Jesaja 22:2
Du som er full av uro, en by full av tumult, en by av glede; dine falne menn er ikke drept med sverd, de er ikke døde i kamp.
Du som er full av uro, en by full av tumult, en by av glede; dine falne menn er ikke drept med sverd, de er ikke døde i kamp.
Du som er full av uro, en larmende by, en glad by! Dine falne er ikke falt for sverd, ikke døde i strid.
Byen full av larm, en støyende by, en jublende by! Dine falne er ikke sverdets falne, de er ikke døde i krig.
Byen er full av skrik, en larmende by, en jublende by. Dine falne er ikke falne for sverd, og de døde ikke i krig.
Du larmfylte, støyende by, du jublende stad! Dine drepte er ikke drept med sverd og ikke falt i kamp.
Du livlige by! Dine drepte har ikke falt i strid, de er ikke døde i kamp.
Du som er full av uro, en tumultfylt by, en glad by: dine drepte menn er ikke falt for sverdet, heller ikke døde i kamp.
Du, som en gang var full av bråk, den støyende byen, den glade byen! Dine falne er ikke drept med sverd, og de døde ikke i strid.
Du er fylt av skrik, en by av oppstyr, en by av glede. Dine falne er ikke drept med sverd, og de døde er ikke falt i krig.
Du som er full av uro, en by med mye larm, en gledens by: dine falne menn er ikke drept med sverd, og de er ikke døde i strid.
Du, som er full av uro, en opprørt by, en gledens by: dine dræpte er ikke drept med sverdet, og de er ikke døde i kamp.
Du som er full av uro, en by med mye larm, en gledens by: dine falne menn er ikke drept med sverd, og de er ikke døde i strid.
Du som var full av støyende uro, en by av larm og jubel, dine døde er ikke drept med sverd, heller ikke falt i kamp.
The city is full of noise and tumult, a city of revelry. Your slain were not killed by the sword, nor did they die in battle.
Du, en by full av støy og bråk, en gledens by, dine falne er ikke slått ned med sverd, og de har ikke dødd i krig.
(du, som var) fuld af megen Brusen, du brusende Stad, du glade Stad! dine Ihjelslagne ere ikke ihjelslagne med Sværd og ikke døde i Krigen.
Thou that art full of stirs, a tumultuous city, a joyous city: thy slain men are not slain with the sword, nor dead in battle.
Du som er full av uro, en by full av larm, en gledesby: dine falne er ikke drept med sverdet, ei heller døde i kamp.
You who are full of commotion, a tumultuous city, a joyous city: your slain men are not killed with the sword, nor dead in battle.
Du som er full av rop, en støyende by, en gledens by; de drepte er ikke drept med sverd, heller ikke er de døde i kamp.
Byen er full av uro, en larmende by, en jubelby. Dine drepte er ikke drept med sverd, ei heller døde i krig.
Du som er full av rop, en kaotisk by, en gledens by; dine falne er ikke drept med sverd, heller ikke er de døde i strid.
Du, full av bråk, en by av rop, hengitt til glede; dine døde menn har ikke falt for sverdet eller mistet livet i krig.
O thou that art full of shoutings, a tumultuous city, a joyous town; thy slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
o thou citie of miracles, sedicious and wilfull? seinge, thy slayne me are nether killed wt swerde, ner deed in batel?
Thou that art full of noise, a citie full of brute, a ioyous citie: thy slaine men shall not bee slaine with sworde, nor die in battell.
Thou that art full of tumultuousnes, thou troublesome and proude citie: Thy slayne men are neither put to death with the sworde, nor dead in battayle.
Thou that art full of stirs, a tumultuous city, a joyous city: thy slain [men are] not slain with the sword, nor dead in battle.
You that are full of shouting, a tumultuous city, a joyous town; your slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
Full of stirs -- a noisy city -- an exulting city, Thy pierced are not pierced of the sword, Nor dead in battle.
O thou that art full of shoutings, a tumultuous city, a joyous town; thy slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
O thou that art full of shoutings, a tumultuous city, a joyous town; thy slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
You, who are full of loud voices, a town of outcries, given up to joy; your dead men have not been put to the sword, or come to their death in war.
You that are full of shouting, a tumultuous city, a joyous town; your slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
The noisy city is full of raucous sounds; the town is filled with revelry. Your slain were not cut down by the sword; they did not die in battle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Synsdalens byrde. Hva feiler det deg nå, at du helt har gått opp på hustakene?
6Dere har mangfoldiggjort de drepte i denne byen og fylt dens gater med de drepte.
7Derfor, så sier Herren Gud: De drepte som dere har lagt i dens midte, de er kjøttet og byen er gryten. Men jeg vil føre dere ut av dens midte.
21Ung og gammel ligger på bakken ute; mine jomfruer og unge menn er falt ved sverdet. Du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet og ikke spart.
25Hvordan er den lovpriste byen ikke blitt forlatt, gleden av min lovprisning!
26Derfor skal hennes unge menn falle i hennes gater, og alle krigsmennene skal bli avskåret den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.
2For du har gjort en by til en ruinhaug; en befestet by til en ruin: en herskapsbolig for utlendinger, slik at den ikke lenger er en by; den skal aldri bygges opp igjen.
3Derfor skal de sterke folk ære deg, de fryktinngytende nasjoners byer skal frykte deg.
25Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i krigen.
26Og hennes porter skal sørge og klage; og hun skal sitte forlatt på bakken.
3Alle dine herskere har flyktet sammen, de er bundet av bueskyttere; alle som finnes i deg, er bundet sammen, de har flyktet langt bort.
1Ve over den blodige byen! Den er full av løgn og plyndring; byttet forsvinner ikke.
17De skal løfte en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du ikke blitt ødelagt, du som ble befolket av sjøfarende, den berømte byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt på alle de som bodde der!
18Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som ligger i havet skal bli forferdet ved din avreise.
21Hvordan har den trofaste byen blitt en horkvinne! Den var full av rettferdighet; rettferdighet bodde i den, men nå mordere.
15Dette er den strålende byen som levde sorgløst, som sa i sitt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen ved siden av meg.' Hvordan er den blitt en ødemark, en hvilested for villdyr! Hver den som går forbi henne skal hvesse, og vifte med hånden.
4De drepte skal falle i kaldeernes land, og de gjennomborede på hennes gater.
29For lyden av ryttere og bueskyttere flykter hele byen. De går inn i krattskogen, og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt, og ingen mann bor i dem.
30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes stridsmenn skal bli drept på den dagen, sier Herren.
7Er dette deres gledelige by, som er bygget fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal bære henne langt bort for å bo der som fremmed.
20De skal falle blant dem som ble drept av sverdet: hun er overgitt til sverdet; dra henne bort med all hennes mangfoldighet.
5De kommer for å kjempe mot kaldeerne, men det er for å fylle dem med likene av dem jeg har slått ned i min vrede og harme, og for all den ondskapen jeg har skjult mitt ansikt for denne byen.
20Dine sønner har besvimt, de ligger i hodet av alle gatene som en villokse i et nett; de er fulle av Herrens vrede, din Guds tukt.
19Men du er kastet ut av din grav som en forhatt gren, kledd med de dødes klær, gjennomboret av sverd, som går ned til avgrunnens stener, som en uskikkelig kropp.
20Du skal ikke forenes med dem i gravferden, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Forbryteres ætt skal aldri nevnes igjen.
11Med hovenes tramping skal han tråkke ned alle dine gater: han skal drepe ditt folk med sverdet, og dine sterke festningsverk skal falle til jorden.
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen, og de skal si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
12I byen er ødeleggelse igjen, og porten er rammet av kaos.
1Han ropte også i mine ører med høy røst og sa: La dem som har ansvaret for byen komme nær, enhver med sitt ødeleggende våpen i hånden.
15Alle de som går forbi, klapper i hendene over deg; de plystrer og rister på hodet over Jerusalems datter, sier de: "Er dette byen som de kalte for fullkommen skjønnhet, gleden for hele verden?"
12Folk stønner fra byen, og sjelen til de sårede skriker ut, men Gud legger ikke galskap til dem.
19Israels herlighet er drept på dine høyder. Å, hvordan de mektige er falt!
15Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker, når massakren er utført i din midte?
32I sine klagesanger skal de ta opp en klagesang for deg, og begråte deg, og si: Hvilken by er som Tyrus, som den ødelagte i havets midte?
23Deres graver er satt i sidene av gropen, og hele hennes folk er rundt om graven hans: alle drept, falt med sverd, som spredte skrekkens redsel i de levendes land.
6Derfor, så sier Herren Gud: Ve den blodige byen, gryten som har skitne rester i seg, og hvis skum ikke har gått ut av den! Ta ut stykkene i rekkefølge; la ingen lodd falle på det.
12Ve ham som bygger en by med blod, og grunnlegger en by med urett!
8Fordi du har plyndret mange nasjoner, skal hele resten av folkene plyndre deg, på grunn av menneskeblod og for landets, byens og alle innbyggernes vold.
8Ja, sypressene gleder seg over deg, sedrene i Libanon sier: ‘Siden du falt, har ingen tømmerhugger kommet opp mot oss.’
13På mitt folks land skal det vokse torner og tistler; ja, over alle gledeshus, i den muntre byen.
8Jeg vil fylle dets fjell med deres falne menn. På dine høyder, i dalene, og i alle dine elveleier skal de som er drept med sverde falle.
25De har fått tildelt henne en seng blant de drepte, med hele hennes mangfoldighet: gravene er rundt om henne: alle uomskårne, slått med sverd, selv om de spredte sin redsel i de levendes land, har de båret sin skam med dem som går ned i graven: han er satt midt blant de drepte.
2Du menneskesønn, vil du dømme, vil du dømme den blodige byen? Fortell henne om alle hennes avskyeligheter!
15Selv om du ble forlatt og hatet, så ingen gikk igjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig pryd, en fryd for mange slekter.
9Hvorfor roper du nå høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver gått bort? For smerten har grepet deg som en fødende kvinne.
25Og det skal være bekker og strømmer av vann på hvert høyt fjell og på hver høy bakke, på den dagen da den store slakt foregår, når tårnene faller.
18Dine hyrder sover, Assyrias konge; dine mektige ligger i dvale: ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem sammen.
1Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hun har blitt som en enke. Hun var stor blant nasjonene, en fyrstinne blant provinsene, men nå er hun tvunget til å betale skatt.
2For jeg vil samle alle nasjoner mot Jerusalem til strid; byen skal bli tatt, husene plyndret og kvinnene krenket. Halvparten av byen skal gå i fangenskap, men resten av folket skal ikke bli utryddet fra byen.
7Deres land er øde, deres byer er brent med ild; deres jord, fremmede fortærer den rett foran dere, og den er lagt øde, som omvelt av fremmede.