Sakarja 8:15
slik har jeg igjen tenkt å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas hus i disse dager. Frykt ikke!
slik har jeg igjen tenkt å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas hus i disse dager. Frykt ikke!
slik har jeg nå i disse dager bestemt å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas hus. Vær ikke redde.
slik har jeg nå vendt tilbake og besluttet i disse dagene å gjøre godt mot Jerusalem og mot Juda hus. Vær ikke redde!
Slik har jeg nå vendt tilbake og besluttet i disse dagene å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke!
slik har jeg igjen i disse dager bestemt meg for å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke!
Slik har jeg nå besluttet i disse dager å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke.
Så har jeg igjen tenkt i disse dager å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas hus: frykt ikke.
slik tenker jeg nå i disse dager å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke.
slik har jeg i disse dager vendt tilbake for å gjøre godt mot Jerusalem og Juda. Frykt ikke.
slik har jeg igjen i disse dager bestemt meg for å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas hus; frykt ikke.
Men nå har jeg igjen tenkt å gjøre godt mot Jerusalem og hus Juda. Frykt ikke.
slik har jeg igjen i disse dager bestemt meg for å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas hus; frykt ikke.
så har jeg nå igjen vendt meg til å gjøre vel mot Jerusalem og mot Judas hus. Frykt ikke!
so now I have purposed in these days to do good to Jerusalem and the house of Judah. Do not be afraid.
slik har jeg i disse dager vendt tilbake og har bestemt å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke!
saa tænker jeg igjen i disse Dage at gjøre vel imod Jerusalem og Judæ Huus; frygter ikke.
So again have I thought in these days to do well unto Jerusalem and to the house of Judah: fear ye not.
har jeg nå i disse dager tenkt å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke.
So again have I thought in these days to do good to Jerusalem and to the house of Judah: fear not.
slik har jeg igjen tenkt i disse dager å gjøre godt for Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke.
så har jeg nå vendt om, og jeg har til hensikt i disse dager å gjøre godt med Jerusalem og Judas hus — frykt ikke!
slik har jeg nå i disse dager tenkt å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke.
Slik er det også i disse dager min hensikt å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas barn: frykt ikke.
Euen so am I determed now in these dayes, for to do wel vnto the house of Iuda and Ierusalem, therfore feare ye not.
So againe haue I determined in these daies to doe well vnto Ierusalem, and to the house of Iudah: feare ye not.
Euen so am I determined now in these dayes for to do well vnto the house of Iuda & Hierusale: therfore feare ye not.
So again have I thought in these days to do well unto Jerusalem and to the house of Judah: fear ye not.
so again have I thought in these days to do good to Jerusalem and to the house of Judah. Don't be afraid.
So I have turned back, I have purposed, in these days, To do good with Jerusalem, And with the house of Judah -- fear not!
so again have I thought in these days to do good unto Jerusalem and to the house of Judah: fear ye not.
so again have I thought in these days to do good unto Jerusalem and to the house of Judah: fear ye not.
So in these days it is again my purpose to do good to Jerusalem and to the children of Judah: have no fear.
so again have I thought in these days to do good to Jerusalem and to the house of Judah. Don't be afraid.
so, to the contrary, I have planned in these days to do good to Jerusalem and Judah– do not fear!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Det skal skje at som dere har vært en forbannelse blant nasjonene, Juda hus og Israel hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, men la deres hender være sterke.
14For så sier Herren, hærskarenes Gud: Som jeg tenkte å skade dere da deres fedre vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg ombestemte meg ikke,
15Og jeg er meget vred på de folkene som lever i trygghet; for jeg var bare litt vred, og de forsterket uretten.
16Derfor, så sier Herren: Jeg har vendt tilbake til Jerusalem med barmhjertighet; mitt hus skal bygges der, sier Herren, hærskarenes Gud, og målesnoren skal strekkes ut over Jerusalem.
17Rop enda en gang og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Mine byer skal igjen få overflod av velstand, og Herren skal igjen trøste Sion og igjen utvelge Jerusalem.
11Men nå, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg ikke være som i de første dager mot dette folks rest.
1Igjen kom Herrens, hærskarenes Guds ord til meg, og sa,
16Disse er de tingene dere skal gjøre: Tal sannhet hver mann til sin nabo, utfør rettferdig dom og fred i deres porter.
17Tenk ikke ut ondskap i deres hjerter mot deres naboer, og elsk ikke falske eder. For alt dette er det jeg hater, sier Herren.
18Og Herrens, hærskarenes Guds ord kom til meg, og sa:
10For så sier Herren: Når sytti år er fullbyrdet for Babylon, vil jeg se til dere og oppfylle min gode plan for dere ved å føre dere tilbake til dette stedet.
11For jeg vet hvilke tanker jeg har for dere, sier Herren, tanker til fred og ikke til skade, for å gi dere håp og en fremtid.
16På den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke, og la ikke dine hender synke, Sion!
14Se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal oppfylle det gode ordet som jeg har talt til Israels hus og til Judas hus.
11Så gå nå og snakk til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem og si: Så sier Herren: Se, jeg utformer ondt mot dere, og planlegger en plan mot dere. Vend om fra deres onde veier, og gjør deres veier og gjerninger gode.
9Så sier Herren: Slik skal jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
9Og det skal bli for meg et gledens navn, til pris og ære blant alle jordens nasjoner, som skal høre all den gode jeg gjør for dem; og de skal frykte og skjelve for all den godhet og velstand jeg gir dem.
3Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gjør deres veier og gjerninger gode, så vil jeg la dere bo på dette stedet.
4Og dette er ordene som Herren talte om Israel og Juda.
5For så sier Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, av frykt og ikke av fred.
23Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Enda skal de bruke dette uttrykket i Judas land og i byene der, når jeg vender tilbake fangenskapet: Herren velsigne deg, du rettferdighetens bolig, og hellighetens fjell.
5Og Judas ledere skal si i sitt hjerte: Jerusalems innbyggere er min styrke i Herren, hærskarenes Gud.
18Gjør vel i din velvilje mot Sion; bygg Jerusalems murer opp igjen.
17På den tid skal de kalle Jerusalem Herrens trone, og alle folkeslag skal samles til den, til Herrens navn i Jerusalem; og de skal ikke mer gå etter de onde hjertenes tanke.
6Så sier Herren, hærskarenes Gud: Om det virker underlig i øynene på dette folks rest i de dagene, skal det da også virke underlig i mine øyne? sier Herren, hærskarenes Gud.
15For se, jeg vil kalle alle kongedømmets familier fra nord, sier Herren; og de skal komme, og de skal sette hver sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle dens murer rundt omkring, og mot alle byene i Juda.
6Herren sa da til meg: Forkynn alle disse ordene i Judas byer og på Jerusalems gater, og si: Hør ordene i denne pakten og gjør dem.
8Frykt ikke for dem, for jeg er med deg for å redde deg, sier Herren.
5Så sier nå Herrens, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!
3Så sier Herren: Jeg har vendt tilbake til Sion, og jeg vil bo midt i Jerusalem. Og Jerusalem skal kalles sannhetens by, og Herrens, hærskarenes Guds fjell, det hellige fjell.
4Så sier Herren, hærskarenes Gud: Det skal igjen bo gamle menn og kvinner i Jerusalems gater, hver med sin stav i hånden på grunn av høy alder.
8Bli formant, Jerusalem, ellers vil min sjel vende seg fra deg; ellers vil jeg gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
21Frykt ikke, du jord; vær glad og juble, for Herren har gjort store ting.
14Å Jerusalem, rens hjertet ditt fra ondskap, for at du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker være hos deg?
12Kall ikke det en sammensvergelse som dette folket kaller en sammensvergelse. Frykt ikke det de frykter, og bli ikke skremt.
13Herren, Hærskarenes Gud, skal dere hellige; la ham være deres frykt, og la ham være deres redsel.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!
20Så sier Herren, hærskarenes Gud: Det skal igjen komme folk og innbyggere fra mange byer.
21Sannelig, slik sier hærskarenes Herre, Israels Gud, angående karene som er igjen i Herrens hus og i kongen av Judas hus og i Jerusalem:
8Hvis det folket, som jeg har uttalt dette mot, vender seg bort fra sin ondskap, vil jeg angre det onde jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
10«Hvis dere fortsatt blir værende i dette landet, vil jeg bygge dere opp og ikke rive ned; og jeg vil plante dere og ikke røske dere opp; for jeg angrer det onde som jeg har gjort mot dere.
11Frykt ikke for babylonerkongen, som dere frykter; frykt ikke for ham, sier Herren, for jeg er med dere for å frelse dere og redde dere fra hans hånd.
7Jeg sa: Sannelig, du vil frykte meg, du vil ta imot formaning, så din bolig ikke skal bli utryddet, til tross for all min tukting. Men de sto tidlig opp og ødela alle sine gjerninger.
9Og jeg sa videre: "Det dere gjør, er ikke godt. Skulle dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå vanæren fra våre hedenske fiender?"
5I henhold til ordet som jeg gjorde en pakt med dere da dere kom ut av Egypt, slik at min Ånd forblir blant dere; frykt ikke.
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: La deres hender være sterke, dere som hører disse ordene i disse dager fra profetenes munn, de som var da grunnvollen til Herrens, hærskarenes Guds hus ble lagt, for at tempelet skulle bygges.
17Men jeg vil redde deg på den dagen, sier Herren, og du skal ikke bli overgitt i hendene på de mennene du frykter.
29Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, og vær ikke redde for dem.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.
3For så sier Herren til mennene i Juda og Jerusalem: Bryt opp den ubrukte marken, og så ikke blant torner.