Jesaja 38:15
Hva skal jeg si? Han har både talt til meg og selv gjort det; jeg vil vandre varsomt i alle mine år i bitterheten av min sjel.
Hva skal jeg si? Han har både talt til meg og selv gjort det; jeg vil vandre varsomt i alle mine år i bitterheten av min sjel.
Hva skal jeg si? Han har både talt til meg og selv gjort det. Jeg skal gå varsomt alle mine år etter min sjels bitterhet.
Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå varsomt alle mine år på grunn av min sjels bitterhet.
Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå varsomt alle mine år på grunn av bitterheten i min sjel.
Hva skal jeg si? Han har både talt til meg og selv gjort det. Jeg skal gå stille gjennom alle mine år i min sjels bitterhet.
Hva skal jeg si? Han har både talt og gjort det. Jeg vil leve ydmykt gjennom alle mine år på grunn av smerten i sjelen min.
Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og han har også gjort det: Jeg skal gå stille gjennom mine år i min sjels sorg.
Hva skal jeg si? Han talte til meg, og han gjorde det. Jeg vil vandre med ydmykhet alle mine år på grunn av sjelens bitterhet.
Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg skal vandre sakte alle mine år på grunn av bitterheten i min sjel.
Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og selv har han gjort det: jeg skal gå stille alle mine år i mitt hjertes bitterhet.
«Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og selv oppfylt det. Hele mine dager skal forløpe stille, gjennom min sjels bitre smerte.»
Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og selv har han gjort det: jeg skal gå stille alle mine år i mitt hjertes bitterhet.
Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har selv gjort det. Jeg skal trå varsomt gjennom alle mine år på grunn av min sjels bitterhet.
What shall I say? He has spoken to me, and He has done this. I will walk humbly all my years because of this anguish of my soul.
Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg skal gå stille alle mine år på grunn av min sjels bitterhet.
Hvad skal jeg sige? han baade tilsagde mig det, og han gjorde det; jeg skal vandre (sagteligen) frem alle mine Aar for min Sjæls Bitterheds Skyld.
What shall I say? he hath both spoken unto me, and himself hath done it: I shall go softly all my years in the bitterness of my soul.
Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå stille gjennom alle mine år i min sjels bitterhet.
What shall I say? He has spoken to me, and He Himself has done it: I shall go softly all my years in the bitterness of my soul.
Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og han har selv gjort det: Jeg vil gå stille alle mine år på grunn av mitt hjertes smerte.
Hva skal jeg si? For han har talt til meg, selv har han gjort det. Jeg vil gå stille alle mine år på grunn av min sjels bitterhet.
Hva skal jeg si? Han har selv sagt det til meg og selv gjort det: Jeg skal vandre stille alle mine år over min sjels bitterhet.
Hva skal jeg si? Det er han som har gjort det. Hele min tid er jeg urolig, jeg vrir meg uten hvile.
What shall I say? he hath both spoken unto me, and himself hath done it: I shall go softly all my years because of the bitterness of my soul.
What shall I say? he hath both spoken unto me, and himself hath done it: I shall go softly all my years in the bitterness of my soul.
What shal I speake or say, ethat he maye this doo? yt I maye lyue out all my yeares, yee in the bytternesse of my life?
What shall I say? for he hath said it to me, and he hath done it: I shall walke weakely all my yeeres in the bitternesse of my soule.
What shall I say? The Lorde hath made a promise to me, yea and he hym selfe hath perfourmed it: I shall therefore so long as I lyue remember this bitternesse of my lyfe.
What shall I say? he hath both spoken unto me, and himself hath done [it]: I shall go softly all my years in the bitterness of my soul.
What shall I say? he has both spoken to me, and himself has done it: I shall go softly all my years because of the bitterness of my soul.
-- What do I say? seeing He said to me, And He Himself hath wrought, I go softly all my years for the bitterness of my soul.
What shall I say? he hath both spoken unto me, and himself hath done it: I shall go softly all my years because of the bitterness of my soul.
What shall I say? he hath both spoken unto me, and himself hath done it: I shall go softly all my years because of the bitterness of my soul.
What am I to say? seeing that it is he who has done it: all my time of sleeping I am turning from side to side without rest.
What will I say? He has both spoken to me, and himself has done it. I will walk carefully all my years because of the anguish of my soul.
What can I say? He has decreed and acted. I will walk slowly all my years because I am overcome with grief.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Min sjel er tynget av mitt liv; jeg vil la min klage bli hos meg selv; jeg vil tale i min sjels bitterhet.
11Derfor vil jeg ikke holde min munn lukket; jeg vil tale i min ånds angst, jeg vil klage i min sjels bitterhet.
10Jeg sa: Midt i mine dager skal jeg gå inn i dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.
11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke lenger se mennesker blant verdens innbyggere.
12Min levetid har flyttet fra meg, som en hyrdetelt er den blitt fjernet; jeg har rullet sammen som en vever mitt liv; han vil kutte meg av fra veven, fra dag til natt skal du fullføre meg.
13Jeg ventet til morgen, som en løve, slik vil han bryte alle mine bein; fra dag til natt skal du fullføre meg.
14Som en trane eller en svale så jeg klynget, jeg sukket som en due; mine øyne svant mens jeg så oppover: Herre, jeg er undertrykt; gå i borgen for meg.
16Herre, ved dette lever mennesker, og i alt dette er mitt ånds liv; så du vil gjenopplive meg og la meg leve.
17Se, for fredens skyld hadde jeg stor bitterhet, men i kjærlighet til min sjel har du fridd den ut fra ødeleggelsens grav, for du har kastet alle mine synder bak din rygg.
6Jeg er nedtynget og krumbøyd, jeg sørger hele dagen.
17Jeg er klar til å falle, og min sorg er alltid for meg.
18Jeg vil bekjenne min synd, jeg vil være bekymret for mine misgjerninger.
9Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye er tungt av sorg, ja, min sjel og min kropp.
10For mitt liv er tilbragt i sorg, og mine år i sukken. Min styrke svikter på grunn av min misgjerning, og mine ben fortæres.
18Når jeg vil trøste meg selv mot sorg, er hjertet svakt i meg.
3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv ned til jorden; han har fått meg til å bo i mørket som de som er døde for lenge siden.
4Derfor er min ånd overveldet i meg, mitt hjerte er helt ute av seg innvendig.
12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og betrakt om det finnes noen sorg som min sorg, som er gjort mot meg, som Herren har plaget meg med på hans vredesdag.
13Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den seirer over dem. Han har bredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake. Han har gjort meg ensom og svak hele dagen.
8Jeg er svak og fullstendig knust. Jeg brøler av hjertets uro.
2Jeg ble stum med stillhet, jeg holdt fred, selv fra det gode; og min sorg ble vekket.
14Hvorfor tar jeg kjøttet mitt i tennene mine, og setter mitt liv i min hånd?
15Om han enn dreper meg, vil jeg fortsatt stole på ham. Likevel vil jeg forsvare mine måter for ansiktet hans.
19Ve meg for min skade! Mitt sår er dypt, men jeg sier: Dette er bare en smerte, og jeg må bære den.
21De har hørt at jeg sukker. Det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de er glade for at du har gjort det. Du vil bringe den dagen du har kalt, og de skal bli som meg.
22La all deres ondskap komme foran deg, og gjør med dem som du har gjort med meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.
14For hele dagen har jeg blitt plaget og fått refselse hver morgen.
15Om jeg hadde sagt: Jeg vil tale slik – se, jeg ville ha vært troløs mot dine barn.
19Hvem er den som vil føre sak mot meg? For nå, om jeg tier, skal jeg gi opp ånden.
18Han lar meg ikke få puste, men fyller meg med bitterhet.
1Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredes ris.
2Han har ført meg og ledet meg inn i mørket, og ikke inn i lys.
2Hvor lenge skal jeg gruble i min sjel, med sorg i mitt hjerte hver dag? Hvor lenge skal min fiende opphøye seg over meg?
20Jeg har syndet; hva skal jeg gjøre for deg, du vokter over mennesker? Hvorfor har du satt meg som et mål for deg, så jeg er en byrde for meg selv?
27Om jeg sier: Jeg vil glemme min klage, jeg vil legge bort min sorg og trøste meg,
21Da ble mitt hjerte bittert, og jeg ble gjennomboret i mine nyrer.
7Mine øyne er også svake av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
20Er ikke mine dager få? Avslutt da, og la meg være, så jeg kan finne litt trøst,
6Selv om jeg taler, blir ikke min sorg lindret; og selv om jeg holder tilbake, hva gagner det meg?
10Så ville jeg likevel ha trøst; ja, jeg ville glede meg midt i smerten: La ham ikke spare, for jeg har ikke skjult Den Helliges ord.
16Og nå er min sjel utøst over meg; lidelsens dager har fått tak i meg.
15Jeg har sydd sekkelerret på huden min og forurenset min ære i støvet.
3Da jeg tidde, ble mine ben skrumpet bort mens jeg stønnet hele dagen.
11Han har vendt mine veier, revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
10Ta bort ditt slag fra meg, jeg er fortært av slaget fra din hånd.
15Så min sjel velger heller kvelning og døden fremfor mitt liv.
15Han har fylt meg med bitterhet, han har gjort meg full med malurt.
3Du sa: Ve meg nå, for Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er utmattet av min sukk og finner ingen hvile.
4Mitt hjerte er i smerte i meg, og dødens redsler har falt over meg.
20Min sjel husker dem stadig og er nedslått i meg.