Jona klager over Guds barmhjertighet og vil dø; Gud spør
Men dette mishaget Jona sterkt, og han ble vred.
Han bad til HERREN og sa: Å, HERRE, var det ikke dette jeg sa da jeg ennå var i mitt eget land? Derfor flyktet jeg først til Tarsis. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunnhet, og at du angrer det onde.
Så ta nå, HERRE, mitt liv fra meg! For det er bedre for meg å dø enn å leve.
HERREN sa: Er det rett av deg å være vred?
Jona venter på byens skjebne; busk gir skygge og visner
Jona gikk ut av byen og slo seg ned østenfor den. Der laget han seg en hytte og satt i dens skygge for å se hva som ville hende med byen.
HERREN Gud lot en plante vokse opp over Jona for å gi skygge over hans hode og fri ham fra hans plage. Jona gledet seg sterkt over planten.
Men neste dag i grålysningen sendte Gud en mark, og den stakk planten så den visnet.
Da solen stod opp, sendte Gud en glødende østenvind, og solen stakk Jona i hodet så han holdt på å besvime. Han ønsket seg døden og sa: Det er bedre for meg å dø enn å leve.
Gud konfronterer Jona: medlidenhet med busk kontra Ninive
Da sa Gud til Jona: Er det rett av deg å være vred for plantens skyld? Han svarte: Ja, det er rett av meg å være vred til døden.
HERREN sa: Du har medlidenhet med planten som du ikke har strevd med og ikke fått til å vokse, den som kom til på en natt og gikk til grunne på en natt.
Skulle så ikke jeg ha medlidenhet med Ninive, den store byen, der det er mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke kan skille mellom høyre og venstre, og dessuten mange dyr?