Sefanja 3:1
Ve over den skitne og forurensede, over den undertrykkende byen!
Ve over den skitne og forurensede, over den undertrykkende byen!
Ve henne som er uren og besmittet, den undertrykkende byen!
Ve den opprørske og besmittede, den undertrykkende byen!
Ve, du opprørske og besmittede, du undertrykkende by!
Ve deg, den opprørske og skitne byen, som har vendt bort fra sin Gud!
Ve over henne som er skittent og fordervet, den undertrykkende byen!
Ve den opprørske og urene byen, som plyndrer andre!
Ve den opprørske og forurensede, den voldelige byen!
Ve henne som er uren og forurenset, den undertrykkende byen!
Ve den uren og forurensede, du undertrykkende by!
Ve henne som er uren og forurenset, den undertrykkende byen!
Ve byen til hun er opprørsk og forurenset, byen som undertrykker.
Woe to the rebellious and defiled city, the oppressive one!
Ve deg, den opprørske og urene byen, den voldelige byen!
Vee den Gjenstridige og Besmittede, den Stad, som berøver (Andre)!
Woe to her that is filthy and polluted, to the oppressing city!
Ve til den byen som er uren og forurenset, til den undertrykkende byen!
Woe to her that is filthy and polluted, to the oppressing city!
Ve den opprørske og urene byen, den undertrykkende byen!
Ve den opprørske og forurensede, den undertrykkende byen!
Ve til den opprørske og urene byen! Til undertrykkerbyen!
Ve til henne som er villfarende og uren, den grusomme byen!
Woe to her that is rebellious and polluted! to the oppressing city!
Woe to her that is filthy and polluted, to the oppressing city!
Wo to the abhominable, fylthie and cruel cite:
Woe to her that is filthie and polluted, to the robbing citie.
Wo to that abhominable, filthy, and cruel citie.
¶ Woe to her that is filthy and polluted, to the oppressing city!
Woe to her who is rebellious and polluted, the oppressing city!
Wo `to' the rebellious and polluted, The oppressing city!
Woe to her that is rebellious and polluted! to the oppressing city!
Woe to her that is rebellious and polluted! to the oppressing city!
Sorrow to her who is uncontrolled and unclean, the cruel town!
Woe to her who is rebellious and polluted, the oppressing city!
Jerusalem is Corrupt Beware to the filthy, stained city; the city filled with oppressors!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ve over den blodige byen! Den er full av løgn og plyndring; byttet forsvinner ikke.
2Hun hørte ikke på stemmen; hun tok ikke imot formaning. Hun stolte ikke på Herren, og hun nærmet seg ikke sin Gud.
3Hennes fyrster i hennes midte er brølende løver; hennes dommere er kveldsulver som ikke lar ben være igjen til morgenen.
4Hennes profeter er lettsindige, svikefulle menn; hennes prester har vanhelliget helligdommen, de har gjort vold mot loven.
8Jerusalem har syndet grovt, og derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne nå, fordi de har sett hennes avskuelighet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
9Hennes skitt klenger i skjørtene; hun husket ikke sin siste ende. Derfor falt hun forunderlig. Hun har ingen til å trøste henne. Herre, se min elendighet, for fienden har forstørret seg.
10Motstanderen har bredt ut sin hånd over alle hennes kostbare ting, for hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, de som du befalte ikke skulle tre inn i din menighet.
26Og hennes porter skal sørge og klage; og hun skal sitte forlatt på bakken.
21Hvordan har den trofaste byen blitt en horkvinne! Den var full av rettferdighet; rettferdighet bodde i den, men nå mordere.
22Ditt sølv har blitt til slagg, din vin er vannet ut.
6Derfor, så sier Herren Gud: Ve den blodige byen, gryten som har skitne rester i seg, og hvis skum ikke har gått ut av den! Ta ut stykkene i rekkefølge; la ingen lodd falle på det.
15Dette er den strålende byen som levde sorgløst, som sa i sitt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen ved siden av meg.' Hvordan er den blitt en ødemark, en hvilested for villdyr! Hver den som går forbi henne skal hvesse, og vifte med hånden.
6For slik sier Herren, hærskarenes Gud: Hugg ned trær og bygg en voll mot Jerusalem. Dette er byen som skal bli straffet, full av undertrykkelse i sin midte.
7Som en kilde sprer sine vann, slik sprer hun sin ondskap; vold og herjing kan høres i henne, stadig er sorg og sår foran meg.
1Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hun har blitt som en enke. Hun var stor blant nasjonene, en fyrstinne blant provinsene, men nå er hun tvunget til å betale skatt.
2Hun gråter kraftig om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes. Ingen av hennes elskere er der for å trøste henne; alle vennene har vært troløse mot henne, de har blitt hennes fiender.
10Dag og natt går de rundt på dens murer; ondskap og sorg er i dens midte.
11Ugudelighet er i dens midte; svik og bedrag går aldri bort fra dens gater.
35Derfor, du hore, hør Herrens ord:
12Ve ham som bygger en by med blod, og grunnlegger en by med urett!
5Hennes motstandere har blitt herrer, hennes fiender lever i fred. For Herren har plaget henne på grunn av de mange overtredelsene hennes. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
23Etter all din ondskap - ve, ve over deg! sier Herren Gud -
8For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt; fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.
9Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem; og de erklærer sin synd som Sodoma, de skjuler det ikke. Ve deres sjel! For de har belønnet seg selv med ondt.
10Stå opp og dra bort, for dette er ikke stedet for hvile; fordi det er besmittet, skal det ødelegge dere, ja, en alvorlig ødeleggelse.
27Jeg har sett dine ekteskapsbrudd, dine hestelyder, utuktens skamløse handlinger på høyene i marken. Ve deg, Jerusalem! Vil du ikke bli ren? Hvor lenge vil det vare?
17Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt om Jakob at hans motstandere skal omringe ham. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem.
9Og det skjedde gjennom lettheten av hennes utroskap, at hun forurenset landet og begikk ekteskapsbrudd med steiner og stokker.
3Så skal du si: Så sier Herren Gud: Byen utgyter blod midt iblant seg for å komme til sin tid, og lager seg avguder for å gjøre seg uren.
3Hun har sendt ut sine tjenestepiker, hun roper fra byens høyeste steder.
1Ve de som er sorgløse i Sion, og stoler på fjellet i Samaria, de fremste blant nasjonene, og til dem som Israels hus kom!
14Å Jerusalem, rens hjertet ditt fra ondskap, for at du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker være hos deg?
12Hun har gjort seg trett med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne: hennes skitt skal være i ilden.
13I din urenhet er det styggedom: fordi jeg har renset deg, men du ble ikke renset. Du skal ikke bli renset fra din urenhet mer, før jeg har latt min harme legge seg over deg.
9For hennes sår er uhelbredelige, for det har nådd til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
6Men hun har gjort mine dommer til ondskap mer enn folkene, og mine forskrifter mer enn landene rundt henne. For de har avvist mine dommer og ikke vandret etter mine forskrifter.
4På grunn av den store mengden hor av den velvelte skjøge, herskerinnen av trolldom, som selger nasjoner gjennom sitt hor og slekter gjennom sin trolldom.
5Se, jeg er imot deg, sier Herren over hærskarenes Gud; jeg vil avdekke dine skjørt over ditt ansikt, og jeg vil vise nasjonene din nakenhet og rikene din skam.
6Og jeg vil kaste motbydelig skitt på deg, gjøre deg foraktelig og sette deg til allmen beskuelse.
12Derfor, for deres skyld, skal Sion pløyes som en mark, og Jerusalem skal bli til ruinhauger, og fjellet der huset står, skal bli som høye steder i skogen.
15Rop i strid mot henne fra alle kanter: hun har gitt hånden sin; hennes grunnvoller har falt, hennes murer er kastet ned; for dette er Herrens hevn: hevn dere over henne, gjør med henne som hun har gjort.
9Derfor, så sier Herren Gud: Ve den blodige byen! Jeg vil gjøre bålet stort.
24Menneskesønn, si til henne: Du er landet som ikke er renset, heller ikke har det regnet over deg på vredens dag.
2Løft øynene mot høydene og se hvor du ikke har blitt ligget med. Ved veiene har du sittet og ventet på dem, som en araber i ørkenen; du har forurenset landet med din utroskap og din ondskap.
11Ve den ugudelige! Det skal gå ham ille; for hans henders gjerninger skal bli gjengjeldt ham.
8Jeg vil gjøre denne byen til ruiner, så alle som går forbi den, vil bli forferdet og plystre på grunn av alle dens plager.
15Hva har min kjære å gjøre i mitt hus mens hun begår så mange skammelige gjerninger? Kan hellig kjøtt føre fra deg din ondskap, så du gleder deg?