Jeremia 51:9
Vi ønsket å lege Babylon, men hun ble ikke legt. La henne være, og la oss gå hver til sitt eget land, for hennes dom når til himmelen og er løftet opp til skyene.
Vi ønsket å lege Babylon, men hun ble ikke legt. La henne være, og la oss gå hver til sitt eget land, for hennes dom når til himmelen og er løftet opp til skyene.
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun ble ikke helbredet. Forlat henne, og la oss gå hver til sitt land; for hennes dom når til himmelen og løfter seg helt til skyene.
Vi ville ha helbredet Babel, men hun ble ikke helbredet. Forlat henne, la oss gå, hver til sitt land. For hennes dom har nådd opp til himmelen og er løftet til skyene.
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun ble ikke helbredet. Forlat henne, la oss gå hver til sitt land! For hennes dom har nådd like til himmelen, den er løftet opp til skyene.
Vi ønsket å helbrede Babylon, men hun kunne ikke bli helbredet. Forlat henne og dra hver til sitt eget land, for hennes dom har nådd opp til himmelen og steget opp til skyene.
Vi ville ha leges Babylon, men hun ble ikke helbredet; gi henne opp, og la oss gå hver til sitt eget land; for hennes dom når opp til himmelen, og stiger til skyene.
Vi ville ha helbredet Babel, men det ble ikke helbredet; forlat det, la oss dra hver til vårt land; for hennes dom når til himmelen og er løftet opp til skyene.
Vi prøvde å helbrede Babylon, men det var ingen bedring. Forlat henne, la oss gå hver til vårt hjemland, for hennes dom har nådd opp til himmelen og steg opp til skyene.
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun er ikke helbredet: forlat henne og la oss dra bort hver til sitt eget land; for hennes dom rekker opp til himmelen, og er løftet opp til skyene.
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun er ikke helbredet; forlat henne, og la hver gå til sitt eget land, for hennes dom stiger opp til himmelen og når helt opp til skyene.
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun er ikke helbredet: forlat henne og la oss dra bort hver til sitt eget land; for hennes dom rekker opp til himmelen, og er løftet opp til skyene.
Vi forsøkte å helbrede Babel, men hun kunne ikke bli helbredet. Forlat henne og la oss gå hver til sitt land, for hennes dom når helt opp til himmelen og løftes opp til skyene.
We tried to heal Babylon, but she could not be healed. Leave her, and let each one go to his own land, for her judgment has reached to the heavens and has risen to the skies.
Vi ville ha helbredet Babel, men hun var uhelbredelig. Forlat henne og la oss dra hver til vårt land, for hennes dom har nådd til himmelen og er løftet opp til skyene.
Vi vilde have lægt Babel, men den blev ikke lægt; forlader den, og lader os drage, hver til sit Land; thi dens Dom naaer til Himmelen, og er opløftet indtil (de øverste) Skyer.
We would have healed Babylon, but she is not healed: forsake her, and let us go every one into his own country: for her judgment reacheth unto heaven, and is lifted up even to the skies.
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun har ikke blitt helbredet; forlat henne, og la hver mann gå til sitt eget land, for hennes dom når opp til himmelen og er hevet til skyene.
We would have healed Babylon, but she cannot be healed; forsake her, and let us go everyone into his own country, for her judgment reaches unto heaven and is lifted up even to the skies.
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun er ikke helbredet: forlat henne, og la oss gå hver til sitt eget land; for hennes dom rekker til himmelen, og er løftet opp til skyene.
Vi helbredet Babylon, men det ble ikke helbredet. Forlat det, og la oss dra, hver til sitt land, for hennes dom har nådd til himmelen og er løftet opp til skyene.
Vi ville ha helbredet Babel, men hun er ikke helbredet; forlat henne, og la oss dra hver til sitt eget land, for hennes dom har nådd til himmelen og er løftet til skyene.
Vi ville ha helbredet Babylon, men hun er ikke helbredet: gi henne opp, og la oss dra hver til sitt land: for hennes straff stiger opp til himmelen, og er løftet selv til skyene.
We wolde haue made Babilon whole (saye they) but she is not recouered. Therfore wil we let her alone, & go euery ma in to his owne countre. For hir iudgmet is come in to heauen, & is gone vp to the cloudes.
We would haue cured Babel, but she could not be healed: forsake her, and let vs go euery one into his owne countrey: for her iudgement is come vp vnto heauen, & is lifted vp to ye cloudes.
We woulde haue made Babylon whole say they, but she is not recouered, therfore wyll we let her alone, and go euery man into his owne countrey: for her iudgement is come into heauen, and is gone vp to the cloudes.
We would have healed Babylon, but she is not healed: forsake her, and let us go every one into his own country: for her judgment reacheth unto heaven, and is lifted up [even] to the skies.
We would have healed Babylon, but she is not healed: forsake her, and let us go everyone into his own country; for her judgment reaches to heaven, and is lifted up even to the skies.
We healed Babylon, and she was not healed, Forsake her, and we go, each to his land, For come unto the heavens hath its judgment, And it hath been lifted up unto the clouds.
We would have healed Babylon, but she is not healed: forsake her, and let us go every one into his own country; for her judgment reacheth unto heaven, and is lifted up even to the skies.
We would have healed Babylon, but she is not healed: forsake her, and let us go every one into his own country; for her judgment reacheth unto heaven, and is lifted up even to the skies.
We would have made Babylon well, but she is not made well: give her up, and let us go everyone to his country: for her punishment is stretching up to heaven, and lifted up even to the skies.
We would have healed Babylon, but she is not healed: forsake her, and let us go everyone into his own country; for her judgment reaches to heaven, and is lifted up even to the skies.
Foreigners living there will say,‘We tried to heal her, but she could not be healed. Let’s leave Babylonia and each go back to his own country. For judgment on her will be vast in its proportions. It will be like it is piled up to heaven, stacked up into the clouds.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Flykt fra Babylons midte, og redd hver eneste sjel! La dere ikke skjære ned i hennes synd; for dette er Herrens hevns tid, og han vil gjengjelde henne.
7Babylon har vært en gyllen kopp i Herrens hånd, den har fått hele jorden til å drikke; nasjonene har drukket av hennes vin, derfor er nasjonene blitt vanvittige.
8Plutselig har Babylon falt og er knust. Hyl over henne; ta balsam for hennes smerte, om det er mulig at hun kan leges.
13På grunn av Herrens vrede skal landet ikke bli bebodd, men bli en øde ødemark: alle som passerer Babylon, skal bli forbløffet og plystre over alle hennes plager.
14Stå klare mot Babylon rundt omkring, alle dere som spenner buen, skyt mot henne, spar ingen piler, for hun har syndet mot Herren.
15Rop i strid mot henne fra alle kanter: hun har gitt hånden sin; hennes grunnvoller har falt, hennes murer er kastet ned; for dette er Herrens hevn: hevn dere over henne, gjør med henne som hun har gjort.
16Kapp av såmannen fra Babylon, den som håndterer sigden i høsttiden: på grunn av det undertrykkende sverd skal de hver og en vende hjem til sitt folk, og de skal flykte hver til sitt eget land.
10Herren har åpenbart vår rettferdighet; kom, la oss fortelle i Sion Herrens verk, vår Gud.
47Derfor, se, dager kommer, at jeg vil gjøre dom over Babylons skårne bilder: og hele hennes land skal bli til skamme, og alle hennes drepte skal falle midt i henne.
48Da skal himmelen og jorden, og alle som er der, synge over Babylon: for ødeleggerne skal komme over henne fra nord, sier Herren.
49Som Babylon har forårsaket Israels drepte å falle, slik skal de drepte av hele jorden falle i Babylon.
52Derfor, se, dagene kommer, sier Herren, at jeg vil gjøre dom over hennes skårne bilder: og i hele hennes land skal de sårede stønne.
53Selv om Babylon skulle stige opp til himmelen, og selv om hun skulle befeste høyden av sin styrke, skal ødeleggere komme over henne fra meg, sier Herren.
54Lyden av et rop kommer fra Babylon, og stor ødeleggelse fra kaldeernes land:
55Fordi Herren har ødelagt Babylon, og har tilintetgjort den store lyden i henne; når hennes bølger bruser som store farvann, lyder en støy av deres stemme.
56For plyndreren har kommet over henne, ja, over Babylon, og hennes sterke menn er blitt tatt, hver bues nor er blitt ødelagt: for Herren Gud, som gjengjelder, skal visselig gjengjelde.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men det er ingen gode ting; og for tiden for helbredelse, men se trøbbel!
9For hennes sår er uhelbredelige, for det har nådd til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
43Hennes byer er blitt til ødemark, en tørr land, og en villmark, et land der ingen mann bor, heller ikke passerer.
44Og jeg vil straffe Bel i Babylon, og ta ut av hans munn det han har slukt; og folkene skal ikke strømme til ham mer: ja, Babylons murer skal falle.
45Mitt folk, gå ut av hennes midte, og unnslipp hver mann sin sjel fra Herrens voldsomme vrede.
28Lyden av de som flykter og de som slipper unna fra Babylon for å forkynne i Sion Herrens vår Guds hevn, hevnen for hans tempel.
29Samle bueskytterne mot Babylon, alle som spenner buen, beleir henne fra alle kanter; la ingen unnslippe. Gjengjeld henne etter hennes gjerninger; slik hun har gjort, gjør mot henne, for hun har vært stolt mot Herren, Israels Hellige.
30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes stridsmenn skal bli drept på den dagen, sier Herren.
18La dem skynde seg å løfte en klage over oss, så våre øyne kan flyte med tårer, og våre øyelokk strømme av vann.
19For en klagende stemme høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er svært forvirrede, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.
29Og landet skal skjelve og sørge; for alle Herrens planlagte saker imot Babylon skal bli utført, for å gjøre Babylons land til en ødemark uten innbygger.
23Hvordan er verdens hammer blitt hugget ned og knust! Hvordan er Babylon blitt en ødemark blant nasjonene!
46På røstens klang når Babylon blir tatt, skal jorden skjelve, og ropet skal høres blant nasjonene.
2Forkynn blant nasjonene, kringkast det, reis et banner! Forkynn det, skjul det ikke: Si, Babylon er tatt, Bel er beskjemmet, Merodak er knust; hennes avguder er beskjemmet, hennes bilder er knust.
3For fra nord kommer et folk mot henne som vil gjøre landet øde, slik at ingen skal bo der. Både mennesker og dyr skal flykte bort.
64Og du skal si: Slik skal Babylon synke, og ikke reise seg igjen fra det onde jeg vil bringe over henne: og de skal være utmattet. Slik slutter Jeremias ord.
8Jerusalem har syndet grovt, og derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne nå, fordi de har sett hennes avskuelighet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
9Hennes skitt klenger i skjørtene; hun husket ikke sin siste ende. Derfor falt hun forunderlig. Hun har ingen til å trøste henne. Herre, se min elendighet, for fienden har forstørret seg.
41Hvordan er Sesjak fanget! Og hvordan er hele jordens pris blitt grepet! Hvordan er Babylon blitt en forferdelse blant nasjonene!
8Flykt ut av Babylons midte, dra bort fra kaldeernes land, og vær som bukker foran flokkene.
9For se, jeg vekker og fører opp mot Babylon en samling av store folkeslag fra nordlig land. De skal stille seg opp mot henne; derfra skal hun bli erobret. Deres piler skal være som hos en mektig, kyndig kriger; ingen skal vende forgjeves tilbake.
58Så sier Herren, hærskarenes Gud: Babylons brede murer skal bli fullstendig brutt ned, og hennes høye porter skal bli brent med ild; og folket skal arbeide forgjeves, og folkeslagene for ilden, og de skal bli slitne.
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen, og de skal si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
9Og se, der kommer en vogn med menn, med et par ryttere. Og han svarte og sa: Babylon er falt, er falt; og alle de utskårne bilder av hennes guder har han slått ned til jorden.
24Og jeg vil gjengjelde mot Babylon og mot alle innbyggere i Kaldea alt det onde de har gjort i Sion for deres øyne, sier Herren.
10Gå opp på hennes murer og ødelegg; men gjør ikke fullstendig ende på henne: ta bort hennes murer, for de tilhører ikke Herren.
19Og Babylon, rikers prakteksempel, kaldéernes stolte skjønnhet, skal bli som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra.
33For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babels datter er som en treskeplass, det er tid for å tråkke henne; ennå litt, og hennes høsttid skal komme.
7Befri deg selv, Sion, som bor hos Babylons datter.
14Derfor har Herren våket over ulykken og ført den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør; for vi har ikke adlydt hans røst.
12For så sier Herren: Din skade er uhelbredelig, og ditt sår er alvorlig.
26Kom mot henne fra alle kanter, åpne lagerhusene hennes! Kast henne opp som hauger og utslett henne fullstendig: la ingenting bli tilbake av henne.