Salmenes bok 137:5

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la min høyre hånd miste sin ferdighet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Neh 1:2-4 : 2 at Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet, de som var tilbake fra fangenskapet, og om Jerusalem. 3 De sa til meg: «De som er igjen fra fangenskapet der i provinsen er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp med ild.» 4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.
  • Neh 2:2-3 : 2 Da sa kongen til meg: Hvorfor er ditt ansiktsuttrykk trist, når du ikke er syk? Dette må være sorg i hjertet. Da ble jeg svært redd. 3 Og jeg sa til kongen: Må kongen leve evig. Hvordan kan jeg unngå å være trist når byen hvor mine fedres gravsteder er, ligger øde, og portene er fortært av ild?
  • Sal 84:1-2 : 1 Hvor elskelige er dine boliger, HERRE, hærskarenes Gud! 2 Min sjel lengter, ja, den tæres etter Herrens forgårder; mitt hjerte og mitt legeme roper etter den levende Gud.
  • Sal 84:10 : 10 For en dag i dine forgårder er bedre enn tusen andre; jeg vil heller stå ved terskelen i min Guds hus enn å bo i de ondes telt.
  • Sal 102:13-14 : 13 Du skal reise deg og ha miskunn med Sion, for det er tid til å vise henne nåde; ja, tidspunktet er kommet. 14 For dine tjenere fryder seg over hennes steiner, og har medfølelse med hennes støv.
  • Sal 122:5-9 : 5 For der er troner satt for dom, troner for Davids hus. 6 Be om fred for Jerusalem: De som elsker deg, skal ha fremgang. 7 Fred være innenfor dine murer, og velstand innenfor dine palasser. 8 For mine brødre og venners skyld vil jeg nå si: Fred være i deg. 9 For Herrens, vår Guds, hus skyld vil jeg søke ditt gode.
  • Jes 62:1 : 1 For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet går frem som lyset, og hennes frelse som en brennende lampe.
  • Jes 62:6-7 : 6 På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vektere; de skal aldri tie, hverken dag eller natt. Dere som påkaller Herren, hold ikke opp. 7 Og gi ham ingen ro, før han grunnfester og gjør Jerusalem til en lovsang på jorden.
  • Jer 51:50 : 50 Dere som har rømt fra sverdet, gå av gårde, stå ikke stille: husk Herren langt borte fra, og la Jerusalem komme i deres sinn.
  • Dan 6:10-11 : 10 Da Daniel visste at skriftet var blitt undertegnet, gikk han inn i sitt hus; og med vinduene åpne i sitt kammer mot Jerusalem, bøyde han seg ned på sine knær tre ganger om dagen, og ba og takket sin Gud, som han alltid hadde gjort. 11 Da stevnet disse mennene sammen, og fant Daniel be for og be om nåde fra sin Gud.
  • Sak 11:17 : 17 Ve den udugelige hyrden som forlater flokken! Sverdet skal være mot hans arm og mot hans høyre øye; hans arm skal visne helt, og hans høyre øye skal bli helt mørklagt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    6La min tunge klebe til ganen hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke setter Jerusalem over min største glede.

    7Husk, Herre, Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: 'Riv det ned, riv det ned til grunnvollen!'.

  • 75%

    14Men Sion sier: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.

    15«Kan en kvinne glemme sitt diebarn, så hun ikke har medlidenhet med sitt mors livs barn? Ja, de kan glemme, men jeg vil ikke glemme deg.

    16Se, jeg har tegnet deg i mine hender; dine murer er alltid foran meg.

  • 73%

    9Har Gud glemt å være nådefull? Har han i sinne lukket for sin barmhjertighet? Sela.

    10Og jeg sa: Dette er min lidelse; men jeg vil minnes årene med Den Høyestes høyre hånd.

  • 4Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land?

  • 8Bli formant, Jerusalem, ellers vil min sjel vende seg fra deg; ellers vil jeg gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.

  • 20Hvis vi har glemt Guds navn eller strakt ut våre hender til en fremmed gud;

  • 109Min sjel er alltid i min hånd, men jeg glemmer ikke din lov.

  • 1Hvor lenge, Herre, skal du glemme meg? For alltid? Hvor lenge skal du skjule ditt ansikt for meg?

  • 32Kan en jomfru glemme sine smykker, eller en brud sitt utstyr? Men mitt folk har glemt meg utallige dager.

  • 20Hvorfor glemmer du oss for alltid, hvorfor forlater du oss så lenge?

  • 71%

    39Derfor, se, jeg, ja, jeg vil glemme dere fullstendig, og jeg vil forlate dere, og den byen som jeg ga dere og deres fedre, og kaste dere ut av mitt åsyn.

    40Og jeg vil føre en evig skam over dere, og en evig vanære, som ikke skal bli glemt.

  • 70%

    5Jeg minnes de dager som var før, jeg grunner på alle dine gjerninger; jeg tenker på dine henders verk.

    6Jeg strekker mine hender mot deg; min sjel tørster etter deg som et uttørket land. Sela.

  • 50Dere som har rømt fra sverdet, gå av gårde, stå ikke stille: husk Herren langt borte fra, og la Jerusalem komme i deres sinn.

  • 5Hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende seg bort for å spørre hvordan det går med deg?

  • 22La da min skulder fra skulderbladet falle, og min arm brytes fra beinet.

  • 12Reis deg, Herre; Gud, løft opp din hånd: glem ikke de ydmyke.

  • 1Ved Babylons elver satt vi og gråt når vi mintes Sion.

  • 16På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke, og la ikke dine hender synke, Sion!

  • 7Jerusalem husker i sine lidelsers dager og sin karrighet alle de herlige tingene hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så henne og lo av hennes sabbater.

  • 3Herre min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det er urett i mine hender;

  • 6Be om fred for Jerusalem: De som elsker deg, skal ha fremgang.

  • 6På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vektere; de skal aldri tie, hverken dag eller natt. Dere som påkaller Herren, hold ikke opp.

  • 17La din hånd være over mannen ved din høyre hånd, over menneskesønnen du styrket for deg selv.

  • 139Min iver har fortært meg, for mine fiender har glemt dine ord.

  • 10Selv der skal din hånd lede meg, og din høyre hånd holde meg fast.

  • 5Herren er din vokter; Herren er din skygge ved din høyre hånd.

  • 3Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.

  • 2Våre føtter står i dine porter, Jerusalem.

  • 11Hvorfor holder du din hånd tilbake, ja, din høyre hånd? Ta den ut av fanget ditt.

  • 5For at dine elskede kan bli frelst, frels med din høyre hånd og hør meg.

  • 8Herren vil fullføre det som angår meg; din miskunnhet, Herre, varer evig. Forlat ikke dine henders verk.

  • 7Kom ikke mine ungdoms synder og overtredelser i hu. Huske meg i din miskunn, for din godhets skyld, Herre.

  • 6Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.

  • 176Jeg har gått på villspor som et bortkommet får; søk din tjener, for jeg glemmer ikke dine bud.

  • 16Jeg vil fryde meg i dine forskrifter; jeg vil ikke glemme ditt ord.

  • 16Herrens høyre hånd er opphøyet; Herrens høyre hånd utfører kraftige gjerninger.

  • 16Ta en harpe, gå rundt i byen, du glemte skjøge. Spill vakkert og syng mange sanger, for at du kan bli husket.

  • 17Alt dette har rammet oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke sviktet din pakt.

  • 17Du har fjernet min sjel langt fra fred; jeg har glemt det gode.

  • 8Min sjel følger hardt etter deg, din høyre hånd oppholder meg.

  • 22Forstå dette, dere som glemmer Gud, for at jeg ikke skal rive dere i stykker uten at noen kan redde.

  • 14Mine slektninger har sviktet, og mine nærmeste venner har glemt meg.

  • 21Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg, du er min tjener. Israel, jeg vil ikke glemme deg.

  • 1En sang ved opstigelser. HERRE, husk David og alle hans lidelser.