Jeremia 10:19

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Ve meg for min skade! Mitt sår er dypt, men jeg sier: Dette er bare en smerte, og jeg må bære den.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mika 7:9 : 9 Jeg vil bære Herrens vrede, for jeg har syndet mot ham, til han fører min sak og utøver dom for meg: han vil føre meg frem til lyset, og jeg skal se hans rettferdighet.
  • Jer 4:31 : 31 For jeg har hørt en røst som av en kvinne i fødselsveer, og smerten som av en som føder sitt første barn, røsten av Sions datter som jamrer seg selv, som sprer ut hendene sine, sier: Ve meg nå! For min sjel er trøtt på grunn av morderne.
  • Klag 3:39-40 : 39 Hvorfor klager et levende menneske, en mann for sine synders straff? 40 La oss ransake og prøve våre veier, og vende tilbake til Herren.
  • Sal 39:9 : 9 Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for du har gjort det.
  • Jer 14:17 : 17 Du skal si disse ordene til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, og la dem ikke stanse; for jomfruen, min folkets datter, er skadet med et stort sår, med et meget alvorlig slag.
  • Jer 17:13 : 13 Herre, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme, og de som vender seg bort fra meg skal bli skrevet i jorden, fordi de har forlatt Herren, kilden til levende vann.
  • Klag 1:2 : 2 Hun gråter kraftig om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes. Ingen av hennes elskere er der for å trøste henne; alle vennene har vært troløse mot henne, de har blitt hennes fiender.
  • Klag 1:12-22 : 12 Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og betrakt om det finnes noen sorg som min sorg, som er gjort mot meg, som Herren har plaget meg med på hans vredesdag. 13 Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den seirer over dem. Han har bredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake. Han har gjort meg ensom og svak hele dagen. 14 Åket av mine overtredelser er bundet av hans hånd. De er vevd sammen og kommer opp om min nakke. Han har svekket min styrke. Herren har overgitt meg i deres hånd, som jeg ikke er i stand til å reise meg fra. 15 Herren har trampet under fot alle mine mektige menn i mitt indre. Han har kalt sammen en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse. 16 For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi trøsteren som skulle lindre min sjel, er langt fra meg. Mine barn er øde fordi fienden har seiret. 17 Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt om Jakob at hans motstandere skal omringe ham. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem. 18 Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap. 19 Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg. Mine prester og mine eldste omkom i byen mens de søkte etter mat for å gjenopplive sine sjeler. 20 Se, Herre, for jeg er i nød. Mine tarmer vrir seg, mitt hjerte har vendt seg i meg, for jeg har grovt gjort opprør. Utenfor forfaller sverdet, hjemme er det som døden. 21 De har hørt at jeg sukker. Det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de er glade for at du har gjort det. Du vil bringe den dagen du har kalt, og de skal bli som meg. 22 La all deres ondskap komme foran deg, og gjør med dem som du har gjort med meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.
  • Klag 2:11-22 : 11 Mine øyne svikter på grunn av tårer, mine innvoller rører seg. Mitt lever er utøst på jorden på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og småbarn besvimer i byens gater. 12 De sier til sine mødre: "Hvor er korn og vin?" mens de besvimte som sårede i byens gater, da deres sjel ble uttømt i sine mødres favn. 13 Hva skal jeg ta som vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg sammenligne med deg, for å trøste deg, jomfru, Sions datter? For ditt sammenbrudd er stort som havet: hvem kan helbrede deg? 14 Dine profeter har sett for deg tomme og dumme ting: de har ikke åpenbart din synd for å vende din fangenskap tilbake; men de har sett for deg falske byrder og årsaker til bortvisning. 15 Alle de som går forbi, klapper i hendene over deg; de plystrer og rister på hodet over Jerusalems datter, sier de: "Er dette byen som de kalte for fullkommen skjønnhet, gleden for hele verden?" 16 Alle dine fiender har åpnet sin munn mot deg; de plystrer og skjærer tenner; de sier: "Vi har slukt henne. Sannelig, dette er dagen vi håpet på, vi har funnet, vi har sett det." 17 Herren har gjort det han hadde til hensikt; han har fullført sitt ord som han befalte i gamle dager. Han har revet ned og ikke spart, og han har forårsaket at dine fiender gleder seg over deg, han har hevet hornet til dine motstandere. 18 Deres hjerte ropte til Herren, «Sions datters mur, la tårer renne som en elv dag og natt. Gi deg ingen hvile, la ikke øynenes pupill få ro.» 19 Stå opp, rop ut i natten, i starten av nattevaktene. Utøs ditt hjerte som vann foran Herrens ansikt. Løft hendene mot ham for dine små barns liv, de som besvimer av sult på toppen av alle gater. 20 Se, Herre, og tenk på hvem du har gjort slik mot. Skal kvinner spise sitt eget avkom, små barn? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom? 21 Ung og gammel ligger på bakken ute; mine jomfruer og unge menn er falt ved sverdet. Du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet og ikke spart. 22 Du har kalt slik som til en festdag mine redsler rundt omkring, slik at på Herrens vredes dag ingen unnslapp eller overlevde. De som jeg har båret og fostret, har min fiende utslettet.
  • Klag 3:18-21 : 18 Og jeg sa: Min styrke og mitt håp er borte fra Herren. 19 Husk min lidelse og mitt elende, malurt og gift. 20 Min sjel husker dem stadig og er nedslått i meg. 21 Dette gir jeg akt på i mitt hjerte, derfor har jeg håp.
  • Sal 77:10 : 10 Og jeg sa: Dette er min lidelse; men jeg vil minnes årene med Den Høyestes høyre hånd.
  • Jes 8:17 : 17 Jeg vil vente på Herren som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus, og jeg vil håpe på ham.
  • Jer 4:19 : 19 Mitt indre, mitt indre! Jeg plages i hjertet; hjertet banker i meg. Jeg kan ikke tie, for du har hørt, å min sjel, lyden av trompeten, krigens alarm.
  • Klag 3:48 : 48 Mine øyne flyter med elver av vann for mitt folks datter er ødelagt.
  • Jer 8:21 : 21 På grunn av skaden til min folkets datter er jeg skadet; jeg er mørk; forferdelse har grepet meg.
  • Jer 9:1 : 1 Å, om mitt hode var fullt av vann og mine øyne en kilde av tårer, så jeg kunne gråte dag og natt over de drepte blant mitt folks datter!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 3Du sa: Ve meg nå, for Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er utmattet av min sukk og finner ingen hvile.

  • 20Mitt telt er ødelagt, og alle mine snorer er brukket; mine barn har gått ut fra meg, og de er ikke her; ingen er der til å strekke ut mine telt lenger eller reise opp mine teltduker.

  • 79%

    11Hele hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine kostbare ting for mat til å holde sjelen i live. Se, Herre, og ta i betraktning, for jeg er blitt foraktet.

    12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og betrakt om det finnes noen sorg som min sorg, som er gjort mot meg, som Herren har plaget meg med på hans vredesdag.

    13Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den seirer over dem. Han har bredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake. Han har gjort meg ensom og svak hele dagen.

    14Åket av mine overtredelser er bundet av hans hånd. De er vevd sammen og kommer opp om min nakke. Han har svekket min styrke. Herren har overgitt meg i deres hånd, som jeg ikke er i stand til å reise meg fra.

  • 5Ve meg, at jeg må bo i Mesech, at jeg må leve blant teltene til Kedar!

  • 12For så sier Herren: Din skade er uhelbredelig, og ditt sår er alvorlig.

  • 21På grunn av skaden til min folkets datter er jeg skadet; jeg er mørk; forferdelse har grepet meg.

  • 78%

    20Se, Herre, for jeg er i nød. Mine tarmer vrir seg, mitt hjerte har vendt seg i meg, for jeg har grovt gjort opprør. Utenfor forfaller sverdet, hjemme er det som døden.

    21De har hørt at jeg sukker. Det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de er glade for at du har gjort det. Du vil bringe den dagen du har kalt, og de skal bli som meg.

  • 18For så sier Herren: Se, jeg vil slenge ut innbyggerne av landet i denne stund, og jeg vil bringe dem i nød, så de kan finne det slik.

  • 10Ve meg, min mor, at du har født meg, en mann med strid og krangel for hele jorden! Jeg har verken lånt dem, eller lånt fra dem, men likevel forbanner de meg.

  • 77%

    8På grunn av dette vil jeg jamre og klage, jeg vil gå barfot og naken. Jeg vil jamre som sjakaler, sørge som strutser.

    9For hennes sår er uhelbredelige, for det har nådd til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.

  • 18Hvorfor er min smerte vedvarende og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være for meg som bedratte vann som svikter?

  • 4Derfor sier jeg: Se bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.

  • 18Når jeg vil trøste meg selv mot sorg, er hjertet svakt i meg.

  • 6Jeg er nedtynget og krumbøyd, jeg sørger hele dagen.

  • 3Derfor er mine lender fylt med smerte; fødselsveer har grepet meg, som veer hos en kvinne som føder. Jeg bøyde meg ved å høre det; jeg ble forferdet ved å se det.

  • 15Hvorfor skriker du over din skade? Din sorg er uhelbredelig. På grunn av din store ondskap, fordi dine synder har vokst, har jeg gjort dette mot deg.

  • 17Jeg er klar til å falle, og min sorg er alltid for meg.

  • 75%

    9Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye er tungt av sorg, ja, min sjel og min kropp.

    10For mitt liv er tilbragt i sorg, og mine år i sukken. Min styrke svikter på grunn av min misgjerning, og mine ben fortæres.

  • 16For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi trøsteren som skulle lindre min sjel, er langt fra meg. Mine barn er øde fordi fienden har seiret.

  • 19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men det er ingen gode ting; og for tiden for helbredelse, men se trøbbel!

  • 1Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredes ris.

  • 17Du skal si disse ordene til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, og la dem ikke stanse; for jomfruen, min folkets datter, er skadet med et stort sår, med et meget alvorlig slag.

  • 15Hva skal jeg si? Han har både talt til meg og selv gjort det; jeg vil vandre varsomt i alle mine år i bitterheten av min sjel.

  • 20Spotten har knust mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg håpet på medfølelse, men fant ingen; trøstere, men fant ingen.

  • 8For siden jeg talte, har jeg ropt ut, jeg har ropt om vold og ødeleggelse. Fordi Herrens ord har vært til skam for meg og til spott, hele dagen.

  • 1Ve meg! For jeg er som når sommerfruktene har blitt samlet inn, som etterdruen fra vinhøsten: det finnes ingen klase å spise; min sjel lengt etter de første modne fruktene.

  • 74%

    18Din vei og dine handlinger har ført dette over deg. Dette er din ondskap, fordi den er bitter og har nådd til ditt hjerte.

    19Mitt indre, mitt indre! Jeg plages i hjertet; hjertet banker i meg. Jeg kan ikke tie, for du har hørt, å min sjel, lyden av trompeten, krigens alarm.

    20Ødeleggelse på ødeleggelse blir ropt, for hele landet er ødelagt. Plutselig er teltene mine ødelagt, og mine teltduker i et øyeblikk.

  • 18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.

  • 19For en klagende stemme høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er svært forvirrede, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.

  • 17For han knuser meg i stormen, og han øker mine sår uten grunn.

  • 6Skulle jeg lyve mot min rett? Mitt sår er uhelbredelig uten synd.

  • 2Selv i dag er min klage bitter; min smerte er tyngre enn mitt sukk.

  • 19Husk min lidelse og mitt elende, malurt og gift.

  • 1Å, om mitt hode var fullt av vann og mine øyne en kilde av tårer, så jeg kunne gråte dag og natt over de drepte blant mitt folks datter!

  • 19Disse to ting har kommet over deg; hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, hungersnød og sverd; med hvem skal jeg trøste deg?

  • 22For jeg er fattig og trengende, og mitt hjerte er såret i meg.

  • 11Han har vendt mine veier, revet meg i stykker; han har gjort meg øde.

  • 10Og han bredte den ut foran meg, og den var skrevet på begge sider. Og der var skrevet klagesanger, sukk og ve.

  • 21Da ble mitt hjerte bittert, og jeg ble gjennomboret i mine nyrer.

  • 8Klages som en jomfru som har bundet seg i sekkestrie for ungdommens mann.

  • 15Om jeg er urettferdig, ve meg; og om jeg er rettferdig, kan jeg likevel ikke løfte hodet. Jeg er full av skam; se derfor min lidelse.

  • 10Ta bort ditt slag fra meg, jeg er fortært av slaget fra din hånd.