Jeremia 50:5
De skal spørre etter veien til Sion, vendt mot den med ansiktene sine. De skal si: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke skal glemmes.
De skal spørre etter veien til Sion, vendt mot den med ansiktene sine. De skal si: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke skal glemmes.
De skal spørre etter veien til Sion med ansiktene vendt dit og si: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke skal bli glemt.
De skal spørre etter veien til Sion, vende ansiktet dit: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke blir glemt.
De skal spørre etter Sion, med ansiktet vendt hitover: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke blir glemt.
De skal spørre etter veien til Sion, med ansiktet vendt dit, og si: Kom, la oss slutte oss til HERREN i en evig pakt som aldri skal glemmes!
De skal spørre etter veien til Sion, med ansiktene vendt mot den. 'Kom, la oss inngå en evig pakt med Herren som aldri skal glemmes.'
De skal spørre etter veien til Sion med ansiktet vendt dit, og si: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke skal bli glemt.
De skal spørre etter veien til Sion, med ansiktene vendt den veien, og si: Kom, la oss slutte oss til Herren med en evig pakt som aldri skal glemmes.
De skal spørre etter veien til Sion med deres ansikter vendt mot den og si: 'Kom, la oss binde oss til Herren i en evig pakt som aldri skal glemmes.'
De skal spørre etter veien til Sion med sine ansikter vendt dit, og si: Kom, la oss slutte oss til HERREN i en evig pakt som aldri skal glemmes.
De skal spørre veien til Sion, vendt mot den, og si: «Kom, la oss forene oss med Herren i en evig pakt som ikke skal glemmes.»
De skal spørre etter veien til Sion med sine ansikter vendt dit, og si: Kom, la oss slutte oss til HERREN i en evig pakt som aldri skal glemmes.
De skal spørre etter Sion; deres ansikter skal vende seg dit. Kom, og la oss knytte oss til HERREN i en evig pakt som aldri skal glemmes.
They will ask the way to Zion and turn their faces toward it. They will come and join themselves to the LORD in an everlasting covenant that will never be forgotten.
De skal spørre etter veien til Sion, og vende ansiktene dit. De skal komme og slutte seg til Herren i en evig pakt som aldri skal glemmes.
De skulle spørge efter Zion, paa Veiene ere deres Ansigter (vendte) hid; kommer og føier eder til Herren med en evig Pagt, (som) ikke skal glemmes.
They shall ask the way to Zion with their faces thitherward, saying, Come, and let us join ourselves to the LORD in a perpetual covenant that shall not be forgotten.
De skal spørre etter veien til Sion med ansiktene vendt dit, og si: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som aldri skal glemmes.
They shall ask the way to Zion with their faces toward it, saying, Come and let us join ourselves to the LORD in an everlasting covenant that shall not be forgotten.
De skal spørre om Sion med sine ansikter vendt mot det, og si: Kom, og la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke skal glemmes.
De spør etter veien til Sion, vendt mot dit går deres ansikter: «Kom, la oss holde fast ved Herren, en evig pakt som ikke skal glemmes.»
De skal spørre etter Sion med ansiktet vendt dit og si: Kom, bli med Herren i en evig pakt som aldri skal glemmes.
De vil spørre etter veien til Sion, med ansiktene vendt i dens retning, og si: Kom, la oss bli forenet med Herren i en evig pakt som vil bli husket for alltid.
They shall inquire concerning Zion with their faces thitherward, [saying], Come ye, and join yourselves to Jehovah in an everlasting covenant that shall not be forgotten.
They shall axe the waye to Sion, thyther shall they turne their faces, & come, and hange vpon the, in a couenaunt that neuer shal be broken.
They shal aske the way to Zion, with their faces thitherward, saying, Come, and let vs cleaue to the Lorde in a perpetuall couenant that shall not be forgotten.
They shall aske the way to Sion, thither shall they turne their faces, saying: Come, and we wyll cleaue to the Lorde in a couenaunt that neuer shalbe broken.
They shall ask the way to Zion with their faces thitherward, [saying], Come, and let us join ourselves to the LORD in a perpetual covenant [that] shall not be forgotten.
They shall inquire concerning Zion with their faces turned toward it, [saying], Come you, and join yourselves to Yahweh in an everlasting covenant that shall not be forgotten.
`To' Zion they ask the way, Thitherward `are' their faces: Come in, and we are joined unto Jehovah, A covenant age-during -- not forgotten.
They shall inquire concerning Zion with their faces thitherward, `saying', Come ye, and join yourselves to Jehovah in an everlasting covenant that shall not be forgotten.
They shall inquire concerning Zion with their faces thitherward, [saying], Come ye, and join yourselves to Jehovah in an everlasting covenant that shall not be forgotten.
They will be questioning about the way to Zion, with their faces turned in its direction, saying, Come, and be united to the Lord in an eternal agreement which will be kept in mind for ever.
They shall inquire concerning Zion with their faces turned toward it, [saying], Come, and join yourselves to Yahweh in an everlasting covenant that shall not be forgotten.
They will ask the way to Zion; they will turn their faces toward it. They will come and bind themselves to the LORD in a lasting covenant that will never be forgotten.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, gående og gråtende. De skal gå og søke Herren sin Gud.
6Mitt folk har vært som bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har ført dem bort på fjellene. De har gått fra fjell til haug, de har glemt sitt hvilested.
16Og det skal skje, når dere øker og vokser i landet i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Herrens paktsark; verken skal den komme i tanke, verken skal de huske den; verken skal de besøke den; heller ikke skal det gjøres mer.
17På den tid skal de kalle Jerusalem Herrens trone, og alle folkeslag skal samles til den, til Herrens navn i Jerusalem; og de skal ikke mer gå etter de onde hjertenes tanke.
18I de dager skal Judas hus gå sammen med Israels hus, og de skal komme sammen ut av landet i nord til det landet jeg har gitt deres fedre til arvelodd.
2Og mange folkeslag skal komme og si: Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan vandre på hans stier. For loven skal gå ut fra Sion og Herrens ord fra Jerusalem.
3Mange folk skal gå og si: Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan vandre på hans stier. For loven skal utgå fra Sion, og Herrens ord fra Jerusalem.
6For det skal komme en dag da vaktmennene på Efraims fjell skal rope: Stå opp, la oss dra opp til Sion, til Herren vår Gud.
6De skal gå med sine flokker og med sine hjorder for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.
21Og innbyggerne i den ene byen skal gå til den andre, og si: La oss dra og søke Herren og be for Herrens, hærskarenes Guds nåde. Jeg vil også gå.
22Og mange folk og sterke nasjoner skal komme for å søke Herren, hærskarenes Gud, i Jerusalem, og be for Herrens nåde.
31Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil inngå en ny pakt med Israels hus og med Judas hus,
17Alt dette har rammet oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke sviktet din pakt.
11Derfor skal de forløste av Herren vende tilbake, og de skal komme med jubel til Sion; evig glede skal være over deres hoder; de skal oppnå glede og fryd, og sorg og sukk skal flykte bort.
10Herren løskjøpte skal vende tilbake og komme til Sion med jubel, med evig glede over deres hoder; de skal oppnå fryd og glede, og sorg og sukk skal flykte bort.
2Likevel søker de meg daglig og gleder seg over å kjenne mine veier, som en nasjon som handlet rettferdig, og ikke forlot sin Guds lov. De ber meg om rettferdig lovgivning, de fryder seg i å nærme seg Gud.
14Vend tilbake, du frafalne barn, sier Herren; for jeg er deres herre, og jeg vil ta dere, en fra en by og to fra en slekt, og jeg vil føre dere til Sion.
21En røst ble hørt på høydene, gråt og bønnfalling fra Israels barn, fordi de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
22Vend tilbake, dere frafalne barn, og jeg vil helbrede deres frafall. Se, vi kommer til deg; for du er Herren vår Gud.
14Men Sion sier: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.
12Og de inngikk en pakt om å søke Herren, sine fedres Gud, av hele sitt hjerte og hele sin sjel.
16Og det skal skje, om de lærer nøye mitt folks veier, å sverge ved mitt navn, Herren lever, slik som de lærte mitt folk å sverge ved Baal, da skal de bygges opp blant mitt folk.
5Samle mine trofaste til meg, de som har sluttet pakt med meg ved offer.
31Å generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer, vi vil ikke komme tilbake til deg mer?
32Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt utstyr? Men mitt folk har glemt meg utallige dager.
10Syng og gled deg, datter av Sion, for se, jeg kommer og vil bo midt i blant deg, sier Herren.
11Og mange folkeslag skal slutte seg til Herren på den dagen, og de skal være mitt folk. Og jeg vil bo midt i blant deg, og du skal vite at Herren, hærskarenes Gud, har sendt meg til deg.
12Derfor skal de komme og synge på Sions høyde og strømme til Herrens godhet, for korn, og for vin, og for olje, og for ungdyrene av flokken og buskapen; deres sjel skal være som en vannrik hage, og de skal ikke sørge mer.
10De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, som nektet å høre mine ord. De har fulgt andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
5Kom, Jakobs hus, la oss vandre i Herrens lys.
8Dine vektere skal løfte opp stemmen; med stemmen sammen skal de synge: for de skal se øye mot øye når Herren vender tilbake til Sion.
5Hvorfor har dette folket i Jerusalem rent tilbake i et evig tilbakesteg? De holder fast ved sviket, de nekter å vende tilbake.
11For slik et belte klamrer seg til livet til en mann, slik har jeg lar hele Israels hus og hele Judas hus klamre seg til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, et navn, en pris og en ære. Men de ville ikke høre.
33Men dette skal være den pakt jeg inngår med Israels hus: etter de dagene, sier Herren, vil jeg legge min lov i deres indre, og skrive den på deres hjerter; og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
34Og de skal ikke lenger lære hver sin neste, og hver sin bror, og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, fra den minste til den største blandt dem, sier Herren; for jeg vil tilgi deres misgjerning, og deres synd vil jeg ikke minnes mer.
40Og jeg vil føre en evig skam over dere, og en evig vanære, som ikke skal bli glemt.
20Hvorfor glemmer du oss for alltid, hvorfor forlater du oss så lenge?
21Venn oss mot deg, Herre, så vi kan bli vendt; forny våre dager som i tidligere tider.
20Og Forløseren skal komme til Sion og til dem som vender seg bort fra overtredelse i Jakob, sier Herren.
4For slik sier Herren til Israels hus: Søk meg, så skal dere leve.
10Slik sier Herren til dette folket: De elsker å vandre bort, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning og straffe deres synder.
26Jeg vil inngå en fredspakt med dem, en evig pakt skal det være med dem. Jeg vil gi dem et bosted og mangfoldiggjøre dem, og jeg vil sette min helligdom midt iblant dem for alltid.
5For alle folkene vil vandre hver i sin guds navn, men vi vil vandre i Herren, vår Guds navn, for evig og alltid.
10Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd vi har gjort mot Herren vår Gud?
60Likevel vil jeg huske min pakt med deg i din ungdoms dager, og jeg vil opprette for deg en evig pakt.
6Herren sa da til meg: Forkynn alle disse ordene i Judas byer og på Jerusalems gater, og si: Hør ordene i denne pakten og gjør dem.
20Forkynn dette i Jakobs hus, og kunngjør det i Juda, og si:
25Og de skal si, Fordi de har forlatt pakken med Herren, deres fedres Gud, som han inngikk med dem da han førte dem ut av landet Egypt.
20I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels misgjerning søkes etter, men ikke finnes, og Judas synder, men de skal ikke bli funnet, for jeg vil tilgi dem jeg lar bli igjen.
9Jeg vil spre dem blant folkene, og de skal huske meg i de fjerne land. De skal leve med sine barn og vende tilbake.