I det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden kom Herrens ord til meg:

Menneskesønn, skriv ned navnet på dagen, selve denne dagen: Babels konge har lagt Jerusalem under beleiring på selve denne dagen.

Fortell en lignelse om det trassige huset og si til dem: Så sier Herren Gud: Sett gryten på, sett den på, og hell også vann i den.

Samle i den stykkene, alle de gode stykkene, lår og bog; fyll den med utvalgte bein.

Ta det beste av småfeet; legg også en haug av bein under den. La det koke opp kraftig; kok også beinene i den.

Derfor, så sier Herren Gud: Ve, blodbyen – en gryte med rust i, og rusten går ikke av! Ta ut bitene stykke for stykke, uten at det kastes lodd om dem.

For blodet hennes er i den; på den nakne klippen satte hun det. Hun helte det ikke ut på jorden for å dekke det med støv.

For å vekke vrede og ta hevn har jeg satt blodet hennes på den nakne klippen, så det ikke blir dekket.

Derfor, så sier Herren Gud: Ve, blodbyen! Også jeg vil gjøre bålet stort.

Legg på mye ved, tenn ilden, kok kjøttet ferdig; kok kraften inn, og la beinene bli forkullet.

Sett den tom på glørne, så den blir het og bronsen brenner; i dens indre skal urenheten smelte, og rusten bli fortært.

Slit og strev – men den store rusten går ikke av; ilden skal fortære rusten.

I din urenhet er det skamløshet. Fordi jeg ville rense deg, men du ble ikke ren, skal du ikke bli ren fra din urenhet mer, før jeg har lagt min vrede ned i deg.

Jeg, Herren, har talt. Det kommer, og jeg vil gjøre det; jeg tar ikke mitt ord tilbake, jeg sparer ikke og jeg angrer ikke. Etter dine veier og dine gjerninger blir du dømt, sier Herren Gud.

Herrens ord kom til meg:

Menneskesønn, se, jeg tar fra deg din øyensten med et slag. Du skal ikke sørge, ikke gråte, og tårer skal ikke renne.

Sukk i stillhet; sørg ikke som for døde. Bind turbanen på deg og sett sandalene på føttene dine. Dekk ikke over barten, og spis ikke sørgebrød fra folk.

Jeg talte til folket om morgenen, og om kvelden døde min kone. Neste morgen gjorde jeg som jeg var blitt befalt.

Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør dette?

Jeg sa til dem: Herrens ord kom til meg og lød:

Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vanhelliger min helligdom, deres stolte styrke, deres øynes lyst og det deres sjel skåner. Deres sønner og deres døtre, som dere lot bli igjen, skal falle for sverdet.

Da skal dere gjøre som jeg har gjort: Dere skal ikke dekke over barten, og dere skal ikke spise sørgebrød fra folk.

Turbanene skal være på hodene deres og sandalene på føttene; dere skal ikke sørge og ikke gråte. Dere skal tæres bort på grunn av deres skyld og stønne, den ene til den andre.

Esekiel skal være et tegn for dere: Alt det han har gjort, skal dere gjøre. Når dette skjer, skal dere kjenne at jeg er Herren Gud.

Men du, menneskesønn: Skjer det ikke på den dagen da jeg tar fra dem deres festning, gleden og pryd, deres øynes lyst og det deres sjel lengter etter – deres sønner og døtre –

på den dagen kommer en flyktning til deg for å la deg høre det med egne ører.

På den dagen skal din munn åpnes for flyktningen, og du skal tale og ikke være stum lenger. Du skal være et tegn for dem, og de skal kjenne at jeg er Herren.