Slik lød ordet fra Herren over hærskarene:

Da kom ordet fra Herren over hærskarene og lød:

Så sier Herren over hærskarene: Jeg brenner av sterk iver for Sion; med stor harme er jeg nidkjær for henne.

Så sier Herren over hærskarene: Jeg er brennende nidkjær for Sion, ja, med stor harme er jeg nidkjær for henne.

Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion og vil bo midt i Jerusalem. Jerusalem skal kalles Sannhetens by, og fjellet til Herren over hærskarene skal kalles det hellige fjellet.

Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion og vil bo midt i Jerusalem. Jerusalem skal kalles den trofaste byen, og Herrens fjell, Herren over hærskarene, det hellige fjellet.

Så sier Herren over hærskarene: Ennå skal gamle menn og gamle kvinner sitte på Jerusalems torg, hver med staven i hånden fordi de er så gamle.

Så sier Herren over hærskarene: Gamle menn og gamle kvinner skal igjen sitte på Jerusalems gater, hver med staven i hånden fordi de er høyt oppe i årene.

Byens torg skal fylles av gutter og jenter som leker på torgene der.

Byens gater skal fylles av gutter og jenter som leker der.

Så sier Herren over hærskarene: Om dette virker utrolig i øynene på den resten av folket i de dagene, skulle det også være utrolig i mine øyne? sier Herren over hærskarene.

Så sier Herren over hærskarene: Er dette for vanskelig i øynene til resten av dette folket i de dagene, skulle det da også være for vanskelig i mine øyne? sier Herren over hærskarene.

Så sier Herren over hærskarene: Se, jeg frelser mitt folk fra øst og fra vest.

Så sier Herren over hærskarene: Se, jeg frelser mitt folk fra landet i øst og fra landet der solen går ned.

Jeg fører dem hjem, og de skal bo midt i Jerusalem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud i troskap og rettferd.

Jeg vil føre dem hjem, og de skal bo midt i Jerusalem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, i sannhet og rettferd.

Så sier Herren over hærskarene: La hendene deres være sterke, dere som i disse dagene hører disse ordene fra profetenes munn, de som talte den dagen da grunnvollen ble lagt til Herren over hærskarenes hus, tempelet, for at det skulle bygges.

Så sier Herren over hærskarene: La hendene deres bli sterke, dere som i disse dagene hører disse ordene fra profetenes munn, de som talte den dagen da Herrens hus, tempelet, ble grunnlagt for å bygges.

For før disse dagene fantes det ingen lønn for mennesket og ingen lønn for buskapen. For den som gikk ut og den som kom inn, var det ingen fred på grunn av fienden, og jeg satte alle mennesker opp mot hverandre.

For før de dagene var det ingen lønn for mennesket, og ingen lønn for buskapen. Den som gikk ut og den som kom inn, hadde ingen fred på grunn av fienden. Jeg satte alle mennesker opp mot hverandre.

Men nå er jeg ikke mot denne rest av folket som i de første dagene, sier Herren over hærskarene.

Men nå er jeg ikke som i de første dagene mot resten av dette folket, sier Herren over hærskarene.

For det skal sås fred: Vinstokken skal gi sin frukt, landet skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dugg. Alt dette vil jeg gi i arv til resten av dette folket.

For det skal sås i fred: Vintreet skal gi sin frukt, jorden skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dugg. Resten av dette folket vil jeg gi alt dette i arv.

Og det skal skje: Slik dere har vært en forbannelse blant folkene, Juda hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse. Vær ikke redde! La hendene deres være sterke.

Slik dere var en forbannelse blant folkene, Judas hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse. Frykt ikke! La hendene deres bli sterke.

For så sier Herren over hærskarene: Som jeg hadde besluttet å gjøre ondt mot dere da fedrene deres vakte min vrede, sier Herren over hærskarene, og jeg angret ikke,

For så sier Herren over hærskarene: Som jeg hadde besluttet å gjøre dere ondt da fedrene deres vakte min vrede, sier Herren over hærskarene, og jeg angret ikke.

slik har jeg nå vendt tilbake og besluttet i disse dagene å gjøre godt mot Jerusalem og mot Juda hus. Vær ikke redde!

Slik har jeg nå vendt tilbake og besluttet i disse dagene å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke!

Dette er de ordene dere skal gjøre: Tal sannhet, hver med sin neste; døm en sann og fredsskapende rett i portene deres.

Dette er det dere skal gjøre: Tal sannhet, hver til sin neste. Fatt sann og fredsskapende rett i byportene deres.

Planlegg ikke noe ondt mot hverandre i hjertet, og elsk ikke falsk ed. For alt dette hater jeg, sier Herren.

Legg ikke onde planer mot hverandre i hjertet, og elsk ikke falsk ed. For alt dette hater jeg, sier Herren.

Ordet fra Herren over hærskarene kom til meg og lød slik:

Da kom ordet fra Herren over hærskarene til meg, og det lød:

Så sier Herren over hærskarene: Fasten i den fjerde, den femte, den sjuende og den tiende måneden skal bli for Juda hus til fryd og glede og til gode høytider. Elsk sannhet og fred!

Så sier Herren over hærskarene: Fasten i den fjerde, den femte, den sjuende og den tiende måneden skal bli for Judas hus til jubel og glede og til gode høytider. Elsk sannhet og fred!

Så sier Herren over hærskarene: Ennå skal folk komme, og innbyggere fra mange byer.

Så sier Herren over hærskarene: Det skal ennå komme folk og innbyggere fra mange byer.

Innbyggere fra én by skal gå til en annen og si: La oss gå av sted for å søke Herrens velvilje og søke Herren over hærskarene. Jeg går også!

Innbyggere fra den ene byen skal gå til den andre og si: La oss gå, la oss gå for å søke Herrens velvilje og for å søke Herren over hærskarene. Jeg vil gå, jeg også.

Mange folk og mektige folkeslag skal komme for å søke Herren over hærskarene i Jerusalem og be om nåde fra Herren.

Mange folk og mektige nasjoner skal komme for å søke Herren over hærskarene i Jerusalem og for å søke hans velvilje.

Så sier Herren over hærskarene: I de dagene skal ti menn av alle språk blant folkene gripe fatt i kappefliken til en jødisk mann og si: Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.

Så sier Herren over hærskarene: I de dagene skal ti menn av alle tungemål blant folkeslagene gripe fatt i kappefliken til en jøde og si: Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.