Klagesangene 3:11
Han har vendt mine veier, revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han har vendt mine veier, revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han har bøyd av mine veier og revet meg i stykker; han har lagt meg øde.
Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
Han har ført meg bort fra veien og revet meg i stykker, han har gjort meg øde.
Han har tatt meg bort fra mine veier og gjort meg til et spott.
Han har snudd mine veier bort og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han ledet meg bort fra stiene og slo meg i stykker, la meg øde.
Mine veier har han avvist og revet sund, han har latt meg stå alene.
Han har snudd mine veier til side, og slitt meg i stykker: han har gjort meg øde.
Han har vendt bort mine veier og revet meg fra hverandre; han har gjort meg øde.
Han har snudd mine veier til side, og slitt meg i stykker: han har gjort meg øde.
Han har ført meg bort fra stien og revet i stykker; han har gjort meg øde.
He has turned aside my ways and torn me to pieces; He has made me desolate.
Han har latt meg komme av veien og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han lod mine Veie bortvende og huggede mig smaa, lagde mig øde.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces: he hath made me desote.
Han har ledet meg av veien og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
He has turned aside my ways and torn me to pieces; He has made me desolate.
Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han avleder mine veier, han river meg i stykker, han gjør meg til en ødemark.
Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg til intet.
He hath marred my wayes, and broke me in peces, he hath layed me waist altogether.
He hath stopped my wayes, and pulled me in pieces: he hath made me desolate.
He hath marred my wayes, and broken me in peeces, he hath layde me waste altogether.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces: he hath made me desolate.
He has turned aside my ways, and pulled me in pieces; he has made me desolate.
My ways He is turning aside, and He pulleth me in pieces, He hath made me a desolation.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces; he hath made me desolate.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces; he hath made me desolate.
By him my ways have been turned on one side and I have been pulled in bits; he has made me waste.
He has turned aside my ways, and pulled me in pieces; he has made me desolate.
He has obstructed my paths and torn me to pieces; he has made me desolate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han har ført meg og ledet meg inn i mørket, og ikke inn i lys.
3Sannelig, mot meg har han vendt seg; han vender sin hånd mot meg hele dagen.
4Mitt kjøtt og min hud har han latt eldes; han har brutt mine ben.
5Han har bygget imot meg og omringet meg med bitterhet og slit.
6Han har satt meg i mørke steder, som de døde fra gammel tid.
7Han har stengt meg inne, så jeg ikke kan komme ut; han har gjort min lenke tung.
8Når jeg roper og skriker, stenger han ute min bønn.
9Han har blokkert mine veier med hugget stein, han har gjort mine stier krokete.
10Han var mot meg som en bjørn som lurer, som en løve på skjulte steder.
12Han har spent sin bue og satt meg som mål for pilen.
13Han har latt pilene fra sitt kogger trenge inn i mine innvoller.
9I sin vrede sliter han meg i stykker, han som hater meg: han gnager tennene mot meg; min fiende skjerper øynene mot meg.
10De har gapet mot meg med sine munner; de har slått meg på kinnene med skam; de har samlet seg mot meg.
11Gud har overgitt meg til de ugudelige, og kastet meg i hendene på de onde.
12Jeg hadde fred, men han har knust meg; han har også tatt meg i nakken og ristet meg i stykker; han har satt meg opp som et mål.
13Hans bueskyttere omgir meg; han har kløvet mine nyrer i stykker og sparer ikke; han har tømt min galle på bakken.
14Han bryter meg i stykker med brudd på brudd, han løper mot meg som en kriger.
13Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den seirer over dem. Han har bredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake. Han har gjort meg ensom og svak hele dagen.
14Åket av mine overtredelser er bundet av hans hånd. De er vevd sammen og kommer opp om min nakke. Han har svekket min styrke. Herren har overgitt meg i deres hånd, som jeg ikke er i stand til å reise meg fra.
8Han har stengt min vei så jeg ikke kan komme forbi, og han har lagt mørke på mine stier.
9Han har strippet meg for min ære og tatt kronen av mitt hode.
10Han har ødelagt meg på alle sider, og jeg er borte; og han har rykt opp mitt håp som et tre.
11Han har også tent sin vrede mot meg, og gjort meg til en av sine fiender.
15Han har fylt meg med bitterhet, han har gjort meg full med malurt.
16Han har også knust mine tenner med grus, dekket meg med aske.
17Du har fjernet min sjel langt fra fred; jeg har glemt det gode.
7Men nå har han gjort meg trett; du har lagt øde all min flokk.
3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv ned til jorden; han har fått meg til å bo i mørket som de som er døde for lenge siden.
4Derfor er min ånd overveldet i meg, mitt hjerte er helt ute av seg innvendig.
11Fordi Han har løsnet mitt nett og plaget meg, har de også sluppet tøylene foran meg.
12Ungdommen reiser seg ved min høyre hånd; de dytter bort mine føtter, og lager stier av ødeleggelse mot meg.
13De ødelegger min vei, de påskynder min ulykke, de har ingen hjelpende hånd.
14De kommer over meg som en bred vannflom: i ødeleggelsen velter de fremover.
10Se, han finner anledninger mot meg, han betrakter meg som sin fiende.
11Han setter mine føtter i lenker, han vokter alle mine stier.
13Han har satt mine brødre langt fra meg, og mine bekjente har blitt fremmede for meg.
19Han har kastet meg ned i sølen, og jeg har blitt lik støv og aske.
7De har gjort min vinranke øde og skrellet mitt fikentre; de har avdekket det helt og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
53De har kappet av mitt liv i brønnen, kastet en stein over meg.
2Ellers vil han rive min sjel som en løve, slå den i stykker mens ingen kan redde.
3Da min ånd var overveldet i meg, kjente du min vei. På den sti jeg vandret, la de hemmelig en snare for meg.
13Jeg ventet til morgen, som en løve, slik vil han bryte alle mine bein; fra dag til natt skal du fullføre meg.
6så vit nå at Gud har kullkastet meg og omringet meg med sitt nett.
11De sier: Gud har forlatt ham, forfølg og grip ham, for det er ingen som redder ham.
13De gapte over meg med sine munner, som en rovende og brølende løve.
14Jeg er utøst som vann, og alle mine bein er ut av ledd; mitt hjerte er som voks; det smelter inne i meg.
15Min styrke er tørket opp som et potteskår; og min tunge klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv.
6Han har også gjort meg til et ordtak blant folk; tidligere var jeg som en tamburin.
17For han knuser meg i stormen, og han øker mine sår uten grunn.
19Men jeg var som et lam eller en voksentokse ledet til slakting; jeg visste ikke at de hadde planlagt ondt mot meg, og sa: La oss ødelegge treet med frukten derav, og la oss hugge ham av fra de levendes land, så hans navn ikke blir mer husket.