Jeremia 10:19
Ve meg for min skade! Mitt sår er dypt, men jeg sier: Dette er bare en smerte, og jeg må bære den.
Ve meg for min skade! Mitt sår er dypt, men jeg sier: Dette er bare en smerte, og jeg må bære den.
Ve meg for min skade! Mitt sår er alvorlig. Men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og den må jeg bære.
Ve meg for mitt brudd! Uhelbredelig er mitt sår. Men jeg sa: Ja, dette er min plage, og jeg må bære den.
Ve meg for min skade! Mitt sår er uhelbredelig. Men jeg sa: Sannelig, dette er min sykdom, og jeg må bære den.
Ve meg for min skade! Mitt sår er ulegelig. Men jeg sa: Sannelig, dette er min lidelse, og jeg må bære den.
Ve meg for mitt sår! Såret mitt er uhelbredelig. Men jeg sier: 'Dette er virkelig min nød, som jeg må bære.'
Ve meg for mitt sår! Mitt sår er meget alvorlig: men jeg sa, Dette er en sorg, og jeg må bære det.
Akk, for min ødeleggelse! Mitt sår er alvorlig; men jeg sier: Dette er helt sikkert en sykdom, og jeg må bære den.
Ve meg for min skade, mitt sår er ulegelig. Jeg har sagt: 'Sannelig, dette er min lidelse, og jeg må bære den.'
Ve meg for min skade! Min sår er alvorlig; men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og jeg må bære den.
Ve meg for min smerte! Mitt sår er dypt, men jeg sa: 'Dette er virkelig en sorg, og jeg må bære den.'
Ve meg for min skade! Min sår er alvorlig; men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og jeg må bære den.
Ve meg for mitt sammenbrudd! Min skade er uhelbredelig. Jeg sa: Dette er virkelig min lidelse, og jeg må bære den.
Woe to me because of my brokenness! My wound is incurable. Yet I said, 'This is my suffering, and I must endure it.'
Ve meg på grunn av min skade, min skade er uhelbredelig! Men jeg sa: Dette er min sykdom, og jeg må tåle den.
Vee mig for min Forstyrrelse! mit Saar er (meget) svagt; men jeg, jeg sagde: Visseligen, denne er en Sygdom, og jeg maa bære den.
Woe is me for my hurt! my wound is grievous: but I said, Truly this is a grief, and I must bear it.
Ve meg for min skade! Min smerte er alvorlig, men jeg sier: Dette er min lidelse, og jeg må tåle den.
Woe is me for my hurt! my wound is grievous: but I said, Truly this is a grief, and I must bear it.
Ve meg for min skade! Mitt sår er alvorlig; men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og jeg må bære den.
Ve meg for min skade, min smerte er stor. Jeg sier: Dette er bare min lidelse, og jeg må bære den.
Ve meg for min skade! Min skade er alvorlig; men jeg sa: Sannelig, dette er min sorg, og jeg må bære den.
Smerte er min for jeg er såret! mitt sår kan ikke bli helbredet; og jeg sa, min sykdom er grusom, jeg kan ikke bli kvitt den.
Alas, how am I hurte? Alas, how panefull are my scourges vnto me? For I cosidre this sorow by my self, & I must suffre it,
Wo is me for my destruction, and my grieuous plague: but I thought, Yet it is my sorow, and I will beare it.
Alas howe am I hurt? alas howe paynefull are my scourges vnto me? for I consider this sorowe by my selfe, and I must suffer it.
Woe is me for my hurt! my wound is grievous: but I said, Truly this [is] a grief, and I must bear it.
Woe is me because of my hurt! my wound is grievous: but I said, Truly this is [my] grief, and I must bear it.
Wo to me for my breaking, Grievious hath been my smiting, And I said, Only, this `is' my sickness, and I bear it.
Woe is me because of my hurt! my wound is grievous: but I said, Truly this is `my' grief, and I must bear it.
Woe is me because of my hurt! my wound is grievous: but I said, Truly this is [my] grief, and I must bear it.
Sorrow is mine for I am wounded! my wound may not be made well; and I said, Cruel is my disease, I may not be free from it.
Woe is me because of my hurt! my wound is grievous: but I said, Truly this is [my] grief, and I must bear it.
And I cried out,“We are doomed! Our wound is severe! We once thought,‘This is only an illness. And we will be able to bear it!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Du sa: Ve meg nå, for Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er utmattet av min sukk og finner ingen hvile.
20Mitt telt er ødelagt, og alle mine snorer er brukket; mine barn har gått ut fra meg, og de er ikke her; ingen er der til å strekke ut mine telt lenger eller reise opp mine teltduker.
11Hele hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine kostbare ting for mat til å holde sjelen i live. Se, Herre, og ta i betraktning, for jeg er blitt foraktet.
12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og betrakt om det finnes noen sorg som min sorg, som er gjort mot meg, som Herren har plaget meg med på hans vredesdag.
13Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den seirer over dem. Han har bredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake. Han har gjort meg ensom og svak hele dagen.
14Åket av mine overtredelser er bundet av hans hånd. De er vevd sammen og kommer opp om min nakke. Han har svekket min styrke. Herren har overgitt meg i deres hånd, som jeg ikke er i stand til å reise meg fra.
5Ve meg, at jeg må bo i Mesech, at jeg må leve blant teltene til Kedar!
12For så sier Herren: Din skade er uhelbredelig, og ditt sår er alvorlig.
21På grunn av skaden til min folkets datter er jeg skadet; jeg er mørk; forferdelse har grepet meg.
20Se, Herre, for jeg er i nød. Mine tarmer vrir seg, mitt hjerte har vendt seg i meg, for jeg har grovt gjort opprør. Utenfor forfaller sverdet, hjemme er det som døden.
21De har hørt at jeg sukker. Det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de er glade for at du har gjort det. Du vil bringe den dagen du har kalt, og de skal bli som meg.
18For så sier Herren: Se, jeg vil slenge ut innbyggerne av landet i denne stund, og jeg vil bringe dem i nød, så de kan finne det slik.
10Ve meg, min mor, at du har født meg, en mann med strid og krangel for hele jorden! Jeg har verken lånt dem, eller lånt fra dem, men likevel forbanner de meg.
8På grunn av dette vil jeg jamre og klage, jeg vil gå barfot og naken. Jeg vil jamre som sjakaler, sørge som strutser.
9For hennes sår er uhelbredelige, for det har nådd til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
18Hvorfor er min smerte vedvarende og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være for meg som bedratte vann som svikter?
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.
18Når jeg vil trøste meg selv mot sorg, er hjertet svakt i meg.
6Jeg er nedtynget og krumbøyd, jeg sørger hele dagen.
3Derfor er mine lender fylt med smerte; fødselsveer har grepet meg, som veer hos en kvinne som føder. Jeg bøyde meg ved å høre det; jeg ble forferdet ved å se det.
15Hvorfor skriker du over din skade? Din sorg er uhelbredelig. På grunn av din store ondskap, fordi dine synder har vokst, har jeg gjort dette mot deg.
17Jeg er klar til å falle, og min sorg er alltid for meg.
9Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye er tungt av sorg, ja, min sjel og min kropp.
10For mitt liv er tilbragt i sorg, og mine år i sukken. Min styrke svikter på grunn av min misgjerning, og mine ben fortæres.
16For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi trøsteren som skulle lindre min sjel, er langt fra meg. Mine barn er øde fordi fienden har seiret.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men det er ingen gode ting; og for tiden for helbredelse, men se trøbbel!
1Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredes ris.
17Du skal si disse ordene til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, og la dem ikke stanse; for jomfruen, min folkets datter, er skadet med et stort sår, med et meget alvorlig slag.
15Hva skal jeg si? Han har både talt til meg og selv gjort det; jeg vil vandre varsomt i alle mine år i bitterheten av min sjel.
20Spotten har knust mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg håpet på medfølelse, men fant ingen; trøstere, men fant ingen.
8For siden jeg talte, har jeg ropt ut, jeg har ropt om vold og ødeleggelse. Fordi Herrens ord har vært til skam for meg og til spott, hele dagen.
1Ve meg! For jeg er som når sommerfruktene har blitt samlet inn, som etterdruen fra vinhøsten: det finnes ingen klase å spise; min sjel lengt etter de første modne fruktene.
18Din vei og dine handlinger har ført dette over deg. Dette er din ondskap, fordi den er bitter og har nådd til ditt hjerte.
19Mitt indre, mitt indre! Jeg plages i hjertet; hjertet banker i meg. Jeg kan ikke tie, for du har hørt, å min sjel, lyden av trompeten, krigens alarm.
20Ødeleggelse på ødeleggelse blir ropt, for hele landet er ødelagt. Plutselig er teltene mine ødelagt, og mine teltduker i et øyeblikk.
18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
19For en klagende stemme høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er svært forvirrede, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.
17For han knuser meg i stormen, og han øker mine sår uten grunn.
6Skulle jeg lyve mot min rett? Mitt sår er uhelbredelig uten synd.
2Selv i dag er min klage bitter; min smerte er tyngre enn mitt sukk.
19Husk min lidelse og mitt elende, malurt og gift.
1Å, om mitt hode var fullt av vann og mine øyne en kilde av tårer, så jeg kunne gråte dag og natt over de drepte blant mitt folks datter!
19Disse to ting har kommet over deg; hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, hungersnød og sverd; med hvem skal jeg trøste deg?
22For jeg er fattig og trengende, og mitt hjerte er såret i meg.
11Han har vendt mine veier, revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
10Og han bredte den ut foran meg, og den var skrevet på begge sider. Og der var skrevet klagesanger, sukk og ve.
21Da ble mitt hjerte bittert, og jeg ble gjennomboret i mine nyrer.
8Klages som en jomfru som har bundet seg i sekkestrie for ungdommens mann.
15Om jeg er urettferdig, ve meg; og om jeg er rettferdig, kan jeg likevel ikke løfte hodet. Jeg er full av skam; se derfor min lidelse.
10Ta bort ditt slag fra meg, jeg er fortært av slaget fra din hånd.