Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet på den tid da Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda – det han så om Samaria og Jerusalem.

Hør, alle folk! Lytt, du jord og alt som er i den! Herren Gud skal være vitne mot dere, Herren fra sitt hellige tempel.

For se, Herren går ut fra sitt sted; han stiger ned og trår på jordens høyder.

Fjellene smelter under ham, og dalene sprekker, som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.

Alt dette på grunn av Jakobs overtredelse og på grunn av Israels hus’ synder. Hva er Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas offerhauger? Er det ikke Jerusalem?

Derfor vil jeg gjøre Samaria til en ruinhaug ute på marken, til vinmarksplantinger; jeg vil velte steinene hennes ned i dalen og legge grunnvollene hennes bare.

Alle hennes utskårne bilder skal knuses, og all hennes horelønn skal brennes i ild. Alle hennes avgudsbilder vil jeg legge øde; for av horelønn har hun samlet dem, og til horelønn skal de vende tilbake.

For dette vil jeg klage og hyle; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil jamre som sjakaler og sørge som strutser.

For hennes sår er uhelbredelige; de er kommet til Juda, de har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.

Fortell det ikke i Gat, gråt ikke! I Bet-Leafra, velt deg i støvet.

Dra bort, du som bor i Safir, i nakenhet og skam. Hun som bor i Saanan, går ikke ut. Klagen fra Bet-Esel tar fra dere støtten.

For den som bor i Marot, venter på det gode; men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.

Spenn for vognen de raske hestene, du som bor i Lakisj! Det var begynnelsen til synd for Sions datter, for hos deg ble Israels overtredelser funnet.

Derfor skal du gi avskjedsgaver til Moresjet-Gat. Husene i Aksib skal bli til svik for Israels konger.

En erobrer vil jeg føre til deg, du som bor i Maresja; helt til Adullam skal Israels herlighet komme.

Gjør deg skallet og klipp håret av for dine yndlingsbarn! Gjør din skallethet stor som ørnen, for de er ført bort fra deg i eksil.