HERRENS ord som kom til Mika fra Moresjet i de dager da Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda, det han skuet om Samaria og Jerusalem.

Hør, alle folk! Lytt, du jord og alt som fyller den! La Herren HERREN være vitne mot dere, Herren fra sitt hellige tempel.

For se, HERREN går ut fra sitt sted og stiger ned og trer på jordens høyder.

Fjellene smelter under ham, og dalene revner som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skrent.

Alt dette er for Jakobs overtredelse og for Israels hus' synder. Hva er Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas høyder? Er det ikke Jerusalem?

Derfor vil jeg gjøre Samaria til en steinrøys på marken, til planteplasser for en vingård. Jeg vil velte dens steiner ned i dalen og blotlegge dens grunnvoller.

Alle dens utskårne bilder skal knuses, all hennes horelønn skal brennes med ild, og alle hennes avguder vil jeg legge øde. For av horelønn samlet hun det, og til horelønn skal det vende tilbake.

Derfor vil jeg klage og hyle, gå barføtt og naken. Jeg vil jamre som sjakalene og sørge som strutsen.

For hennes sår er ulækelige, for det har nådd helt til Juda. Det rekker til mitt folks port, til Jerusalem.

Forkynn det ikke i Gat, gråt slett ikke! I Bet-Afra, velt deg i støvet!

Dra forbi, du som bor i Safir, i naken skam! De som bor i Saanan, går ikke ut. Bet-Esels klage tar fra dere deres støttepunkt.

For innbyggerne i Marot ventet urolig på noe godt, men ulykke kom ned fra HERREN til Jerusalems port.

Spenn hestene for vognen, du som bor i Lakisj! Du var begynnelsen til Sions datters synd, for Israels overtredelser ble funnet i deg.

Derfor skal du gi avskjedsgave til Moresjet-Gat. Aksib husene skal bli et bedrag for Israels konger.

Ennå vil jeg føre en erobrer over deg, du som bor i Maresja. Israels herlighet skal komme til Adullam.

Klipp av deg håret og barbera deg for dine elskede barn! Gjør din flintskalle bred som ørnens, for de er ført bort fra deg i fangenskap.