Klagesangene 1:13
Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den seirer over dem. Han har bredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake. Han har gjort meg ensom og svak hele dagen.
Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den seirer over dem. Han har bredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake. Han har gjort meg ensom og svak hele dagen.
Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den trengte igjennom dem. Han spente et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde og kraftløs hele dagen.
Fra det høye sendte han ild som trengte inn i mine knokler, og den fikk herredømme over dem. Han spente ut et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde, svak hele dagen.
Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.
Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk makt over dem. Han spente et nett for mine føtter og vendte meg tilbake. Han har gjort meg øde og syk hele dagen.
Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den skulle bli min ødeleggelse. Han har lagt ut et nett for mine føtter, og han har ført meg tilbake. Han har gjort meg ensom, og hele dagen er jeg plaget.
Fra oven har han sendt ild inn i mine bein, og det forstyrrer meg; han har strukket ut et nett for mine føtter, og han har gjort meg fortvilet og svak hele dagen.
Han sendte ild fra det høye, ned i beina mine, og behersket den. Han spente et nett for føttene mine, førte meg tilbake. Han gjorde meg ensom og svak hele dagen.
Fra det høye sendte han ild dypt i knoklene mine; han satte en snare for føttene mine, vendte meg tilbake, lot meg ligge forlatt, syk hele dagen.
Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den overmanner dem; han har spent ut et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake; han har gjort meg øde og svak hele dagen.
Fra oven har han sendt ild inn i mine ben, som tar tak i dem; han har lagt et nett for mine føtter og stoppet min ferd. Han har gjort meg forlatt og svak hele dagen.
Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den overmanner dem; han har spent ut et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake; han har gjort meg øde og svak hele dagen.
Fra høyden har han sendt ild inn i mine ben, og han har satt snare for mine føtter. Han har vendt meg tilbake og gjort meg ennå mer ensom; hele dagen er jeg syk.
From on high he sent fire; it burns in my bones. He spread a net for my feet and turned me back. He made me desolate, faint all the day long.
Fra det høye sendte Han ild i mine ben og den hersket over dem. Han bredte et nett for mine føtter, han førte meg tilbake. Han har gjort meg øde og syk hele dagen.
Han sendte en Ild af det Høie i mine Been, og han herskede over den; han udstrakte Garn for mine Fødder, førte mig tilbage, han gjorde mig øde (og) svag den ganske Dag.
From above hath he sent fire into my bones, and it prevaileth against them: he hath spread a net for my feet, he hath turned me back: he hath made me desote and faint all the day.
Ovenfra har han sendt ild inn i mine knokler, og den overmanner dem: han har spredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: han har latt meg ligge ensom og utmattet hele dagen.
From above he has sent fire into my bones, and it prevails against them: he has spread a net for my feet, he has turned me back: he has made me desolate and faint all the day.
Fra det høye har han sendt ild i mine ben, og den hersker over dem; Han har lagt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: Han har gjort meg øde og kraftløs hele dagen.
Fra høyden har han sendt ild inn i mine bein, og det har beseiret meg. Han har lagt et nett for mine føtter, vendt meg om, gjort meg øde, syk hele dagen.
Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og det har slått dem ned; han har spredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: Han har gjort meg øde og svak hele dagen.
Fra det høye har han sendt ild inn i mine bein, og den har overvunnet dem: hans nett er strakt ut for mine føtter, jeg er vendt tilbake av ham; han har gjort meg til en øde og svak person hele dagen.
From aboue hath he sent downe a fyre, in to my bones and chastened me: he hath layed a net for my fete, and throwne me wyde open: he hath made me desolate, so that I must euer be mournynge.
From aboue hath hee sent fire into my bones, which preuaile against them: he hath spred a net for my feete, and turned me backe: hee hath made me desolate, and daily in heauinesse.
From aboue hath he sent downe a fire into my bones, and it burneth them cruelly: he hath layde a net for my feete, and throwen me wyde open, he hath made me desolate, so that I must euer be mournyng.
From above hath he sent fire into my bones, and it prevaileth against them: he hath spread a net for my feet, he hath turned me back: he hath made me desolate [and] faint all the day.
From on high has he sent fire into my bones, and it prevails against them; He has spread a net for my feet, he has turned me back: He has made me desolate and faint all the day.
From above He hath sent fire into my bone, And it subdueth it, He hath spread a net for my feet, He hath turned me backward, He hath made me desolate -- all the day sick.
From on high hath he sent fire into my bones, and it prevaileth against them; He hath spread a net for my feet, he hath turned me back: He hath made me desolate and faint all the day.
From on high hath he sent fire into my bones, and it prevaileth against them; He hath spread a net for my feet, he hath turned me back: He hath made me desolate and faint all the day.
From on high he has sent fire into my bones, and it has overcome them: his net is stretched out for my feet, I am turned back by him; he has made me waste and feeble all the day.
From on high has he sent fire into my bones, and it prevails against them; He has spread a net for my feet, he has turned me back: He has made me desolate and faint all the day.
מ(Mem) He sent down fire into my bones, and it overcame them. He spread out a trapper’s net for my feet; he made me turn back. He has made me desolate; I am faint all day long.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Åket av mine overtredelser er bundet av hans hånd. De er vevd sammen og kommer opp om min nakke. Han har svekket min styrke. Herren har overgitt meg i deres hånd, som jeg ikke er i stand til å reise meg fra.
15Herren har trampet under fot alle mine mektige menn i mitt indre. Han har kalt sammen en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse.
16For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi trøsteren som skulle lindre min sjel, er langt fra meg. Mine barn er øde fordi fienden har seiret.
11Han har vendt mine veier, revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
12Han har spent sin bue og satt meg som mål for pilen.
13Han har latt pilene fra sitt kogger trenge inn i mine innvoller.
12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og betrakt om det finnes noen sorg som min sorg, som er gjort mot meg, som Herren har plaget meg med på hans vredesdag.
1Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredes ris.
2Han har ført meg og ledet meg inn i mørket, og ikke inn i lys.
3Sannelig, mot meg har han vendt seg; han vender sin hånd mot meg hele dagen.
4Mitt kjøtt og min hud har han latt eldes; han har brutt mine ben.
5Han har bygget imot meg og omringet meg med bitterhet og slit.
6Han har satt meg i mørke steder, som de døde fra gammel tid.
7Han har stengt meg inne, så jeg ikke kan komme ut; han har gjort min lenke tung.
12Jeg hadde fred, men han har knust meg; han har også tatt meg i nakken og ristet meg i stykker; han har satt meg opp som et mål.
13Hans bueskyttere omgir meg; han har kløvet mine nyrer i stykker og sparer ikke; han har tømt min galle på bakken.
14Han bryter meg i stykker med brudd på brudd, han løper mot meg som en kriger.
19Han har kastet meg ned i sølen, og jeg har blitt lik støv og aske.
14Jeg er utøst som vann, og alle mine bein er ut av ledd; mitt hjerte er som voks; det smelter inne i meg.
15Min styrke er tørket opp som et potteskår; og min tunge klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv.
10For mitt liv er tilbragt i sorg, og mine år i sukken. Min styrke svikter på grunn av min misgjerning, og mine ben fortæres.
16Han har også knust mine tenner med grus, dekket meg med aske.
17Du har fjernet min sjel langt fra fred; jeg har glemt det gode.
20Se, Herre, for jeg er i nød. Mine tarmer vrir seg, mitt hjerte har vendt seg i meg, for jeg har grovt gjort opprør. Utenfor forfaller sverdet, hjemme er det som døden.
21De har hørt at jeg sukker. Det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de er glade for at du har gjort det. Du vil bringe den dagen du har kalt, og de skal bli som meg.
22La all deres ondskap komme foran deg, og gjør med dem som du har gjort med meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.
3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv ned til jorden; han har fått meg til å bo i mørket som de som er døde for lenge siden.
4Derfor er min ånd overveldet i meg, mitt hjerte er helt ute av seg innvendig.
3For mine dager forsvinner som røk, og mine bein er som utbrent ildsted.
16Og nå er min sjel utøst over meg; lidelsens dager har fått tak i meg.
17Mine ben er gjennomboret i nattens lange timer, og mine sener finner ingen hvil.
13Jeg ventet til morgen, som en løve, slik vil han bryte alle mine bein; fra dag til natt skal du fullføre meg.
10For jeg hørte mange baktale meg, frykt fra alle kanter: Anklag, sier de, og vi vil anklage ham. Alle mine venner venter på at jeg skal falle, sier de: Kanskje vil han bli narret, og vi vil kunne overvinne ham og hevne oss på ham.
9Han har blokkert mine veier med hugget stein, han har gjort mine stier krokete.
11Fordi Han har løsnet mitt nett og plaget meg, har de også sluppet tøylene foran meg.
2Mange ganger har de plaget meg fra min ungdom, men de har ikke seiret over meg.
3Pløyerne har pløyd på min rygg, de har gjort sine furer lange.
8For siden jeg talte, har jeg ropt ut, jeg har ropt om vold og ødeleggelse. Fordi Herrens ord har vært til skam for meg og til spott, hele dagen.
7Men nå har han gjort meg trett; du har lagt øde all min flokk.
3Da min ånd var overveldet i meg, kjente du min vei. På den sti jeg vandret, la de hemmelig en snare for meg.
19Til deg roper jeg, Herre; for ilden har fortært beitene i ødemarken, og flammen har brent opp alle markens trær.
12For utallige onde har omringet meg; mine synder har innhentet meg, så jeg ikke kan se; de er flere enn hårene på mitt hode, og derfor svikter mitt hjerte.
6De har forberedt et nett for mine skritt; min sjel er bøyd ned: de har gravd en grop foran meg, men de har selv falt i den. Sela.
14For hele dagen har jeg blitt plaget og fått refselse hver morgen.
18Hvorfor er min smerte vedvarende og mitt sår uhelbredelig, som nekter å bli helbredet? Vil du være for meg som bedratte vann som svikter?
8Han har stengt min vei så jeg ikke kan komme forbi, og han har lagt mørke på mine stier.
9Han har strippet meg for min ære og tatt kronen av mitt hode.
15Hva skal jeg si? Han har både talt til meg og selv gjort det; jeg vil vandre varsomt i alle mine år i bitterheten av min sjel.
18Når jeg vil trøste meg selv mot sorg, er hjertet svakt i meg.
5På grunn av min klages stemme henger mine bein fast ved huden.