Sefanja 3:7
Jeg sa: Sannelig, du vil frykte meg, du vil ta imot formaning, så din bolig ikke skal bli utryddet, til tross for all min tukting. Men de sto tidlig opp og ødela alle sine gjerninger.
Jeg sa: Sannelig, du vil frykte meg, du vil ta imot formaning, så din bolig ikke skal bli utryddet, til tross for all min tukting. Men de sto tidlig opp og ødela alle sine gjerninger.
Jeg sa: Sannelig, du vil frykte meg, du vil ta imot formaning, da skulle ikke deres bosted bli ødelagt, hvilken straff jeg enn ga. Men de skyndte seg og fordervet alt det de gjorde.
Jeg sa: Bare du ville frykte meg, ta imot tukt! Da skulle ikke hennes bolig bli utryddet, alt det jeg hadde fastsatt over henne. Sannelig, de sto tidlig opp og fordervet alle sine gjerninger.
Jeg sa: Bare du vil frykte meg og ta imot tilrettevisning! Da skulle ikke hennes bolig bli utryddet, alt det jeg hadde fastsatt mot henne. Likevel sto de tidlig opp og ødela alle sine gjerninger.
Jeg sa: Bare du ville frykte meg, bare du ville ta imot tukt! Da ville hennes bolig ikke bli utryddet, uansett hva jeg hjemsøkte henne for. Men de stod tidlig opp og handlet fordervelig i alle sine gjerninger.
Jeg sa: Hvis du bare ville frykte meg og ta imot straff, ville ikke din bolig blitt utryddet. Alt jeg har pålagt deg, skulle ikke komme over deg. Men de våknet tidlig og ødela alle sine synder.
Jeg sa: Sannelig, du vil frykte meg og ta imot veiledning; da skulle ikke dine hjem bli avskåret; men de fortsatte å leve i det onde i alt de gjorde.
Jeg sa: Du skal respektere meg, du skal ta til deg rettledning, så byen ikke blir utryddet, etter alt det jeg vil ha besøk av; men de har ivrig begått onde handlinger, de har ødelagt alle sine gjerninger.
Jeg sa: 'Bare frykt meg, ta imot tilrettevisning', slik at hennes bolig ikke blir ødelagt, selv etter alt det Jeg har bestemt over henne. Men de var tidlig ivrige til å begå alle sine onde gjerninger.
Jeg sa: Sannelig, du vil frykte meg, du vil motta rettledning; deres bolig skulle ikke bli avskåret, uansett hvordan jeg straffet dem. Men de skyndte seg å forderve alle sine gjerninger.
Jeg sa: 'Sikkert vil du frykte meg, du vil ta imot oppdragelse,' for at deres hjem ikke skal gå tapt, til tross for all straffen jeg påla dem. Men de sto opp tidlig og fordervet alt de foretok seg.
Jeg sa: Sannelig, du vil frykte meg, du vil motta rettledning; deres bolig skulle ikke bli avskåret, uansett hvordan jeg straffet dem. Men de skyndte seg å forderve alle sine gjerninger.
Jeg sa, 'Sannsynligvis vil du frykte meg, ta imot korreksjon.' Så skal hennes bolig ikke bli utryddet, til tross for alt jeg har besluttet mot henne; men de hastet med å forderve alle sine handlinger.
I said, ‘Surely you will fear me; you will accept discipline.’ Then her dwelling would not be destroyed, despite all that I have appointed against her. But they arose early and corrupted all their deeds.
Jeg sa: 'Bare frykt meg og tar imot formaning, så skal deres bosted ikke bli ødelagt til tross for alt jeg har straffet dem for.' Men de skyndte seg å ødelegge alle sine gjerninger.
Jeg sagde: Du skal dog frygte mig, du skal annamme Tugt, saa skulde dens Bolig ikke udryddes, efter alt det, som jeg vilde besøgt den med; (men) de have sandelig aarle gjort sig rede, de have fordærvet alle deres Handeler.
I said, Surely thou wilt fear me, thou wilt receive instruction; so their dwelling should not be cut off, howsoever I punished them: but they rose early, and corrupted all their doings.
Jeg sa, Sannelig, du vil frykte meg, du vil ta imot undervisning; da skulle deres bosted ikke blitt utryddet, uansett hvordan jeg har straffet dem: men de fordervet alle sine gjerninger tidlig.
I said, Surely you will fear me, you will receive instruction; so their dwelling should not be cut off, however I punished them: but they rose early, and corrupted all their deeds.
Jeg sa: «Bare frykt meg. Ta imot rettledning, så hennes bosted ikke skal bli utryddet, i samsvar med alt jeg har bestemt for henne.» Men de sto tidlig opp og ødela alle sine handlinger.
Jeg sa: Frykt meg bare, ta imot rettledning, da skal hennes bolig ikke bli ødelagt, alt det jeg har bestemt for henne. Men de reiste seg tidlig, de har fordervet alle sine gjerninger.
Jeg sa: Frykt bare meg; ta imot korreksjon; så skal hennes bolig ikke bli ødelagt, i henhold til alt jeg har bestemt angående henne. Men de sto tidlig opp og fordervet alt de gjorde.
Jeg sa, Sikkert vil du frykte meg og akseptere min tukt, så det jeg har besluttet ikke skal gå henne hus forbi: men de sto tidlig opp og gjorde alt sitt verk ondt.
I sayde vnto them: O feare me, and be cotent to be refourmed. That their dwellinge shulde not be destroyed, and that there shulde happen vnto them none of these thinges, wherwith I shal vyset the. But neuertheles they stonde vp early, to folowe the filthynes of their owne ymaginacions.
I said, Surely thou wilt feare me: thou wilt receiue instruction: so their dwelling shoulde not be destroyed howsoeuer I visited them, but they rose earely and corrupted all their workes.
I sayde vnto them, O feare me, and be content to be refourmed, so their dwelling shoulde not be destroyed howe soeuer I visited them: But neuerthelesse, they rose vp early, and corrupted all their workes.
I said, Surely thou wilt fear me, thou wilt receive instruction; so their dwelling should not be cut off, howsoever I punished them: but they rose early, [and] corrupted all their doings.
I said, "Just fear me. Receive correction, so that her dwelling won't be cut off, according to all that I have appointed concerning her." But they rose early and corrupted all their doings.
I have said: Only, ye do fear Me, Ye do accept instruction, And her habitation is not cut off, All that I have appointed for her, But they have risen early, They have corrupted all their doings.
I said, Only fear thou me; receive correction; so her dwelling shall not be cut off, `according to' all that I have appointed concerning her: but they rose early and corrupted all their doings.
I said, Only fear thou me; receive correction; so her dwelling shall not be cut off, [according to] all that I have appointed concerning her: but they rose early and corrupted all their doings.
I said, Certainly you will go in fear of me, and come under my training, so that whatever I may send on her may not be cut off before her eyes: but they got up early and made all their works evil.
I said, "Just fear me. Receive correction, so that her dwelling won't be cut off, according to all that I have appointed concerning her." But they rose early and corrupted all their doings.
I thought,‘Certainly you will respect me! Now you will accept correction!’ If she had done so, her home would not be destroyed by all the punishments I have threatened. But they eagerly sinned in everything they did.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Derfor, vent på meg, sier Herren, til den dag jeg reiser meg for byttet; for min beslutning er å samle nasjonene, for å samle rikene, for å utøse over dem min harme, hele min brennende vrede. For hele jorden skal fortæres av min sjalusibrann.
33Og de har vendt meg ryggen, og ikke ansiktet: selv om jeg lærte dem, reiste meg tidlig og lærte dem, likevel hørte de ikke for å ta instruksjon.
19Din ondskap skal straffe deg, og dine frafall skal irettesette deg. Innse derfor og lær at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren Herren, hærskarenes Gud.
16Og jeg vil uttale mine dommer over dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg og brent røkelse til andre guder, og tilbedt sine egne henders verk.
17Så du må binde opp dine kjortler, stå opp og tale til dem alt jeg befaler deg. Frykt ikke for dem, ellers vil jeg gjøre deg til skamme for dem.
7Jo flere de ble, desto mer syndet de mot meg. Derfor vil jeg gjøre deres ære om til skam.
6Jeg har utryddet nasjonene, deres tårn er ødelagt. Jeg har lagt deres gater øde, slik at ingen går der; deres byer er ødelagt, uten mennesker, uten innbyggere.
12Så sier Herren: Selv om de er stille og også mange, skal de likevel bli kuttet ned når han drar forbi. Selv om jeg har plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. For selv om jeg vil gjøre ende på alle de folkeslag som jeg har spredt deg blant, vil jeg ikke gjøre ende på deg. Men jeg vil tukte deg med rettferd, og jeg vil ikke la deg være helt ustraffet.
13Ve dem, for de har flyktet fra meg! Ødeleggelse over dem, for de har syndet mot meg! Selv om jeg har forløst dem, har de likevel talt løgn mot meg.
10Hvis de gjør det onde i mine øyne ved ikke å høre min røst, vil jeg angre det gode som jeg hadde sagt jeg ville gjøre for dem.
11Og jeg vil straffe verden for dens ondskap, og de ugudelige for deres misgjerninger; jeg vil få de stoltes arrogante stolthet til å opphøre, og ydmyke de grusommes hovmod.
19Fordi de ikke har hørt på mine ord, sier Herren, som jeg har sendt til dem med mine tjenere profetene, reiste meg tidlig opp og sendte dem; men dere vil ikke høre, sier Herren.
9Skal jeg ikke rette oppmerksomhet mot dem for disse tingene, sier Herren? Skal ikke min sjel hevne seg på et sånt folk som dette?
15Det skal bli en hån og en spott, til en lærepenge og til forskrekkelse for folkene rundt, når jeg utfører dommer i deg i vrede og harme og i voldsom irettesettelse. Jeg, Herren, har talt.
14For så sier Herren, hærskarenes Gud: Som jeg tenkte å skade dere da deres fedre vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg ombestemte meg ikke,
15slik har jeg igjen tenkt å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas hus i disse dager. Frykt ikke!
17Men hvis de ikke vil høre, vil jeg fullstendig rykke opp og ødelegge det folket, sier Herren.
4Så sier Herren: For tre overtredelser av Juda, og for fire, vil jeg ikke vende straffen bort, fordi de har foraktet Herrens lov og ikke holdt hans bud; deres løgner har ført dem på avveie, etter det deres fedre har vandret etter.
7På det tidspunkt jeg taler om et folk og et rike, om å rykke det opp, å rive det ned og ødelegge det;
8Hvis det folket, som jeg har uttalt dette mot, vender seg bort fra sin ondskap, vil jeg angre det onde jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
8Nå vil jeg snart utøse min harme over deg, og fullføre min vrede over deg. Jeg vil dømme deg etter dine veier og gjengjelde deg for alle dine avskyeligheter.
15Selv om jeg har tuktet dem og styrket deres armer, tenker de ut ondskap mot meg.
3Kanskje de vil høre og vende om, hver fra sin onde vei, så jeg kan angre på det onde jeg har tenkt å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.
7Men dere har ikke lyttet til meg, sier Herren, for at dere ikke skulle bringe meg vrede med deres henders verk, til skade for dere selv.
27Hvis jeg ikke fryktet fiendens vrede, at deres motstandere skulle fordreie det, og si: Vår hånd har seiret, og Herren har ikke gjort alt dette.
15Jeg sendte alle mine tjenere, profetene, tidlig og ofte til dere og sa: Vend dere nå fra deres onde vei og gjør deres handlinger gode, og følg ikke andre guder for å tjene dem. Da kan dere bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere lyttet ikke og hellet ikke deres øre til meg.
14Men jeg vil straffe dere etter frukten av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil sette ild til skogen deres, og den skal fortære alt rundt omkring den.
29Hvorfor vil dere strid med meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Herren.
30Til ingen nytte har jeg slått dine barn; de har ikke tatt til rettelse. Deres egne sverd har fortært deres profeter som en ødeleggende løve.
3Derfor sier Herren: Se, jeg tenker ut en ulykke mot denne slekt, en som dere ikke kan riste av nakken; dere skal ikke gå stolt, for det er en ond tid.
31Og jeg vil utøse min indignasjon over deg, jeg vil blåse mot deg i min vredes ild, og overgi deg i hendene til hensynsløse menn, dyktige til å ødelegge.
13Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg har talt til dere, tidlig og sent, men dere hørte ikke; og jeg kalte på dere, men dere svarte ikke;
10Fra den dagen til nå har de ikke vært ydmyke, de har ikke fryktet meg, og de har ikke fulgt min lov og mine vedtekter som jeg ga for dere og deres fedre.
9Skal jeg ikke straffe for dette? sier Herren: og skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
23Og hvis dere ikke lar dere formane av alt dette, men fortsetter å handle fiendtlig mot meg,
24Herre, rett meg, men med lov, ikke i din vrede, for at du ikke skal ødelegge meg.
6Du har forlatt meg, sier Herren. Du har gått baklengs. Derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å angre.
29Skal jeg ikke straffe for dette? sier Herren: skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
8Bli formant, Jerusalem, ellers vil min sjel vende seg fra deg; ellers vil jeg gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
21Men barna gjorde opprør mot meg; de fulgte ikke mine forskrifter og holdt ikke mine lover for å gjøre dem – den som gjør dem, skal leve ved dem; de vanhelliget mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem i ørkenen.
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg, og har sverget ved dem som ikke er guder; når jeg hadde mettet dem, begikk de ekteskapsbrudd, og samlet seg i skjøgernes hus.
17Jeg slo dere med svie, med mugg og med hagl i alle arbeider fra deres hender, men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele familien som jeg førte opp fra landet Egypt, og sa:
2Bare dere har jeg kjent blant alle jordens familier. Derfor vil jeg straffe dere for alle deres misgjerninger.
18Og hvis dere heller ikke etter alt dette vil lytte til meg, da vil jeg straffe dere sju ganger mer for deres synder.
11Jeg har omveltet noen av dere, som Gud omveltet Sodoma og Gomorra, og dere var som et ildmerke raket ut av brannen: men dere har ikke vendt tilbake til meg, sier Herren.
31Derfor har jeg utøst min vrede over dem; jeg har fortært dem med ilden av min harme: deres egen vei har jeg gitt tilbake på deres hoder, sier Herren Gud.
19Hør, jord: Se, jeg vil bringe ulykke over dette folket, frukten av deres tanker, fordi de ikke har lyttet til mine ord og min lov, men forkastet den.
13Derfor sier Herren: Fordi dette folket nærmer seg meg med munnen og ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg, og deres frykt for meg er tillært av menneskers bud,