Esekiel 24:12
Hun har gjort seg trett med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne: hennes skitt skal være i ilden.
Hun har gjort seg trett med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne: hennes skitt skal være i ilden.
Hun har slitt seg ut med løgner, men den store rusten gikk ikke ut av henne; rusten hennes skal brennes i ilden.
Hun sliter og strever, men mye av rusten går ikke fra henne; i ilden skal rusten hennes fortæres.
Slit og strev – men den store rusten går ikke av; ilden skal fortære rusten.
Det har vært tungt arbeid, men rusten lar seg ikke lett fjerne. Selv i flammene forsvinner ikke rusten.
Hun har slitt seg ut med løgner, og hennes store skum er ikke blitt fjernet; hennes skum skal brennes.
Den har gitt meg besvær med sin store urenhet; skummet har ikke gått ut av den, skummet skal fortæres i ilden.
Innvendig tretthet! Urenhetene går ikke bort fra den. Ut av den med mye avskum. I ild skal avskummet bli.
Hun har strevd seg ut med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne; skummet skal være i ilden.
Hun har slitt seg selv med løgn, og hennes store avskum har ikke forsvunnet fra henne; det skal bli i ilden.
Hun har strevd seg ut med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne; skummet skal være i ilden.
Hun har slitt seg ut; men stor er rusten i henne. Med ild skal rusten bort.
She has wearied herself with toil, and her heavy corrosion has not gone from her; her rust will be burned away in the fire.
Men slitet er nytteløst, selv dens mange ruster skal ikke gå bort fra den. Den må brennes i ilden.
Den gjorde (mig) Møie med (idel) Uret, og dens meget Skum udkom ikke af den, dens Skum (skal fortæres) i Ilden.
She hath wearied herself with lies, and her great scum went not forth out of her: her scum shall be in the fire.
Hun har trettet seg ut med løgner, og hennes store skum gikk ikke ut av henne: hennes skum skal være i ilden.
She has wearied herself with lies, and her great scum did not go out of her: her scum shall be in the fire.
Hun har strevet seg ut med slit; likevel går ikke hennes store rust bort fra henne; hennes rust går ikke bort med ild.
Hun har slitt seg ut med trengsler, men den store rusten går ikke ut av henne; i ilden blir rusten hennes.
Hun har slitt seg ut med arbeid; likevel går ikke hennes store rust ut av henne; hennes rust går ikke bort ved ild.
Jeg har gjort meg selv trett uten nytte: fortsatt har ikke alt avfallet i henne kommet ut, det har en vond lukt.
But it will not go off, there is so moch off it: the rustinesse must be brent out.
She hath wearied her selfe with lyes, and her great skomme went not out of her: therefore her skomme shall be consumed with fire.
She hath weeried her selfe with labour, yet her great scum is not gone of her, in the fire her scum must be consumed.
She hath wearied [herself] with lies, and her great scum went not forth out of her: her scum [shall be] in the fire.
She has wearied [herself] with toil; yet her great rust doesn't go forth out of her; her rust doesn't [go forth] by fire.
`With' sorrows she hath wearied herself, And the abundance of her scum goeth not out of her, In the fire `is' her scum.
She hath wearied `herself' with toil; yet her great rust goeth not forth out of her; her rust `goeth not forth' by fire.
She hath wearied [herself] with toil; yet her great rust goeth not forth out of her; her rust [goeth not forth] by fire.
I have made myself tired to no purpose: still all the waste which is in her has not come out, it has an evil smell.
She has wearied [herself] with toil; yet her great rust doesn't go forth out of her; her rust doesn't [go forth] by fire.
It has tried my patience; yet its thick rot is not removed from it. Subject its rot to the fire!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Haug opp ved, tenn opp ilden, fortær kjøttet, krydre det godt, og la beina brenne.
11Sett det tomt på kullene, slik at kobberen i det kan bli varm, og til det brenner, og til dets urenhet smelter i det, slik at dens skum blir ødelagt.
13I din urenhet er det styggedom: fordi jeg har renset deg, men du ble ikke renset. Du skal ikke bli renset fra din urenhet mer, før jeg har latt min harme legge seg over deg.
8Jerusalem har syndet grovt, og derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne nå, fordi de har sett hennes avskuelighet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
9Hennes skitt klenger i skjørtene; hun husket ikke sin siste ende. Derfor falt hun forunderlig. Hun har ingen til å trøste henne. Herre, se min elendighet, for fienden har forstørret seg.
10Motstanderen har bredt ut sin hånd over alle hennes kostbare ting, for hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, de som du befalte ikke skulle tre inn i din menighet.
6Derfor, så sier Herren Gud: Ve den blodige byen, gryten som har skitne rester i seg, og hvis skum ikke har gått ut av den! Ta ut stykkene i rekkefølge; la ingen lodd falle på det.
7For hennes blod er midt i henne; hun satt det på toppen av en klippe; hun helte det ikke ut på jorden for å dekke det med støv.
18Du vanæret dine helligdommer ved mengden av dine synder, ved urettmessigheten i din handel; derfor vil jeg føre en ild ut av ditt indre, den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden for øynene på alle de som ser deg.
17Så kom babylonerne til henne i kjærlighetsleiet, og de besmittet henne med sin utukt, og hun ble uren med dem, og hennes sinn vendte seg bort fra dem.
18Da hun avdekket sin utukt og avslørte sin nakenhet, vendte mitt sinn seg bort fra henne, slik som det hadde vendt seg bort fra hennes søster.
7Alle hennes utskårne bilder skal knuses, og alle hennes skjøgelønn skal brennes opp i ild. Alle hennes avgudsbilder skal jeg legge øde, for hun samlet dem av skjøgelønn, og til skjøgelønn skal de vende tilbake.
10Hun er tom, forlat og ødelagt: hjertet smelter, knærne skjelver, det er mye smerte i alle lender, og ansiktene til dem alle blir svarte av sorg.
7Som en kilde sprer sine vann, slik sprer hun sin ondskap; vold og herjing kan høres i henne, stadig er sorg og sår foran meg.
15Hva har min kjære å gjøre i mitt hus mens hun begår så mange skammelige gjerninger? Kan hellig kjøtt føre fra deg din ondskap, så du gleder deg?
35Derfor, du hore, hør Herrens ord:
36Så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet ble utøst og din nakenhet ble avdekket gjennom din utroskap med dine elskere og med alle avgudene av dine avskyeligheter, og med dine barns blod, som du ga dem;
22Ditt sølv har blitt til slagg, din vin er vannet ut.
24Menneskesønn, si til henne: Du er landet som ikke er renset, heller ikke har det regnet over deg på vredens dag.
1Ve over den skitne og forurensede, over den undertrykkende byen!
30Jeg vil gjøre disse tingene med deg, fordi du har drevet hor med hedningene, og fordi du har blitt uren med deres avguder.
41Og de skal brenne dine hus med ild og utføre dommer over deg foran mange kvinner; og jeg vil få deg til å slutte å være en hore, og du skal heller ikke gi noen leie mer.
4Se, Herren vil kaste henne ut, og han vil slå hennes makt i havet, og hun skal fortæres av ild.
29Bølgeblåserne er utbrente, blyet er fortært av ilden; støperen smelter forgjeves, for de onde skilles ikke ut.
58Du har båret din skamløshet og dine avskyeligheter, sier Herren.
10Stå opp og dra bort, for dette er ikke stedet for hvile; fordi det er besmittet, skal det ødelegge dere, ja, en alvorlig ødeleggelse.
4På grunn av den store mengden hor av den velvelte skjøge, herskerinnen av trolldom, som selger nasjoner gjennom sitt hor og slekter gjennom sin trolldom.
14og hun økte sin utukt, for da hun så menn avbildet på veggen, kalletéene avbildet med mørk rød,
9Og det skjedde gjennom lettheten av hennes utroskap, at hun forurenset landet og begikk ekteskapsbrudd med steiner og stokker.
28Hennes profeter har pusset dem opp med ubearbeidet mørtel, sett tomhet og spådd løgner for dem, og sier: Så sier Herren Gud, når Herren ikke har talt.
7Hun drev hor med dem, med alle Assurs utvalgte menn, og med alle hun ble betatt av; hun ble uren med alle deres avguder.
8Hun forlot heller ikke sin utukt fra Egypt, for i sin ungdom hadde de ligget med henne, presset hennes jomfruelige bryst og tømt sin utukt over henne.
22Som sølv smeltes midt i smeltedigelen, på samme måte skal dere smelte midt i den, og dere skal vite at jeg, Herren, har utøst min vrede over dere.
11Ugudelighet er i dens midte; svik og bedrag går aldri bort fra dens gater.
22For om du vasker deg med nitrum og tar mye såpe, vil din synd fortsatt være merket for meg, sier Herren Gud.
23Hvordan kan du si: Jeg er ikke besmittet, jeg har ikke gått etter Baalim? Se din vei i dalen, vit hva du har gjort; du er som en ung kamel hun, som farer omkring.
38En tørke er over hennes vann, og de skal tørke opp, for det er et land av utskårne bilder, og de er gale etter sine avguder.
30Hvor svak er ditt hjerte, sier Herren Gud, når du gjør alle disse tingene, som en herskesyk, utro kvinne!
18Menneskesønn, Israels hus er blitt slagg for meg: Alle er som kobber, tinn, jern og bly i midten av smeltedigelen; de er slagg av sølv.
43Så sa jeg til henne, oppslukt av utroskap: Skal de nå drive hor med henne, og hun med dem?
16Du tok av dine klær og dekket dine høye plasser med diverse farger, og du spilte horen på dem: noe slikt har aldri vært, ei heller skal være.
26Kom mot henne fra alle kanter, åpne lagerhusene hennes! Kast henne opp som hauger og utslett henne fullstendig: la ingenting bli tilbake av henne.
13Se, er det ikke fra Herren over hærskarene at folkene skal arbeide for ilden, og nasjonene slite seg selv ut for ingenting?