Jeremia 51:50
Dere som har rømt fra sverdet, gå av gårde, stå ikke stille: husk Herren langt borte fra, og la Jerusalem komme i deres sinn.
Dere som har rømt fra sverdet, gå av gårde, stå ikke stille: husk Herren langt borte fra, og la Jerusalem komme i deres sinn.
Dere som har sluppet unna sverdet, dra av sted, stå ikke stille! Husk Herren i det fjerne, og la Jerusalem komme dere i hu.
Dere som har sluppet unna sverdet, gå av sted, stans ikke! Husk Herren på lang avstand, og la Jerusalem stige opp i hjertet deres.
Dere som har sluppet unna sverdet, gå av sted og bli ikke stående! Husk Herren i det fjerne, og la Jerusalem stige dere på hjertet.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå ikke, stå ikke stille. Husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme i deres tanker.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå bort, stå ikke stille; husk HERREN langt borte, og la Jerusalem komme i tankene deres.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille, husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme opp i deres hjerter.
De som unnslapp sverdet, la dere ikke bli stående. Husk Herren fra det fjerne og la Jerusalem komme inn i hjertet.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille: husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme inn i deres sinn.
Dere som har unnsluppet sverdet, flytt dere, stå ikke stille; husk HERREN på avstand, og la Jerusalem stige opp i deres tanker.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille: husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme inn i deres sinn.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra av sted og ikke bli stående! Husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme opp i hjertet deres.
You who have escaped the sword, go! Do not linger. Remember the Lord from afar, and let Jerusalem come to your mind.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå, stå ikke stille, husk Herren fra fjernt, og la Jerusalem komme på deres hjerter.
I, som ere undkomne fra Sværd, drager bort, staaer ikke (stille), kommer Herren ihu langt fra, og lader Jerusalem opkomme i eders Hjerte.
Ye that have escaped the sword, go away, stand not still: remember the LORD afar off, and let usalem come into your mind.
Dere som har sluppet unna sverdet, dra bort, stå ikke stille; husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme i deres tanker.
You who have escaped the sword, go away, do not stand still; remember the LORD afar off, and let Jerusalem come into your mind.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå bort, stå ikke stille; husk Herren fra fjern, og la Jerusalem komme i minnet deres.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå, stå ikke, husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme opp i hjertet ditt.
Dere som har sluppet unna sverdet, gå, bli ikke stående; husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme inn i deres tanker.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå, vent ikke; ha Herren i minne når dere er langt borte, og behold Jerusalem i sinnet.
Ye that have escaped{H6405} the sword,{H2719} go{H1980} ye, stand not still;{H5975} remember{H2142} Jehovah{H3068} from afar,{H7350} and let Jerusalem{H3389} come{H5927} into your mind.{H3824}
Ye that have escaped{H6405} the sword{H2719}, go away{H1980}{(H8798)}, stand not still{H5975}{(H8799)}: remember{H2142}{(H8798)} the LORD{H3068} afar off{H7350}, and let Jerusalem{H3389} come{H5927}{(H8799)} into your mind{H3824}.
Ye that haue escaped the swearde, haist you, stode not still, remembre the LORDE afarre of: and thinke vpon Ierusalem,
Ye that haue escaped the sworde, goe away, stand not still: remember the Lord a farre of, and let Ierusalem come into your minde.
Ye that haue escaped the sworde, haste you, stande not styl, remember the Lord a farre of, and thynke vpon Hierusalem.
Ye that have escaped the sword, go away, stand not still: remember the LORD afar off, and let Jerusalem come into your mind.
You who have escaped the sword, go you, don't stand still; remember Yahweh from afar, and let Jerusalem come into your mind.
Ye escaped of the sword, go on, stand not, Remember ye from afar Jehovah, And let Jerusalem come up on your heart.
Ye that have escaped the sword, go ye, stand not still; remember Jehovah from afar, and let Jerusalem come into your mind.
Ye that have escaped the sword, go ye, stand not still; remember Jehovah from afar, and let Jerusalem come into your mind.
You who have got away safe from the sword, go, waiting for nothing; have the Lord in memory when you are far away, and keep Jerusalem in mind.
You who have escaped the sword, go, don't stand still; remember Yahweh from afar, and let Jerusalem come into your mind.
You who have escaped the sword, go, do not delay. Remember the LORD in a faraway land. Think about Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Lyden av de som flykter og de som slipper unna fra Babylon for å forkynne i Sion Herrens vår Guds hevn, hevnen for hans tempel.
29 Samle bueskytterne mot Babylon, alle som spenner buen, beleir henne fra alle kanter; la ingen unnslippe. Gjengjeld henne etter hennes gjerninger; slik hun har gjort, gjør mot henne, for hun har vært stolt mot Herren, Israels Hellige.
45 Mitt folk, gå ut av hennes midte, og unnslipp hver mann sin sjel fra Herrens voldsomme vrede.
6 Flykt fra Babylons midte, og redd hver eneste sjel! La dere ikke skjære ned i hennes synd; for dette er Herrens hevns tid, og han vil gjengjelde henne.
31 For ut fra Jerusalem skal gå ut en rest, og de som unnslipper fra Sions fjell: Herren, hærskarenes brennende iver, skal gjøre dette.
51 Vi er skamfulle, fordi vi har hørt vanæren: skam har dekket våre ansikter, fordi fremmede har kommet inn i Herrens hushrines helligdom.
6 Hør, hør, kom frem og flykt fra landet i nord, sier Herren, for jeg har spredt dere som de fire vindene under himmelen, sier Herren.
7 Befri deg selv, Sion, som bor hos Babylons datter.
49 Som Babylon har forårsaket Israels drepte å falle, slik skal de drepte av hele jorden falle i Babylon.
16 Kapp av såmannen fra Babylon, den som håndterer sigden i høsttiden: på grunn av det undertrykkende sverd skal de hver og en vende hjem til sitt folk, og de skal flykte hver til sitt eget land.
32 For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og de som unnslipper fra Sions fjell. Herrens hærskare vil gjøre dette.
25 Gå ikke ut på marken, og vandre ikke på veien; for fiendens sverd og frykt er rundt omkring.
8 Bli formant, Jerusalem, ellers vil min sjel vende seg fra deg; ellers vil jeg gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
20 Hør derfor Herrens ord, alle dere som er bortført, som jeg har sendt fra Jerusalem til Babylon.
8 Flykt ut av Babylons midte, dra bort fra kaldeernes land, og vær som bukker foran flokkene.
17 Våkn opp, våkn opp, reis deg, Jerusalem, du som har drukket fra Herrens hånd hans vredes kopp; du som har tømt den skjelvingskopp til bunns.
8 Men jeg vil la en rest bli igjen, slik at dere har noen som skal slippe unna sverdet blant nasjonene, når dere blir spredt blant landene.
9 Og de av dere som unnslipper, skal huske meg blant folkene hvor de blir bortført, fordi jeg er knust over deres horehjerte, som har vendt seg bort fra meg, og deres øyne, som følger etter deres avguder. Og de skal avsky seg selv for det onde som de har gjort i alle deres avskyeligheter.
15 For de flyktet fra sverdene, fra sverdet som er trukket, og fra den bøyde bue, og fra tyngden av krig.
16 Men de som slipper unna av dem, skal unnslippe, og de skal være på fjellene som dalens duer, alle syttende, hver for sin egen synd.
14 Heller ikke burde du ha stått ved veikrysset, for å kutte av de flyktende; heller ikke burde du ha overgitt de overlevende på nødens dag.
30 Flykt, kom langt vekk, bo dypt, dere innbyggere av Hasor, sier Herren; for Nebukadnesar, Babels konge, har tatt råd imot deg, og har planlagt noe mot deg.
5 Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la min høyre hånd miste sin ferdighet.
6 La min tunge klebe til ganen hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke setter Jerusalem over min største glede.
7 Husk, Herre, Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: 'Riv det ned, riv det ned til grunnvollen!'.
2 Reis deg opp fra støvet; stå opp og sett deg, Jerusalem! Løs din hals fra lenkene, du fangne datter av Sion.
6 Vend om til ham som Israels barn har falt dypt bort fra.
17 Samle dine eiendeler ut fra landet, du som bor i festningen.
15 nå derfor, hør Herrens ord, dere rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere helt og fullt setter ansiktet mot å dra til Egypt og bosette dere der,
14 Den fangne i eksil skynder seg for å bli løslatt, og at han ikke skal dø i gropen, heller ikke at hans brød skal svikte.
14 Å Jerusalem, rens hjertet ditt fra ondskap, for at du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker være hos deg?
6 Flykt, redd livene deres og vær som busken i ørkenen.
20 Gå ut fra Babylon, flykt fra kaldeerne; med glede skal dere fortelle dette, gjør det kjent, til jordens ende; si: 'Herren har gjenløst sin tjener Jakob.'
16 Han har fått mange til å snuble, ja, én falt over en annen: De sa: Reis dere og la oss vende tilbake til vårt eget folk, og til vårt fødeland, fra det undertrykkende sverdet.
14 Og det skal være som en jaget hjort, og som en flokk uten samler: hver mann skal vende seg til sitt eget folk, og hver og en skal flykte til sitt eget land.
2 Og hvis de spør deg: Hvor skal vi gå? Skal du si dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.
2 Du som er full av uro, en by full av tumult, en by av glede; dine falne menn er ikke drept med sverd, de er ikke døde i kamp.
3 Alle dine herskere har flyktet sammen, de er bundet av bueskyttere; alle som finnes i deg, er bundet sammen, de har flyktet langt bort.
31 Madmena er i oppløsning; innbyggerne av Gebim flykter.
5 Hvorfor ser jeg dem vettskremte, vende om og trekke seg tilbake? Deres mektige er blitt slått og flykter uten å vende seg: frykt omringer dem, sier Herren.
16 La nasjonene høre det! Se, forkynn mot Jerusalem, at vaktposter kommer fra et fjernt land, og roper mot byene i Juda.
5 Hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende seg bort for å spørre hvordan det går med deg?
11 På den dagen da du sto på den andre siden, på den dagen da fremmede førte bort hans styrker, og fremmede gikk inn i hans porter og kastet lodd over Jerusalem, var du også som en av dem.
6 På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vektere; de skal aldri tie, hverken dag eller natt. Dere som påkaller Herren, hold ikke opp.
2 Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen skal dø ved sverd, sult og pest. Men den som går ut til kaldeerne skal leve; han skal berge sitt liv som et bytte og få leve.
10 Vær i smerte og fød, Sions datter, som en fødende kvinne. For nå skal du dra ut av byen og bo på marken, og du skal dra til Babylon; der skal du bli reddet, der skal Herren forløse deg fra dine fienders hånd.
7 Jerusalem husker i sine lidelsers dager og sin karrighet alle de herlige tingene hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så henne og lo av hennes sabbater.
9 Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av hungersnøden og av pest; men den som går ut og gir seg over til kaldeerne, som beleirer dere, skal leve, og hans liv skal være som et bytte for ham.
16 så vit at således sier Herren om kongen som sitter på Davids trone, og om hele folket som bor i denne byen, deres brødre som ikke har dratt bort i fangenskap med dere: