Mika 1:9
For hennes sår er uhelbredelige, for det har nådd til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelige, for det har nådd til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelig; det har nådd til Juda. Det er kommet helt til mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes sår er ubotelige; det er kommet helt til Juda, det har nådd mitt folks port, helt til Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelige; de er kommet til Juda, de har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes sår er ulækelige, for det har nådd helt til Juda. Det rekker til mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes sår kan ikke leges; de strekker seg helt til Juda og når mitt folks port, til Jerusalem.
For såret hennes er uhelbredelig; det har nådd Juda; det har kommet til porten til mitt folk, til Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelige, for de har nådd Juda, nådd til mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes slag er uhelbredelig, og det har kommet til Juda, nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes sår er ulægelige; det har kommet til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelig; den har nådd Juda, og den har kommet til porten til mitt folk, til Jerusalem.
For hennes sår er ulægelige; det har kommet til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelige. Det har nådd Judah, kommet til mitt folks port, til Jerusalem.
For her wound is incurable; it has even reached Judah. It has reached the gates of my people, even to Jerusalem itself.
For hennes sår er uhelbredelige; det har kommet til Juda, det har nådd mitt folks port, selv til Jerusalem.
Thi dens Saar ere ulegelige; thi det er kommet indtil Juda, det naaede indtil mit Folks Port, indtil Jerusalem.
For her wound is incurable; for it is come unto Judah; he is come unto the gate of my people, even to Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelige; det har nådd til Juda; det har kommet til mitt folks port, helt til Jerusalem.
For her wound is incurable; for it has come to Judah; it has reached the gate of my people, even to Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelige; det har kommet like til Juda. Det når min folks port, like til Jerusalem.
For hennes sår er dødelige, det har kommet til Juda, det har nådd mitt folks port, til Jerusalem.
For hennes sår er uhelbredelige; det har nådd til Juda, det har nådd til porten til mitt folk, til Jerusalem.
For hennes sår kan ikke bli helbredet: for det har nådd til og med Juda, strakt seg til min folks port, helt til Jerusalem.
For her wounds are incurable; for it is come even unto Judah; it reacheth unto the gate of my people, even to Jerusalem.
for their woude is past remedy: And why? it is come in to Iuda, & hath touched ye porte of my people at Ierusale allredy.
For her plagues are grieuous: for it is come into Iudah: the enemie is come vnto the gate of my people, vnto Ierusalem.
For their wounde is past remedie, it is come into Iuda, and hath touched the gate of my people at Hierusalem alredie.
For her wound [is] incurable; for it is come unto Judah; he is come unto the gate of my people, [even] to Jerusalem.
For her wounds are incurable; For it has come even to Judah. It reaches to the gate of my people, Even to Jerusalem.
For mortal `are' her wounds, For it hath come unto Judah, It hath come to a gate of My people -- to Jerusalem.
For her wounds are incurable; for it is come even unto Judah; it reacheth unto the gate of my people, even to Jerusalem.
For her wounds are incurable; for it is come even unto Judah; it reacheth unto the gate of my people, even to Jerusalem.
For her wounds may not be made well: for it has come even to Judah, stretching up to the doorway of my people, even to Jerusalem.
For her wounds are incurable; for it has come even to Judah. It reaches to the gate of my people, even to Jerusalem.
For Samaria’s disease is incurable. It has infected Judah; it has spread to the leadership of my people and even to Jerusalem!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12For så sier Herren: Din skade er uhelbredelig, og ditt sår er alvorlig.
13Det er ingen til å føre din sak så du kan bli bundet sammen, du har ingen helbredende medisiner.
14Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke, for jeg har slått deg med fiendens slag, med en grusom tukt på grunn av din store synd, fordi dine synder har vokst.
15Hvorfor skriker du over din skade? Din sorg er uhelbredelig. På grunn av din store ondskap, fordi dine synder har vokst, har jeg gjort dette mot deg.
2Juda sørger, og portene der slokner; de har mørke klær på seg, og Jerusalems rop stiger opp.
7Jerusalem husker i sine lidelsers dager og sin karrighet alle de herlige tingene hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så henne og lo av hennes sabbater.
8Jerusalem har syndet grovt, og derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne nå, fordi de har sett hennes avskuelighet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
9Hennes skitt klenger i skjørtene; hun husket ikke sin siste ende. Derfor falt hun forunderlig. Hun har ingen til å trøste henne. Herre, se min elendighet, for fienden har forstørret seg.
10Motstanderen har bredt ut sin hånd over alle hennes kostbare ting, for hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, de som du befalte ikke skulle tre inn i din menighet.
17Du skal si disse ordene til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, og la dem ikke stanse; for jomfruen, min folkets datter, er skadet med et stort sår, med et meget alvorlig slag.
18Når jeg går ut på marken, se, de som er drept med sverdet! Når jeg kommer inn i byen, se, de som lider av sult! For både profeten og presten vandrer rundt i et land de ikke kjenner.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men det er ingen gode ting; og for tiden for helbredelse, men se trøbbel!
8På grunn av dette vil jeg jamre og klage, jeg vil gå barfot og naken. Jeg vil jamre som sjakaler, sørge som strutser.
19Ve meg for min skade! Mitt sår er dypt, men jeg sier: Dette er bare en smerte, og jeg må bære den.
6Fra fotsålen til hodet er det ingen sunnhet i det; bare sår, blåmerker og friske sår. De har ikke blitt renset, heller ikke forbundet, heller ikke lindrede med olje.
7Deres land er øde, deres byer er brent med ild; deres jord, fremmede fortærer den rett foran dere, og den er lagt øde, som omvelt av fremmede.
2Hun gråter kraftig om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes. Ingen av hennes elskere er der for å trøste henne; alle vennene har vært troløse mot henne, de har blitt hennes fiender.
3Juda har gått i fangenskap på grunn av lidelse og stor trelldom. Hun bor blant folkeslagene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere fant henne i de trange passasjene.
4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, jomfruene er bedrøvede, og hun selv er bitter.
5Hennes motstandere har blitt herrer, hennes fiender lever i fred. For Herren har plaget henne på grunn av de mange overtredelsene hennes. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
17Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt om Jakob at hans motstandere skal omringe ham. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem.
18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
8For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt; fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.
13Da Efraim så sin sykdom, og Juda sin sår, gikk Efraim til Assyria og sendte til kong Jareb; men han kunne ikke helbrede dere, eller lege deres sår.
9Hennes porter har sunket i jorden, han har ødelagt og splittet hennes bommer. Hennes konge og fyrster er blant folkene; loven er ikke mer, og hennes profeter finner ingen syn fra Herren.
19Det er ingen legedom for ditt sår; dine sår er smertefulle. Alle som hører ryktet om deg, klapper i hendene over deg; for hvem har ikke din ondskap oversvømmet stadig?
9Vi ønsket å lege Babylon, men hun ble ikke legt. La henne være, og la oss gå hver til sitt eget land, for hennes dom når til himmelen og er løftet opp til skyene.
13Hva skal jeg ta som vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg sammenligne med deg, for å trøste deg, jomfru, Sions datter? For ditt sammenbrudd er stort som havet: hvem kan helbrede deg?
9Så sier Herren: Slik skal jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
7Som en kilde sprer sine vann, slik sprer hun sin ondskap; vold og herjing kan høres i henne, stadig er sorg og sår foran meg.
8Bli formant, Jerusalem, ellers vil min sjel vende seg fra deg; ellers vil jeg gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
9Han sa til meg: Synden til Israels og Judas hus er ekstremt stor, og landet er fullt av blod, og byen er full av fordervelse. For de sier: «Herren har forlatt jorden, og Herren ser det ikke.»
12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og betrakt om det finnes noen sorg som min sorg, som er gjort mot meg, som Herren har plaget meg med på hans vredesdag.
17Som voktere av en mark, er de rundt henne, fordi hun har vært tros mot meg, sier Herren.
18Din vei og dine handlinger har ført dette over deg. Dette er din ondskap, fordi den er bitter og har nådd til ditt hjerte.
52Derfor, se, dagene kommer, sier Herren, at jeg vil gjøre dom over hennes skårne bilder: og i hele hennes land skal de sårede stønne.
15For se, jeg vil kalle alle kongedømmets familier fra nord, sier Herren; og de skal komme, og de skal sette hver sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle dens murer rundt omkring, og mot alle byene i Juda.
8For dette, kle dere i sekkelerret, sørg og klag høyt, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
6Straffen for mitt folks datters synd er større enn straffen for Sodomas synd, som ble ødelagt på et øyeblikk, og ingen hender kom i nærheten.
21På grunn av skaden til min folkets datter er jeg skadet; jeg er mørk; forferdelse har grepet meg.
11For de har helbredet mitt folks datters skade lett, og sagt: Fred, fred, men det er ingen fred.
26Min datter, folket mitt, kle deg i sekkestrie, rull deg i aske, sørg som over en eneste sønn, den bitreste klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
26Og hennes porter skal sørge og klage; og hun skal sitte forlatt på bakken.
17For jeg vil bringe helbredelse til deg, og jeg vil lege dine sår, sier Herren. Fordi de kalte deg en utstøtt, og sa: Dette er Sion, som ingen søker etter.
5Hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende seg bort for å spørre hvordan det går med deg?
12Den som bor i Marot pinte seg for godt, men ulykke kom ned fra Herren til Jerusalems port.
14De leger mitt folks skade på en overfladisk måte, sier: «Fred, fred», når det ikke er fred.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.
19Så sier Herren til meg: Gå og stå i porten til folket, hvor Judas konger kommer inn og hvor de går ut, og i alle Jerusalems porter.
6Derfor ble min vrede som ild kastet ut og brant i byene i Juda og gatene i Jerusalem, og de er lagt øde, som det er i dag.