Sefanja 3:16
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke, og la ikke dine hender synke, Sion!
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke, og la ikke dine hender synke, Sion!
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke hendene synke.
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene synke!
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine synke!
Den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion! Ikke la hendene dine synke ned.
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke; og til Sion: La ikke hendene dine synke!
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke; til Sion: La ikke hendene synke.
På den dagen skal det sies til Jerusalem: 'Frykt ikke, Sion; la ikke hendene dine synke!'
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke dine hender henge slapt.
Den dagen skal man si til Jerusalem: 'Frykt ikke'; og til Sion: 'La ikke dine hender bli trette.'
På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Og til Sion: La ikke dine hender henge slapt.
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine falle.
On that day, it will be said to Jerusalem, 'Do not be afraid, Zion; do not let your hands fall limp.'
Den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke hendene synke!
Paa den samme Dag skal siges til Jerusalem: Frygt ikke; (til) Zion: Lad dine Hænder ikke synke.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not: and to Zion, Let not thine hands be slack.
På den dagen skal det sies til Jerusalem, Frykt ikke, og til Sion, La ikke dine hender synke.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear not: and to Zion, Let not your hands be weak.
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem, «Frykt ikke, Sion. Ikke la dine hender synke.»
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke ditt hender bli slappe.
På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine synke.
Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke hendene synke.
In that day{H3117} it shall be said{H559} to Jerusalem,{H3389} Fear{H3372} thou not; O Zion,{H6726} let not thy hands{H3027} be slack.{H7503}
In that day{H3117} it shall be said{H559}{(H8735)} to Jerusalem{H3389}, Fear{H3372}{(H8799)} thou not: and to Zion{H6726}, Let not thine hands{H3027} be slack{H7503}{(H8799)}.
In that tyme it shall be sayed to Ierusalem: feare not, and to Sion: let not thine hondes be slacke,
In that day it shalbe said to Ierusalem, Feare thou not, O Zion: let not thine handes be faint.
In that time it shalbe sayde to Hierusalem, Feare not: and to Sion, Let not thyne handes be flacke:
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not: [and to] Zion, Let not thine hands be slack.
In that day, it will be said to Jerusalem, "Don't be afraid, Zion. Don't let your hands be slack."
In that day it is said to Jerusalem, `Fear not, O Zion, let not thy hands be feeble.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not; O Zion, let not thy hands be slack.
In that day it shall be said to Jerusalem, Fear thou not; O Zion, let not thy hands be slack.
In that day it will be said to Jerusalem, Have no fear: O Zion, let not your hands be feeble.
In that day, it will be said to Jerusalem, "Don't be afraid, Zion. Don't let your hands be weak."
On that day they will say to Jerusalem,“Don’t be afraid, Zion! Your hands must not be paralyzed from panic!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Israels rest skal ikke gjøre urett, og de skal ikke tale løgner, og ingen svikfull tunge skal finnes i deres munn. For de skal beite og legge seg ned, uten noen som får dem til å frykte.
14 Syng av glede, Sions datter! Rop høyt, Israel! Vær glad og juble av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!
15 Herren har fjernet dine dommer, han har drevet bort din fiende. Israels konge, Herren, er i din midte; du skal ikke mer se noe ondt.
17 Herren din Gud i din midte er mektig; han vil frelse, han vil fryde seg over deg med glede, stille i sin kjærlighet, juble over deg med sang.
3 Styrk de svake hender og gjør de vaklende knær sterke.
3 På den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg, frykt, og det harde slaveriet som du ble tvunget til å gjøre,
13 Det skal skje at som dere har vært en forbannelse blant nasjonene, Juda hus og Israel hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, men la deres hender være sterke.
9 Sion, du som bringer gode nyheter, stig opp på et høyt fjell. Jerusalem, du som bringer gode nyheter, løft din røst med styrke, løft den opp, frykt ikke. Si til Judas byer: «Se, deres Gud!»
16 Herren skal rope ut fra Sion, og hans røst skal lyde fra Jerusalem; himmelen og jorden skal skjelve, men Herren vil være sitt folks tilflukt, og en styrke for Israels barn.
17 Så skal dere vite at jeg er Herren deres Gud, som bor på Sion, mitt hellige fjell; da skal Jerusalem være hellig, og fremmede skal ikke lenger passere gjennom den.
15 slik har jeg igjen tenkt å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas hus i disse dager. Frykt ikke!
13 For jeg, Herren din Gud, vil holde din høyre hånd, som sier til deg: Frykt ikke, jeg vil hjelpe deg.
14 Frykt ikke, du Jacobs orm, og Israels menn; jeg vil hjelpe deg, sier Herren, og din forløser, Israels Hellige.
32 Han vil ennå bli stående i Nob den dagen: han vil vifte med hånden mot Sions datters berg, Jerusalems høyde.
20 Se på Sion, våre høytiders by; dine øyne skal se Jerusalem som en fredelig bolig, et telt som ikke skal flyttes; ingen av dets teltplugger skal rives opp, og ingen av dets snorer skal brytes.
13 På den dagen skal det være en stor forvirring fra Herren blant dem. De skal gripe hverandres hånd, og den ene hånd skal reise seg mot den andres hånd.
17 Men jeg vil redde deg på den dagen, sier Herren, og du skal ikke bli overgitt i hendene på de mennene du frykter.
17 Dere skal ikke trenge å kjempe i denne striden; still dere opp, stå stille, og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og vær ikke forferdet; i morgen skal dere gå ut mot dem, for Herren er med dere.
11 På den dagen skal du ikke skamme deg for alle dine gjerninger som du har syndet mot meg med, for da vil jeg ta bort fra din midte dem som fryder seg i din stolthet, og du skal ikke lenger være hovmodig på mitt hellige fjell.
21 Frykt ikke, du jord; vær glad og juble, for Herren har gjort store ting.
6 På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vektere; de skal aldri tie, hverken dag eller natt. Dere som påkaller Herren, hold ikke opp.
7 Og gi ham ingen ro, før han grunnfester og gjør Jerusalem til en lovsang på jorden.
1 Våkn opp, våkn opp; ta på deg din styrke, Sion; kle deg i dine vakre klær, Jerusalem, den hellige by: for fra nå av skal ingen uomskårne eller urene komme inn til deg.
2 Reis deg opp fra støvet; stå opp og sett deg, Jerusalem! Løs din hals fra lenkene, du fangne datter av Sion.
17 På den tid skal de kalle Jerusalem Herrens trone, og alle folkeslag skal samles til den, til Herrens navn i Jerusalem; og de skal ikke mer gå etter de onde hjertenes tanke.
9 Hans festning skal han forlate av frykt, og hans fyrster skal bli skremt bort av banneret, sier Herren, hvis ild er i Sion og hvis ovn er i Jerusalem.
10 Frykt derfor ikke, min tjener Jakob, sier Herren. La ikke Israel bli motløs, for se, jeg vil frelse deg fra det fjerne, og din ætt fra deres fangenskap. Jakob skal vende tilbake, og være rolig og trygg, og ingen skal gjøre ham redd.
9 Bryt ut i jubel, syng sammen, Jerusalems øde steder: for Herren har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.
1 For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet går frem som lyset, og hennes frelse som en brennende lampe.
11 Folk skal bo i den, og det skal ikke lenger være ødeleggelse. Jerusalem skal bli trygg.
2 Se, Gud er min frelse; jeg vil stole på ham og ikke frykte. For HERREN Gud er min styrke og min sang, han er blitt min frelse.
8 På den dagen skal Herren beskytte Jerusalems innbyggere. Selv den som er svak blant dem skal på den dagen være som David, og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem.
19 For folket skal bo i Sion ved Jerusalem. Du skal ikke gråte mer. Han vil være gjerrig for din gråt; når han hører det, vil han svare deg.
6 For det skal komme en dag da vaktmennene på Efraims fjell skal rope: Stå opp, la oss dra opp til Sion, til Herren vår Gud.
10 Syng og gled deg, datter av Sion, for se, jeg kommer og vil bo midt i blant deg, sier Herren.
10 Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke urolig, for jeg er din Gud: jeg vil styrke deg, ja, jeg vil hjelpe deg, ja, jeg vil holde deg oppe med min rettferdighets høyre hånd.
3 Og han skal si til dem: Hør, Israel! Dere nærmer dere i dag for å kjempe mot deres fiender. La ikke hjertene deres svikte; frykt ikke, og vær ikke redde eller skjelvende for dem.
17 Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt om Jakob at hans motstandere skal omringe ham. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem.
6 Rop høyt og juble, du datter av Sion, for stor er Israels Hellige midt iblant deg.
11 Nå har også mange nasjoner samlet seg mot deg som sier: La henne bli besmittet, la våre øyne se på Sion.
16 I de dager skal Juda bli frelst, og Jerusalem skal bo trygt; og dette er navnet hun skal kalles med: Herren vår rettferdighet.
7 Jeg vil gjøre den halte til en rest, og de som var spredt langt bort til et sterkt folk; og Herren skal regjere over dem på Sions fjell fra nå av og til evig tid.
1 Se, Herrens dag kommer, og byttet ditt skal deles midt iblant deg.
15 Selv om du ble forlatt og hatet, så ingen gikk igjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig pryd, en fryd for mange slekter.
24 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Frykt ikke, mitt folk som bor i Sion, for assyreren. Han skal slå deg med en stav, og løfte sin stokk mot deg, på samme måte som i Egypt.
8 For på den dagen, sier Herren, Allhærs Gud, vil jeg bryte hans åk av din nakke, og sprenge dine bånd, og fremmede skal ikke lenger gjøre tjeneste av ham.
31 For ut fra Jerusalem skal gå ut en rest, og de som unnslipper fra Sions fjell: Herren, hærskarenes brennende iver, skal gjøre dette.
15 For så sier Herren Gud, Israels Hellige: 'I omvendelse og ro skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal være deres styrke,' men dere ville ikke.
27 Men frykt ikke, du min tjener Jakob, vær ikke redd, Israel. For se, jeg skal frelse deg fra det fjerne, og din ætt fra fangenskapets land. Jakob skal vende tilbake, og være rolig og trygg, og ingen skal gjøre ham redd.
7 Derfor skal enhver hånd bli matt, og hvert menneskes hjerte skal smelte.