Jesaia 23:7
Er dette deres gledelige by, som er bygget fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal bære henne langt bort for å bo der som fremmed.
Er dette deres gledelige by, som er bygget fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal bære henne langt bort for å bo der som fremmed.
Er dette deres glade by, som stammer fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal føre henne langt bort for å bo som fremmed.
Er dette den jublende byen deres, hun som har vært til fra eldgammel tid? Hennes føtter førte henne langt bort for å bo som fremmed.
Er dette deres glade by, hun som har sin opprinnelse fra eldgamle dager? Hennes egne føtter førte henne langt bort for å slå seg ned.
Er ikke dette den majestetiske byen som en gang var stor, en by kjent for sin handel og navigasjon langt utover havet?
Er dette byen som gleder seg, med sin storhet fra gamle dager? Hun skal bli båret langt bort for å bo.
Er dette deres glade by, hvis føtter har tatt den med langt bort fra dens gamle tilstand for å være fremmed?
Er dette den festlige byen, som har sin opprinnelse fra eldgamle dager, som føttene bar langt bort for å slå seg ned der?
Er dette deres glade by, hvis antikvitet stammer fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal føre henne langt bort for å være der en tid.
Er dette din gledens by, hvis opprinnelse stammer fra eldgamle tider? Hennes egne føtter skal bære henne langt bort for et opphold.
Er dette deres glade by, hvis antikvitet stammer fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal føre henne langt bort for å være der en tid.
Er dette den glade byen som hadde sin begynnelse fra eldgamle dager, hvor hennes føtter førte henne langt bort for å bo som fremmed?
Is this your jubilant city, whose origins are from days long ago, whose feet carried her to settle far away?
Er dette den glade byen i eldgamle tider, hvis føtter bar henne langt for å bo andre steder?
Er denne eders glædelige Stad? dens Fødder skulle føre den bort fra dens forrige gamle Tilstand, langt bort, til at være fremmed.
Is this your joyous city, whose antiquity is of ancient days? her own feet shall carry her afar off to sojourn.
Er dette deres glade by, hvis historie er fra eldgammel tid? Hennes egne føtter skal bære henne langt bort for å bo midlertidig.
Is this your joyous city, whose antiquity is from ancient days? her own feet shall carry her far away to sojourn.
Er dette deres glade by, hvis alder er fra eldgamle dager, hvis føtter førte henne langt av sted for å bo som fremmed?
Er dette din jublende by? Fra gamle dager er hennes antikviteter, hennes egne føtter bærer henne langt bort for å bo der.
Er dette deres glade by, som er av eldgamle dager, hvis føtter tok henne langt av sted for å bo der?
Er dette byen som var full av glede, hvis opprinnelse går langt tilbake, hvis vandringer førte henne til fjerne land?
Is this your joyous{H5947} [city], whose antiquity{H6927} is of ancient{H6924} days,{H3117} whose feet{H7272} carried{H2986} her afar off{H7350} to sojourn?{H1481}
Is this your joyous{H5947} city, whose antiquity{H6927} is of ancient{H6924} days{H3117}? her own feet{H7272} shall carry{H2986}{(H8686)} her afar off{H7350} to sojourn{H1481}{(H8800)}.
Is not that the glorious cite, which hath bene of longe antiquite? whose natyues dwellinge farre of, commende her so greatly?
Is not this that your glorious citie? her antiquitie is of ancient daies: her owne feete shall leade her afarre off to be a soiourner.
Is not this that glorious citie of yours which hath ben of olde antiquitie? her owne feete shall cary her foorth to be a soiurner into a farre countrey.
[Is] this your joyous [city], whose antiquity [is] of ancient days? her own feet shall carry her afar off to sojourn.
Is this your joyous [city], whose antiquity is of ancient days, whose feet carried her afar off to sojourn?
Is this your exulting one? From the days of old `is' her antiquity, Carry her do her own feet afar off to sojourn.
Is this your joyous `city', whose antiquity is of ancient days, whose feet carried her afar off to sojourn?
Is this your joyous [city], whose antiquity is of ancient days, whose feet carried her afar off to sojourn?
Is this the town which was full of joy, whose start goes back to times long past, whose wanderings took her into far-off countries?
Is this your joyous city, whose antiquity is of ancient days, whose feet carried her far away to travel?
Is this really your boisterous city whose origins are in the distant past, and whose feet led her to a distant land to reside?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Hvem har fattet beslutningen mot Tyrus, den kronerike byen, hvis kjøpmenn er fyrster, hvis handelsmenn er jordens æreverdige?
1 Byrden over Tyrus. Hyl, Tarshish-skip, for byen er lagt i ruiner! Det er ikke lenger noen hus, ingen inngang. Fra landet Kittim er det blitt åpenbart for dem.
2 Vær stille, øyas innbyggere, dere som kjøpmennene fra Sidon, som seilte over havet, har beriket.
3 Gjennom store vann strømmer frøet fra Sihor, elvens innhøsting, hennes inntekter; hun er en markedsplass for folkeslag.
4 Skam deg, Sidon, for havet har talt, ja, havets stolthet sier: Jeg har ikke født eller oppdratt unge menn, heller ikke oppfostret jomfruer.
5 Når de hører nyheten fra Egypt, skal de skjelve ved budskapet om Tyrus.
6 Dra over til Tarshish; hyl, øyas innbyggere.
31 De skal barbere hodet fullstendig for deg, binde seg med sekkelerret, og gråte for deg med bitter sjel og bitter klage.
32 I sine klagesanger skal de ta opp en klagesang for deg, og begråte deg, og si: Hvilken by er som Tyrus, som den ødelagte i havets midte?
33 Når dine varer gikk ut fra havene, mettet du mange folk; du beriket jordens konger med mengden av din rikdom og dine handelsvarer.
12 Han sa: Du skal ikke lenger glede deg, undertrykte jomfru, Sidons datter. Reis deg, dra over til Kittim; der også vil du ikke finne hvile.
13 Se på kaldeernes land, folket som ikke var til. Assyria grunnla det for dem som bor i ørkenen; de reiste dens tårn, de oppførte dens palasser og førte det til ruin.
14 Hyl, Tarshish-skip, for deres styrke er lagt i ruiner.
15 Det skal skje på den dagen at Tyrus skal bli glemt i sytti år, like lenge som en konge regerer. Etter sytti år skal Tyrus synge som en skjøge.
16 Ta en harpe, gå rundt i byen, du glemte skjøge. Spill vakkert og syng mange sanger, for at du kan bli husket.
17 Det skal skje etter sytti år at Herren vil vende sitt blikk mot Tyrus, og hun skal vende tilbake til sin betaling og drive utukt med alle jordens kongeriker.
18 Men hennes fortjeneste og hennes betaling skal være hellig for Herren. Den skal ikke bli spart eller lagret opp, for hennes fortjeneste skal være for dem som bor foran Herrens ansikt, til å spise med velbehag og til varig bekledning.
17 De skal løfte en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du ikke blitt ødelagt, du som ble befolket av sjøfarende, den berømte byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt på alle de som bodde der!
18 Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som ligger i havet skal bli forferdet ved din avreise.
15 Dette er den strålende byen som levde sorgløst, som sa i sitt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen ved siden av meg.' Hvordan er den blitt en ødemark, en hvilested for villdyr! Hver den som går forbi henne skal hvesse, og vifte med hånden.
3 Tyros bygde seg en festning og samlet sølv som støv, og fint gull som gjørme i gatene.
4 Se, Herren vil kaste henne ut, og han vil slå hennes makt i havet, og hun skal fortæres av ild.
2 Du, menneskesønn, start en klagesang over Tyrus;
3 og si til Tyrus, du som ligger ved inngangene til havet, du som er en kjøpmann for mange øyer: Så sier Herren Gud: Å, Tyrus, du har sagt: Jeg er en fullkommen skjønnhet.
4 Dine grenser er i havets midte, dine byggmestre har fullendt din skjønnhet.
25 Tarsis skip sang om deg i ditt marked; du ble fylt og ble gjort meget herlig midt i havet.
8 Innbyggerne fra Sidon og Arvad var dine sjøfolk; dine vise menn, Tyrus, som var i deg, de var dine styrmenn.
9 De gamle fra Gebal og deres vise menn var i deg som dine skipstømmermenn; alle havets skip med deres sjømenn var hos deg for å handle med dine varer.
25 Hvordan er den lovpriste byen ikke blitt forlatt, gleden av min lovprisning!
1 Synsdalens byrde. Hva feiler det deg nå, at du helt har gått opp på hustakene?
2 Du som er full av uro, en by full av tumult, en by av glede; dine falne menn er ikke drept med sverd, de er ikke døde i kamp.
26 Og hennes porter skal sørge og klage; og hun skal sitte forlatt på bakken.
2 Menneskesønn, fordi Tyrus har sagt mot Jerusalem: Aha, hun er brutt, hun som var folkens port: hun er vendt til meg: jeg skal bli fylt, nå som hun er lagt øde.
10 Reis gjennom landet som en elv, Tarshishs datter, for det er ikke lenger noen styrke.
1 Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hun har blitt som en enke. Hun var stor blant nasjonene, en fyrstinne blant provinsene, men nå er hun tvunget til å betale skatt.
15 Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker, når massakren er utført i din midte?
12 Tarshish var din kjøpmann på grunn av mengden av all slags rikdom; med sølv, jern, tinn og bly handlet de i dine markeder.
8 Mange folkeslag skal gå forbi denne byen, og de skal si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
15 Alle de som går forbi, klapper i hendene over deg; de plystrer og rister på hodet over Jerusalems datter, sier de: "Er dette byen som de kalte for fullkommen skjønnhet, gleden for hele verden?"
2 For du har gjort en by til en ruinhaug; en befestet by til en ruin: en herskapsbolig for utlendinger, slik at den ikke lenger er en by; den skal aldri bygges opp igjen.
7 Jerusalem husker i sine lidelsers dager og sin karrighet alle de herlige tingene hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så henne og lo av hennes sabbater.
4 Ja, hva har dere med meg å gjøre, Tyrus og Sidon, og alle Filistéernes kyster? Vil dere gi meg en gjengjeldelse? Hvis dere gjengjelder meg, vil jeg raskt og snart gi deres gjengjeldelse tilbake på deres egne hoder.
5 For dere har tatt mitt sølv og mitt gull, og ført mine dyrebare ting inn i deres templer.
27 Din rikdom, dine markeder, dine handelsvarer, dine sjømenn, og dine styrmenn, dine reparatører, og de som handler med dine varer, og alle dine menn av krig, som er i deg, og hele ditt selskap som er midt i deg, skal falle i havets midte på dagen for ditt sammenbrudd.
9 For øyene skal vente på meg, og Tarsis' skip først, for å bringe dine sønner fra det fjerne, deres sølv og deres gull med dem, til Herrens navn din Gud, og til Israels Hellige, for han har herliggjort deg.
4 De skal ødelegge Tyros' murer og bryte ned hennes tårn: jeg vil også skrape bort hennes støv og gjøre henne lik toppen av en klippe.
22 Og alle kongene i Tyrus, alle kongene i Sidon, og kongene på øyene som er hinsides havet;
1 Ve over den skitne og forurensede, over den undertrykkende byen!
5 Hennes motstandere har blitt herrer, hennes fiender lever i fred. For Herren har plaget henne på grunn av de mange overtredelsene hennes. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
7 Og det skal skje at alle som ser på deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde. Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere til deg?