Jesaja 49:14

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Men Sion sier: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 40:27 : 27 Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: «Min vei er skjult for Herren, og min sak glemmes av min Gud»?
  • Jer 23:39 : 39 Derfor, se, jeg, ja, jeg vil glemme dere fullstendig, og jeg vil forlate dere, og den byen som jeg ga dere og deres fedre, og kaste dere ut av mitt åsyn.
  • Klag 5:20 : 20 Hvorfor glemmer du oss for alltid, hvorfor forlater du oss så lenge?
  • Sal 13:1 : 1 Hvor lenge, Herre, skal du glemme meg? For alltid? Hvor lenge skal du skjule ditt ansikt for meg?
  • Sal 22:1 : 1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra min frelse, og fra mine skrik?
  • Sal 31:22 : 22 For jeg sa i min hast: Jeg er avskåret fra dine øyne. Likevel hørte du min bønnskrift da jeg ropte til deg.
  • Sal 77:6-9 : 6 Jeg mintes min sang om natten; jeg grunnet i mitt eget hjerte, og min ånd gransket flittig. 7 Vil Herren forkaste for alltid? Og vil han ikke vise velvilje mer? 8 Er hans miskunnhet forsvunnet for evig? Svikter hans løfte for alle tider? 9 Har Gud glemt å være nådefull? Har han i sinne lukket for sin barmhjertighet? Sela.
  • Sal 89:38-46 : 38 Men du har kastet fra deg og avskydd; du har vært harm på din salvede. 39 Du har gjort din tjeners pakt ugyldig; du har vanhelliget hans krone ved å kaste den til jorden. 40 Du har brutt ned alle hans beskyttere; du har brakt hans festninger til ruin. 41 Alle som går forbi på veien plyndrer ham; han er til skam for sine naboer. 42 Du har opphøyet hans fienders høyre hånd; du har latt alle hans fiender glede seg. 43 Du har også vendt eggen av hans sverd, og du har ikke latt ham stå i striden. 44 Du har avsluttet hans prakt og kastet hans trone til jorden. 45 Du har forkortet hans ungdoms dager; du har dekket ham med skam. Sela. 46 Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    15«Kan en kvinne glemme sitt diebarn, så hun ikke har medlidenhet med sitt mors livs barn? Ja, de kan glemme, men jeg vil ikke glemme deg.

    16Se, jeg har tegnet deg i mine hender; dine murer er alltid foran meg.

  • 13Bryt ut i sang, dere himler, og vær glad, du jord! Rop av glede, dere fjell! For Herren har trøstet sitt folk, og sine ulykkelige viser han miskunn.

  • 14Mine slektninger har sviktet, og mine nærmeste venner har glemt meg.

  • 39Derfor, se, jeg, ja, jeg vil glemme dere fullstendig, og jeg vil forlate dere, og den byen som jeg ga dere og deres fedre, og kaste dere ut av mitt åsyn.

  • 76%

    6For HERREN har kalt deg som en forlatt kvinne, med bedrøvet ånd, og som en hustru fra ungdommen, da du ble forkastet, sier din Gud.

    7Bare for et lite øyeblikk forlot jeg deg; men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg.

  • 32Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt utstyr? Men mitt folk har glemt meg utallige dager.

  • 19For en klagende stemme høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er svært forvirrede, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.

  • 74%

    16For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi trøsteren som skulle lindre min sjel, er langt fra meg. Mine barn er øde fordi fienden har seiret.

    17Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt om Jakob at hans motstandere skal omringe ham. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem.

  • 19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men det er ingen gode ting; og for tiden for helbredelse, men se trøbbel!

  • 1Hvor lenge, Herre, skal du glemme meg? For alltid? Hvor lenge skal du skjule ditt ansikt for meg?

  • 9Har Gud glemt å være nådefull? Har han i sinne lukket for sin barmhjertighet? Sela.

  • 1Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede, og kastet ned fra himmelen til jorden Israels pryd, og husket ikke sin fotskammel på sin vredes dag!

  • 5Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la min høyre hånd miste sin ferdighet.

  • 4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, jomfruene er bedrøvede, og hun selv er bitter.

  • 19Se, ropet fra min folks datter kommer fra et land langt borte: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg vred med sine utskårne bilder og fremmede tommeidoler?

  • 20Hvorfor glemmer du oss for alltid, hvorfor forlater du oss så lenge?

  • 21Da skal du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse? Jeg har jo vært barnløs, forlatt, en fanget kvinne som er drevet hit og dit. Hvem har fostret disse opp? Se, jeg var alene; hvor har disse kommet fra?'

  • 24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og undertrykkelse?

  • 10Om min far og min mor forlater meg, tar Herren meg opp.

  • 72%

    5De skal spørre etter veien til Sion, vendt mot den med ansiktene sine. De skal si: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke skal glemmes.

    6Mitt folk har vært som bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har ført dem bort på fjellene. De har gått fra fjell til haug, de har glemt sitt hvilested.

  • 11Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt: han skjuler sitt ansikt; han vil aldri se det.

  • 15Selv om du ble forlatt og hatet, så ingen gikk igjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig pryd, en fryd for mange slekter.

  • 31For jeg har hørt en røst som av en kvinne i fødselsveer, og smerten som av en som føder sitt første barn, røsten av Sions datter som jamrer seg selv, som sprer ut hendene sine, sier: Ve meg nå! For min sjel er trøtt på grunn av morderne.

  • 9Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg vandre i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?

  • 32Hva skal man da svare nasjonens sendebud? At Herren har grunnlagt Sion, og hans folks fattige skal ta tilflukt i det.

  • 71%

    17Du har fjernet min sjel langt fra fred; jeg har glemt det gode.

    18Og jeg sa: Min styrke og mitt håp er borte fra Herren.

  • 3For Herren vil trøste Sion; Han vil trøste alle hennes øde steder og gjøre hennes ørken som Edens hage, hennes ødemark som Herrens hage; glede og fryd skal finnes i den, takk og lyden av sang.

  • 19Disse to ting har kommet over deg; hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, hungersnød og sverd; med hvem skal jeg trøste deg?

  • 8Zions datter er igjen som en hytte i en vingård, som en skur i en agurkåker, som en beleiret by.

  • 11Nå har også mange nasjoner samlet seg mot deg som sier: La henne bli besmittet, la våre øyne se på Sion.

  • 13Og har glemt Herren som skapte deg, han som spente ut himlene og grunnla jorden; og har vært redd hele dagen for den undertrykkers vrede, som om han var klar til å ødelegge? Og hvor er den undertrykkers vrede?

  • 4Derfor sier jeg: Se bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.

  • 7Jeg har forlatt mitt hus, jeg har forkastet min arv; jeg har overgitt min sjels elskede i fiendenes hånd.

  • 2Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer: Hun er forlatt i sitt land; ingen løfter henne opp.

  • 25Dette er din lodd, delen av dine målinger fra meg, sier Herren; fordi du har glemt meg og stolt på løgn.

  • 9Hennes skitt klenger i skjørtene; hun husket ikke sin siste ende. Derfor falt hun forunderlig. Hun har ingen til å trøste henne. Herre, se min elendighet, for fienden har forstørret seg.

  • 14Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke, for jeg har slått deg med fiendens slag, med en grusom tukt på grunn av din store synd, fordi dine synder har vokst.

  • 12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og betrakt om det finnes noen sorg som min sorg, som er gjort mot meg, som Herren har plaget meg med på hans vredesdag.

  • 5Hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende seg bort for å spørre hvordan det går med deg?

  • 17Alt dette har rammet oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke sviktet din pakt.

  • 1Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra min frelse, og fra mine skrik?

  • 14Herre, hvorfor forstøter du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?

  • 5For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.

  • 9Hvorfor roper du nå høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver gått bort? For smerten har grepet deg som en fødende kvinne.

  • 27Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: «Min vei er skjult for Herren, og min sak glemmes av min Gud»?