Klagesangene 2:13
Hva skal jeg ta som vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg sammenligne med deg, for å trøste deg, jomfru, Sions datter? For ditt sammenbrudd er stort som havet: hvem kan helbrede deg?
Hva skal jeg ta som vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg sammenligne med deg, for å trøste deg, jomfru, Sions datter? For ditt sammenbrudd er stort som havet: hvem kan helbrede deg?
Hva skal jeg ta til vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, du Jerusalems datter? Hva skal jeg sette opp ved siden av deg for å trøste deg, du jomfru, Sions datter? For ditt brudd er stort som havet – hvem kan lege deg?
Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg med for å trøste deg, jomfru, datter Sion? For stort som havet er bruddet ditt; hvem kan lege deg?
Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg med, så jeg kan trøste deg, Sions jomfru, datter? For din ødeleggelse er stor som havet – hvem kan lege deg?
Hva skal jeg si til deg, hva skal jeg ligne deg med, du Jerusalems datter? Hva skal jeg sammenligne deg med for å trøste deg, du jomfru, Sions datter? For ditt brudd er stort som havet, hvem kan lege deg?
Hva skal jeg vitne om deg? Hva kan jeg sammenligne med deg, datter Jerusalem? Hva kan jeg likne med deg for å trøste deg, jomfruen Sions datter? For ditt fall er stort som havet; hvem kan lege deg? Sela.
Hva skal jeg ta til vitne for deg? Hva skal jeg likne deg med, O Jerusalem-datteren? Hva skal jeg sammenligne deg med for å trøste deg, O jomfru Sion? For ditt sår er stort som havet: hvem kan helbrede deg?
Hva skal jeg si for å vitne for deg, hvordan kan jeg sammenligne deg, Jerusalems datter? Hva skal jeg sidestille deg med for å trøste deg, du jomfru, Zions datter? For din ødeleggelse er stor som havet, hvem kan helbrede deg?
Hva skal jeg sverge over deg, hva skal jeg sammenligne deg med, datter Jerusalem? Hva skal jeg likne deg med, så jeg kan trøste deg, Sions jomfru? For din skade er stor som havet; hvem kan helbrede deg?
Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, du datter av Jerusalem? Hva kan jeg ligne deg med for å trøste deg, du jomfrudatter av Sion? for din skade er stor som havet: hvem kan helbrede deg?
Hva skal jeg ta som vitnesbyrd for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva kan jeg likne deg med for å trøste deg, du jomfru Sions datter? For ditt brudd er stort som havet – hvem kan lege deg?
Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, du datter av Jerusalem? Hva kan jeg ligne deg med for å trøste deg, du jomfrudatter av Sion? for din skade er stor som havet: hvem kan helbrede deg?
Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg ved, så jeg kan trøste deg, jomfru Sions datter? For ditt sammenbrudd er stort som havet. Hvem kan helbrede deg?
What can I say on your behalf? To what can I compare you, O daughter of Jerusalem? What can I liken you to, so that I may comfort you, O virgin daughter of Zion? Your wound is as vast as the sea—who can heal you?
Hva skal jeg kunne si til deg? Hva skal jeg kunne sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg kunne sidestille med deg, for å trøste deg, Datteren av Sion? Ditt brudd er stort som havet; hvem kan helbrede deg? Sela.
Hvad skal jeg vidne for dig, hvormed skal jeg ligne dig, Jerusalems Datter? hvad skal jeg agte dig lig, at jeg kan trøste dig, du Jomfru, Zions Datter? thi din Forstyrrelse er stor som Havet, hvo kan læge dig?
What thing shall I take to witness for thee? what thing shall I liken to thee, O daughter of Jerusalem? what shall I equal to thee, that I may comfort thee, O virgin daughter of Zion? for thy breach is great like the sea: who can heal thee?
Hva kan jeg vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likestille med deg for å trøste deg, Sions jomfrudatter? For din skade er stor som havet; hvem kan helbrede deg?
What can I witness for you? what can I liken to you, O daughter of Jerusalem? what can I compare to you, that I may comfort you, O virgin daughter of Zion? for your ruin is vast like the sea: who can heal you?
Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg ved for å trøste deg, du jomfru, Sions datter? For bruddet ditt er stort som havet; hvem kan helbrede deg?
Hva skal jeg vitne til deg, hva skal jeg sammenligne med deg, datter av Jerusalem? Hva skal jeg likestille med deg, og trøste deg, jomfrudatter av Sion? For så stor som havet er din skade, hvem kan gi deg helbredelse?
Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg ligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg sammenligne deg med, for å trøste deg, Sions jomfrudatter? For skaden din er stor som havet: hvem kan helbrede deg?
Hva eksempel skal jeg gi deg? hvilken sammenligning skal jeg gjøre for deg, Sions jomfrudatter? hva skal jeg gjøre lik deg, så jeg kan gi deg trøst, Jerusalem? for din ødeleggelse er stor som havet: hvem kan helbrede deg?
What shal I saye of the (O thou doughter Ierusalem) to whom shall I licke the? To whom shal I copare the (o thou doughter Sion) to comforte the withall? Thy hurte is like a mayne see, who maye heale the?
What thing shall I take to witnesse for thee? what thing shall I compare to thee, O daughter Ierusalem? what shal I liken to thee, that I may comfort thee, O virgine daughter Zion? for thy breach is great like ye sea: who can heale thee?
What shall I say vnto thee, O thou daughter Hierusalem? to whom shal I liken thee? To whom shall I compare thee O thou daughter Sion, to comfort thee withall? thy heart is lyke a mayne sea, who may heale thee?
What thing shall I take to witness for thee? what thing shall I liken to thee, O daughter of Jerusalem? what shall I equal to thee, that I may comfort thee, O virgin daughter of Zion? for thy breach [is] great like the sea: who can heal thee?
What shall I testify to you? what shall I liken to you, daughter of Jerusalem? What shall I compare to you, that I may comfort you, virgin daughter of Zion? For your breach is great like the sea: who can heal you?
What do I testify `to' thee, what do I liken to thee, O daughter of Jerusalem? What do I equal to thee, and I comfort thee, O virgin daughter of Zion? For great as a sea `is' thy breach, Who doth give healing to thee?
What shall I testify unto thee? what shall I liken to thee, O daughter of Jerusalem? What shall I compare to thee, that I may comfort thee, O virgin daughter of Zion? For thy breach is great like the sea: who can heal thee?
What shall I testify unto thee? what shall I liken to thee, O daughter of Jerusalem? What shall I compare to thee, that I may comfort thee, O virgin daughter of Zion? For thy breach is great like the sea: who can heal thee?
What example am I to give you? what comparison am I to make for you, O daughter of Jerusalem? what am I to make equal to you, so that I may give you comfort, O virgin daughter of Zion? for your destruction is great like the sea: who is able to make you well?
What shall I testify to you? what shall I liken to you, daughter of Jerusalem? What shall I compare to you, that I may comfort you, virgin daughter of Zion? For your breach is great like the sea: who can heal you?
מ(Mem) With what can I equate you? To what can I compare you, O Daughter Jerusalem? To what can I liken you so that I might comfort you, O Virgin Daughter Zion? Your wound is as deep as the sea. Who can heal you?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Du skal si disse ordene til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, og la dem ikke stanse; for jomfruen, min folkets datter, er skadet med et stort sår, med et meget alvorlig slag.
12For så sier Herren: Din skade er uhelbredelig, og ditt sår er alvorlig.
13Det er ingen til å føre din sak så du kan bli bundet sammen, du har ingen helbredende medisiner.
14Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke, for jeg har slått deg med fiendens slag, med en grusom tukt på grunn av din store synd, fordi dine synder har vokst.
15Hvorfor skriker du over din skade? Din sorg er uhelbredelig. På grunn av din store ondskap, fordi dine synder har vokst, har jeg gjort dette mot deg.
5Hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende seg bort for å spørre hvordan det går med deg?
16For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi trøsteren som skulle lindre min sjel, er langt fra meg. Mine barn er øde fordi fienden har seiret.
17Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt om Jakob at hans motstandere skal omringe ham. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem.
18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
19Disse to ting har kommet over deg; hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, hungersnød og sverd; med hvem skal jeg trøste deg?
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men det er ingen gode ting; og for tiden for helbredelse, men se trøbbel!
9For hennes sår er uhelbredelige, for det har nådd til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og betrakt om det finnes noen sorg som min sorg, som er gjort mot meg, som Herren har plaget meg med på hans vredesdag.
31For jeg har hørt en røst som av en kvinne i fødselsveer, og smerten som av en som føder sitt første barn, røsten av Sions datter som jamrer seg selv, som sprer ut hendene sine, sier: Ve meg nå! For min sjel er trøtt på grunn av morderne.
9Hvorfor roper du nå høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver gått bort? For smerten har grepet deg som en fødende kvinne.
10Vær i smerte og fød, Sions datter, som en fødende kvinne. For nå skal du dra ut av byen og bo på marken, og du skal dra til Babylon; der skal du bli reddet, der skal Herren forløse deg fra dine fienders hånd.
2Jeg har sammenlignet Sions datter med en vakker og delikat kvinne.
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.
10Sions datters eldste sitter stille på jorden, de har kastet støv på hodene sine; de har bunnet seg med sekkestrie. Jomfruene i Jerusalem bøyer hodene sine til jorden.
11Mine øyne svikter på grunn av tårer, mine innvoller rører seg. Mitt lever er utøst på jorden på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og småbarn besvimer i byens gater.
12De sier til sine mødre: "Hvor er korn og vin?" mens de besvimte som sårede i byens gater, da deres sjel ble uttømt i sine mødres favn.
13Som en som hans mor trøster, slik vil jeg trøste dere, og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
7Jerusalem husker i sine lidelsers dager og sin karrighet alle de herlige tingene hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så henne og lo av hennes sabbater.
8Jerusalem har syndet grovt, og derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne nå, fordi de har sett hennes avskuelighet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
9Hennes skitt klenger i skjørtene; hun husket ikke sin siste ende. Derfor falt hun forunderlig. Hun har ingen til å trøste henne. Herre, se min elendighet, for fienden har forstørret seg.
17For jeg vil bringe helbredelse til deg, og jeg vil lege dine sår, sier Herren. Fordi de kalte deg en utstøtt, og sa: Dette er Sion, som ingen søker etter.
9Bryt ut i jubel, syng sammen, Jerusalems øde steder: for Herren har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.
14Dine profeter har sett for deg tomme og dumme ting: de har ikke åpenbart din synd for å vende din fangenskap tilbake; men de har sett for deg falske byrder og årsaker til bortvisning.
15Alle de som går forbi, klapper i hendene over deg; de plystrer og rister på hodet over Jerusalems datter, sier de: "Er dette byen som de kalte for fullkommen skjønnhet, gleden for hele verden?"
22Likevel, se, der skal bli igjen en rest som skal føres ut, både sønner og døtre; se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger; og dere skal trøstes over den ondskapen jeg har brakt over Jerusalem, over alt det jeg har brakt over det.
1Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hun har blitt som en enke. Hun var stor blant nasjonene, en fyrstinne blant provinsene, men nå er hun tvunget til å betale skatt.
2Hun gråter kraftig om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes. Ingen av hennes elskere er der for å trøste henne; alle vennene har vært troløse mot henne, de har blitt hennes fiender.
4Hvorfor roser du deg i dalene, din flytende dal, du frafalne datter, som stolte på sine skatter, og sa: Hvem kan komme mot meg?
18Deres hjerte ropte til Herren, «Sions datters mur, la tårer renne som en elv dag og natt. Gi deg ingen hvile, la ikke øynenes pupill få ro.»
7Deres land er øde, deres byer er brent med ild; deres jord, fremmede fortærer den rett foran dere, og den er lagt øde, som omvelt av fremmede.
22Er det ingen balsam i Gilead? Er det ingen lege der? Hvorfor er da ikke helbredelsen til min folks datter oppnådd?
8Herren hadde til hensikt å ødelegge Sions datters murer; han strakte ut en målesnor, trakk ikke sin hånd tilbake fra å ødelegge, og brakte mur og voll til sorg; de sørget sammen.
18Hvorfor er min smerte vedvarende og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være for meg som bedratte vann som svikter?
32I sine klagesanger skal de ta opp en klagesang for deg, og begråte deg, og si: Hvilken by er som Tyrus, som den ødelagte i havets midte?
23Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede blant sedrene, hvor vil du ynkes når fødselssmerter kommer over deg, smerter som hos en kvinne i fødsel!
2Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer: Hun er forlatt i sitt land; ingen løfter henne opp.
2Tal vennlig til Jerusalem, og rop til henne: At hennes strid er fullført, at hennes skyld er tilgitt. For hun har mottatt av Herrens hånd dobbelt for alle sine synder.
2Reis deg opp fra støvet; stå opp og sett deg, Jerusalem! Løs din hals fra lenkene, du fangne datter av Sion.
4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, jomfruene er bedrøvede, og hun selv er bitter.
2Gå og rop i Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms godhet, din kjærlighet som en brud, da du fulgte etter meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
19Se, ropet fra min folks datter kommer fra et land langt borte: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg vred med sine utskårne bilder og fremmede tommeidoler?
13Derfor, så sier Herren: Spør nå blant folkene, hvem har hørt slike ting: Israels jomfru har gjort en fryktelig ting.
11For de har helbredet mitt folks datters skade lett, og sagt: Fred, fred, men det er ingen fred.
14Syng av glede, Sions datter! Rop høyt, Israel! Vær glad og juble av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!
1Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede, og kastet ned fra himmelen til jorden Israels pryd, og husket ikke sin fotskammel på sin vredes dag!