turned them away to the mountaines: they haue gone from mountaine to hil, and forgotten their resting place.
My people haue ben a lost flocke, my sheepheardes haue deceaued them, and haue made them go astray vpon the hylles, they haue gone from the mountayne to the litle hyl, and forgotten their folde.
My people hath been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray, they have turned them away [on] the mountains: they have gone from mountain to hill, they have forgotten their restingplace.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray; they have turned them away on the mountains; they have gone from mountain to hill; they have forgotten their resting-place.
A perishing flock hath My people been, Their shepherds have caused them to err, `To' the mountains causing them to go back, From mountain unto hill they have gone, They have forgotten their crouching-place.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray; they have turned them away on the mountains; they have gone from mountain to hill; they have forgotten their resting-place.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray; they have turned them away on the mountains; they have gone from mountain to hill; they have forgotten their resting-place.
My people have been wandering sheep: their keepers have made them go out of the right way, turning them loose on the mountains: they have gone from mountain to hill, having no memory of their resting-place.
My people have been lost sheep: their shepherds have caused them to go astray; they have turned them away on the mountains; they have gone from mountain to hill; they have forgotten their resting place.
“My people have been lost sheep. Their shepherds have allowed them to go astray. They have wandered around in the mountains. They have roamed from one mountain and hill to another. They have forgotten their resting place.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4De svake har dere ikke styrket, de syke har dere ikke helbredet, de skadde har dere ikke forbundet, de bortdrevne har dere ikke hentet tilbake, og de bortkomne har dere ikke søkt. I stedet har dere hersket over dem med makt og brutalitet.
5Så ble de spredt fordi det ikke var noen hyrde, og de ble til mat for alle markens ville dyr; slik ble de spredt.
6Min hjord vandret omkring på alle fjell og på hver høy høyde; ja, over hele jordens overflate ble min hjord spredt, og ingen lette etter dem.
7Derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
8Så sant jeg lever, sier Herren Gud, fordi min hjord ble til rov, og min hjord ble til mat for alle markens ville dyr, fordi det ikke var noen hyrde, og mine hyrder ikke lette etter min hjord, men hyrdene røkter seg selv og ikke min hjord,
9derfor, dere hyrder, hør Herrens ord:
10Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot hyrdene, og jeg vil kreve min hjord av deres hånd; jeg vil gjøre ende på at de røkter hjorden, og hyrdene skal ikke røkter seg selv lenger. For jeg vil fri min hjord ut av deres munn, så den ikke skal bli til mat for dem.
21For hyrdene har blitt uforstandige og har ikke søkt Herren; derfor skal de ikke lykkes, og hele deres flokk skal bli spredt.
6De skal gå med sine flokker og med sine hjorder for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.
6Da de hadde sitt beite, ble de mette. Da de ble mette, opphøyde deres hjerte seg, derfor har de glemt meg.
1Ve over de hyrder som ødelegger og sprer sauene på min beitemark, sier Herren.
2Derfor sier Herren, Israels Gud, mot hyrdene som har ansvar for mitt folk: Dere har spredt min flokk, jaget dem bort, og ikke tatt vare på dem. Se, jeg vil holde dere ansvarlige for det onde dere har gjort, sier Herren.
3Jeg vil samle restene av min flokk fra alle landene jeg har drevet dem til, og bringe dem tilbake til deres beitemarker; og de skal vokse og bli mange.
4Jeg vil sette hyrder over dem som skal ta seg av dem; og de skal ikke lenger være redde eller skremte, og ingen av dem skal mangle, sier Herren.
35Og hyrdene skal ikke ha noen fluktmulighet, heller ikke de mektige i hjorden noen fluktvei.
36Lyd av hyrdenes rop, og hylet fra de mektige i hjorden, vil bli hørt; for Herren har ødelagt beitemarkene deres.
15Men mitt folk har glemt meg, de brenner røkelse til det meningsløse, og de har fått dem til å snuble på sine veier, de gamle stier, for å vandre på stier, på en vei som ikke er opparbeidet.
7Alle som fant dem, har fortært dem, og deres fiender sa: Vi gjør ingen urett, for de har syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, ja, Herren, deres fedres håp.
31Å generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer, vi vil ikke komme tilbake til deg mer?
32Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt utstyr? Men mitt folk har glemt meg utallige dager.
2For avgudene har talt forfengelighet, og spåmennene har sett løgner og fortalt falske drømmer; de trøster forgjeves. Derfor dro de bort som en flokk, de ble urolige fordi det ikke var noen hyrde.
5De skal spørre etter veien til Sion, vendt mot den med ansiktene sine. De skal si: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke skal glemmes.
18Dine hyrder sover, Assyrias konge; dine mektige ligger i dvale: ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem sammen.
7Mitt folk er innstilt på å frafalle fra meg; om de kaller dem til Den Høyeste, er det ingen som vil opphøye ham.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård, tråkket ned min del; de har gjort min herlige del til en øde ørken.
12Som en hyrde søker etter sin flokk den dagen han er blant sine spredte sauer, slik vil jeg søke etter min hjord og redde dem fra alle stedene de ble spredt på den mørke og skyete dagen.
11Du gir oss som sauer bestemt til slakt og sprer oss blant hedningene.
4Så sier Herren, min Gud: Fø mine slaktefår.
5De som eier dem, dreper dem uten å føle skyld. De som selger dem, sier: Velsignet være Herren, for jeg er blitt rik. Deres egne hyrder har ingen medlidenhet med dem.
16For se, jeg vil reise opp en hyrde i landet, som ikke vil bry seg om de som er tapt, ikke søke den unge, ikke helbrede den skadde, og ikke fø de som står stille, men han skal spise det fete kjøttet og rive klørne av dyrene.
14Vokt ditt folk med din stav, din arvflokk som bor isolert i skogen, midt i Karmel: la dem beite i Basan og Gilead, som i fordums dager.
176Jeg har gått på villspor som et bortkommet får; søk din tjener, for jeg glemmer ikke dine bud.
52Men han førte sitt eget folk ut som sauer, og ledet dem som en flokk i ørkenen.
10Hør Herrens ord, dere nasjoner, og forkynn det i de fjerne øyer, og si: Han som spredte Israel, skal samle ham, og vokte ham som en hyrde sin flokk.
10Slik sier Herren til dette folket: De elsker å vandre bort, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning og straffe deres synder.
21En røst ble hørt på høydene, gråt og bønnfalling fra Israels barn, fordi de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
17Israel er som en spredt flokk, løvene har drevet dem bort; først har kongen av Assyria spist ham, og sist har denne Nebukadnesar, Babels konge, brukket hans bein.
16Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt over fjellene, som sauer uten hyrde. Og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem derfor vende tilbake, hver til sitt hus, i fred.»
17Mika svarte: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som sauer uten gjeter, og Herren sa: Disse har ingen herre. La hver mann vende hjem i fred.»
13Ve dem, for de har flyktet fra meg! Ødeleggelse over dem, for de har syndet mot meg! Selv om jeg har forløst dem, har de likevel talt løgn mot meg.
20Løft opp dine øyne og se dem som kommer fra nord. Hvor er hjorden som ble gitt deg, din praktfulle flokk?
1Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor ryker din vrede mot fårene på din beitemark?
6Vi fór alle vill som sauer, hver vendte seg til sin egen vei. Herren lot ham bære all vår skyld.
8Prestene sa ikke: Hvor er Herren? De som holdt loven, kjente meg ikke; hyrdene falt fra meg, og profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke kan gagne.
14Og det skal være som en jaget hjort, og som en flokk uten samler: hver mann skal vende seg til sitt eget folk, og hver og en skal flykte til sitt eget land.
6Derfor skal en løve fra skogen slå dem, en ulv fra ørkenen skal ødelegge dem, en leopard skal vokte over deres byer: hver den som går ut, skal bli revet i stykker; for deres overtredelser er mange, og deres frafall er økt.
13Derfor er mitt folk blitt bortført, fordi de ikke har kunnskap; deres ærefulle menn har sultet, og deres menneskemasse tørster.
3Hyrdene og flokkene deres skal komme til henne; de skal slå opp teltene sine rundt henne, hver og én skal beite på sin egen plass.
2Menneskesønn, profeter mot Israels hyrder, profeter og si til dem: Så sier Herren Gud til hyrdene: Ve Israels hyrder som røkter seg selv! Skal ikke hyrdene røkter hjorden?
2Å, om jeg hadde et husly i ørkenen for vandringsmenn, slik at jeg kunne forlate mitt folk og dra bort fra dem! For de er alle utro, en forsamling av svikefulle mennesker.