Jesaia 23:10
Reis gjennom landet som en elv, Tarshishs datter, for det er ikke lenger noen styrke.
Reis gjennom landet som en elv, Tarshishs datter, for det er ikke lenger noen styrke.
Far gjennom ditt land som en elv, du Tarsis’ datter; det er ikke lenger noen demning.
Dra fritt omkring i landet ditt som Nilen, Tarsis-datter! Det finnes ikke lenger noen bånd.
Dra gjennom ditt land som Nilen, Tarsis-datter; det er ikke lenger noe som holder deg tilbake.
Gå bort fra landet ditt, datter av Tarshish, som om ingenting kan stoppe deg; du er som en sjel uten bånd.
Gå gjennom landet ditt som en elv, O datter av Tarshis; det finnes ikke styrke mer.
Reis deg gjennom landet ditt som en elv, du Tarsis' datter! Det er ikke lenger noe bånd.
Flakk gjennom ditt land som Nilen, du Tarsis-datter, det er ikke lenger noen bøyle.
Gå igjennom landet ditt som en elv, datter av Tarsis: det er ikke mer kraft.
Dra gjennom ditt land som en elv, du datter av Tarshish, for din styrke er oppbrukt.
Gå igjennom landet ditt som en elv, datter av Tarsis: det er ikke mer kraft.
Overstrøm landet ditt som Nilen, du datter av Tarsis, for det er ingen mer havn som binder.
Overflow your land like the Nile, O daughter of Tarshish; there is no longer any harbor restraining you.
Flykt til ditt eget land som Nilen, du Tarsis' datter. Det finnes ikke lenger noen seier.
Far igjennem dit Land, som en Strøm, du Tharsis Datter! (der er) intet Bælte ydermere.
Pass through thy land as a river, O daughter of Tarshish: there is no more strength.
Gå gjennom landet ditt som en elv, du Tarsis' datter: det finnes ikke mer styrke.
Flow through your land like a river, O daughter of Tarshish: there is no more restraint.
Gå gjennom ditt land som Nilen, datter av Tarsis; det er ikke lenger noen hindring.
Gå gjennom ditt land som en bekk, datter av Tarsis, det er ikke lenger noe belte.
Gjennomreis ditt land som Nilen, du datter av Tarsis; det er ikke lenger noen hindring.
La landet ditt bearbeides med plog, Tarshish datter; det er ikke lenger noen havn.
Pass{H5674} through thy land{H776} as the Nile,{H2975} O daughter{H1323} of Tarshish;{H8659} there is no restraint{H4206} any more.
Pass{H5674}{(H8798)} through thy land{H776} as a river{H2975}, O daughter{H1323} of Tarshish{H8659}: there is no more strength{H4206}.
Go thorow thy londe (o thou doughter of the see) as men go ouer the water, and there is not a gyrdle more.
Passe through thy lande like a flood to the daughter of Tarshish: there is no more strength.
Get thee out of thy lande like a fludde vnto the daughter of Tharsis, for thou hast no more strength.
Pass through thy land as a river, O daughter of Tarshish: [there is] no more strength.
Pass through your land as the Nile, daughter of Tarshish; there is no restraint any more.
Pass through thy land as a brook, Daughter of Tarshish, there is no more a girdle.
Pass through thy land as the Nile, O daughter of Tarshish; there is no restraint any more.
Pass through thy land as the Nile, O daughter of Tarshish; there is no restraint any more.
Let your land be worked with the plough, O daughter of Tarshish; there is no longer any harbour.
Pass through your land like the Nile, daughter of Tarshish. There is no restraint any more.
Daughter Tarshish, travel back to your land, as one crosses the Nile; there is no longer any marketplace in Tyre.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Han har strukket ut sin hånd over havet, skaket kongerikene. Herren har gitt en befaling mot Kanaans by, for å ødelegge dens festninger.
12 Han sa: Du skal ikke lenger glede deg, undertrykte jomfru, Sidons datter. Reis deg, dra over til Kittim; der også vil du ikke finne hvile.
14 Hyl, Tarshish-skip, for deres styrke er lagt i ruiner.
15 Det skal skje på den dagen at Tyrus skal bli glemt i sytti år, like lenge som en konge regerer. Etter sytti år skal Tyrus synge som en skjøge.
1 Byrden over Tyrus. Hyl, Tarshish-skip, for byen er lagt i ruiner! Det er ikke lenger noen hus, ingen inngang. Fra landet Kittim er det blitt åpenbart for dem.
2 Vær stille, øyas innbyggere, dere som kjøpmennene fra Sidon, som seilte over havet, har beriket.
3 Gjennom store vann strømmer frøet fra Sihor, elvens innhøsting, hennes inntekter; hun er en markedsplass for folkeslag.
4 Skam deg, Sidon, for havet har talt, ja, havets stolthet sier: Jeg har ikke født eller oppdratt unge menn, heller ikke oppfostret jomfruer.
5 Når de hører nyheten fra Egypt, skal de skjelve ved budskapet om Tyrus.
6 Dra over til Tarshish; hyl, øyas innbyggere.
7 Er dette deres gledelige by, som er bygget fra eldgamle dager? Hennes egne føtter skal bære henne langt bort for å bo der som fremmed.
8 Hvem har fattet beslutningen mot Tyrus, den kronerike byen, hvis kjøpmenn er fyrster, hvis handelsmenn er jordens æreverdige?
9 Herren, hærskarenes Gud, har bestemt det, for å vanære all ære og forringe alle jordens æreverdige.
25 Tarsis skip sang om deg i ditt marked; du ble fylt og ble gjort meget herlig midt i havet.
26 Dine åreførere har ført deg inn i store vann; østvinden har knust deg midt i havet.
27 Din rikdom, dine markeder, dine handelsvarer, dine sjømenn, og dine styrmenn, dine reparatører, og de som handler med dine varer, og alle dine menn av krig, som er i deg, og hele ditt selskap som er midt i deg, skal falle i havets midte på dagen for ditt sammenbrudd.
15 Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker, når massakren er utført i din midte?
16 Alle havets fyrster skal stige ned fra sine troner og legge bort sine kapper, og ta av seg sine broderte klær: de skal kle seg i redsel; de skal sette seg på bakken og skal skjelve hvert øyeblikk, og bli forbløffet over deg.
17 De skal løfte en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du ikke blitt ødelagt, du som ble befolket av sjøfarende, den berømte byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt på alle de som bodde der!
18 Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som ligger i havet skal bli forferdet ved din avreise.
5 Vannet fra havet skal svinne hen, og elven skal tørke og bli tom.
32 I sine klagesanger skal de ta opp en klagesang for deg, og begråte deg, og si: Hvilken by er som Tyrus, som den ødelagte i havets midte?
33 Når dine varer gikk ut fra havene, mettet du mange folk; du beriket jordens konger med mengden av din rikdom og dine handelsvarer.
34 Når du ble knust av havet i dybden av vannet, falt dine varer og hele ditt selskap midt i deg.
35 Alle innbyggerne på øyene skal bli forferdet over deg, og deres konger skal bli meget redde; de skal være skjelvende i ansiktet.
36 Kjøpmennene blant folket skal suse mot deg; du skal være en skrekk, og aldri skal du være mer.
7 Du knuste skipene fra Tarsis med en østavind.
4 Se, Herren vil kaste henne ut, og han vil slå hennes makt i havet, og hun skal fortæres av ild.
11 Han skal gå gjennom havet med trengsel og slå bølgene i havet, og alle dypene i elven skal tørke opp. Assyrias stolthet skal bli lagt ned, og Egyptens septer skal forsvinne.
12 Tarshish var din kjøpmann på grunn av mengden av all slags rikdom; med sølv, jern, tinn og bly handlet de i dine markeder.
23 Dine fortøyninger er løse; de klarte ikke å styrke masten sin, de kunne ikke heise seilet; da blir byttet av et stort bytte delt, selv de halte tar bytte.
5 Sitt stille og gå inn i mørket, du datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles rikets herskerinne.
21 Men der skal den herlige Herren være for oss en plass for brede elver og strømmer; hvor ingen rogalley skal seile, og ingen stolt skip vil passere.
10 Er det ikke du som har tørket opp havet, den store dybdes vann, som gjorde havets dyp til en vei for de forløste å gå over?
4 Hvorfor roser du deg i dalene, din flytende dal, du frafalne datter, som stolte på sine skatter, og sa: Hvem kan komme mot meg?
3 og si til Tyrus, du som ligger ved inngangene til havet, du som er en kjøpmann for mange øyer: Så sier Herren Gud: Å, Tyrus, du har sagt: Jeg er en fullkommen skjønnhet.
4 Dine grenser er i havets midte, dine byggmestre har fullendt din skjønnhet.
2 Som sender budbringere over havet, i båter av siv på vannets overflate. Gå, raske budbringere, til et folk revet og plukket, til et fryktinngytende folk fra dets begynnelse og frem til nå; et folk avpreget og nedtrampet, hvis land elvene har herjet.
10 Gå over til Kittims kyster og se; send til Kedar, og undersøk nøye, se om noe slikt har skjedd.
3 Derfor sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Tyrus, og vil la mange nasjoner komme imot deg, som havet bringer sine bølger opp.
23 Om Damaskus. Hamat og Arpad er forvirret, for de har hørt dårlige nyheter. De er svake; det er sorg på havet; det kan ikke være rolig.
12 De skal plyndre dine rikdommer og ta bytte av dine varer: de skal bryte ned dine murer og ødelegge dine deilige hus: dine steiner, ditt tømmer og ditt støv skal bli kastet i midt i vannet.
26 Og hennes porter skal sørge og klage; og hun skal sitte forlatt på bakken.
43 Hennes byer er blitt til ødemark, en tørr land, og en villmark, et land der ingen mann bor, heller ikke passerer.
9 For øyene skal vente på meg, og Tarsis' skip først, for å bringe dine sønner fra det fjerne, deres sølv og deres gull med dem, til Herrens navn din Gud, og til Israels Hellige, for han har herliggjort deg.
16 Så sier Herren, som gjør vei i havet, og en sti i de mektige vannene;
8 Herren hadde til hensikt å ødelegge Sions datters murer; han strakte ut en målesnor, trakk ikke sin hånd tilbake fra å ødelegge, og brakte mur og voll til sorg; de sørget sammen.
1 Byrden om ørkenen ved sjøen. Som virvelvinder i sør farer igjennom, slik kommer det fra ørkenen, fra et fryktelig land.
13 Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet og fullstendigheten av din grådighet.
11 Som vann forsvinner fra havet og en elv tørker inn og blir tom,