Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet i dagene til Jotam, Ahas og Hiskia, konger i Juda – det han så om Samaria og Jerusalem.

Hør, alle folk! Lytt, du jord, og alt som er på den! La Herren Gud være vitne mot dere, Herren fra sitt hellige tempel.

For se, Herren går ut fra sitt sted; han stiger ned og trår på jordens høye steder.

Fjellene smelter under ham, og dalene kløyves, som voks foran ilden, som vann som strømmer ned en bratt skråning.

Alt dette for Jakobs lovbrudd og for Israels hus' synder. Hva er Jakobs lovbrudd? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas offerhauger? Er det ikke Jerusalem?

Derfor vil jeg gjøre Samaria til en ruinhaug på marken, som plantinger i en vingård. Jeg vil velte steinene hennes ned i dalen og legge grunnvollene hennes bare.

Alle hennes utskårne bilder skal slås i stykker, all hennes horelønn skal brennes med ild, og alle hennes avguder vil jeg gjøre øde. For hun samlet det av en skjøges lønn, og til en skjøges lønn skal det bli igjen.

Derfor vil jeg klage og hyle; jeg vil gå avkledd og naken. Jeg vil stemme i klagehyl som sjakalene og sørge som strutser.

For hennes sår er uhelbredelig; det har nådd til Juda. Det er kommet helt til mitt folks port, til Jerusalem.

Forkynn det ikke i Gat, gråt ikke i det hele tatt! I Bet-Ofra, rull deg i støvet.

Dra din vei, du som bor i Sjafir, i naken skam. Innbyggeren i Saanan kom ikke ut når Bet-Esel sørget; det tar fra dere fotfeste.

Innbyggeren i Marot ventet ivrig på det gode, men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.

Du som bor i Lakisj, spenn vognen for de raske hestene! Hun er begynnelsen til synd for Sions datter, for Israels overtredelser ble funnet hos deg.

Derfor må du gi avskjedsgaver til Moresjet-Gat. Husene i Aksib skal bli til svik for Israels konger.

Likevel vil jeg føre en arving over deg, du som bor i Maresja; han skal komme til Adullam, Israels herlighet.

Gjør deg skallet og klipp deg for dine kjære barn; gjør skalletheten din stor som ørnens, for de er gått i fangenskap bort fra deg.