Jesaja 38:15

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Hva skal jeg si? Han har både talt til meg og selv gjort det; jeg vil vandre varsomt i alle mine år i bitterheten av min sjel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 21:27 : 27 Da Akab hørte disse ord, flerret han klærne sine, kledde seg i sekk og fastet. Han lå i sekk og gikk omkring nedslått.
  • Job 7:11 : 11 Derfor vil jeg ikke holde min munn lukket; jeg vil tale i min ånds angst, jeg vil klage i min sjels bitterhet.
  • Job 10:1 : 1 Min sjel er tynget av mitt liv; jeg vil la min klage bli hos meg selv; jeg vil tale i min sjels bitterhet.
  • Job 21:25 : 25 En annen dør med en bitter sjel, uten noen gang å ha opplevd gleden.
  • Sal 39:9-9 : 9 Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for du har gjort det. 10 Ta bort ditt slag fra meg, jeg er fortært av slaget fra din hånd.
  • 2 Kong 4:27 : 27 Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi kom nær for å avvise henne, men Guds mann sa: "La henne være; for hennes sjel er bedrøvet, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det."
  • Esra 9:10 : 10 Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
  • Jos 7:8 : 8 Å Herre, hva skal jeg si nå når Israel har vendt ryggen for sine fiender?
  • 1 Sam 1:10 : 10 Hanna var i bitter sjeleangst; hun ba til Herren og gråt sårt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Min sjel er tynget av mitt liv; jeg vil la min klage bli hos meg selv; jeg vil tale i min sjels bitterhet.

  • 11Derfor vil jeg ikke holde min munn lukket; jeg vil tale i min ånds angst, jeg vil klage i min sjels bitterhet.

  • 77%

    10Jeg sa: Midt i mine dager skal jeg gå inn i dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.

    11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke lenger se mennesker blant verdens innbyggere.

    12Min levetid har flyttet fra meg, som en hyrdetelt er den blitt fjernet; jeg har rullet sammen som en vever mitt liv; han vil kutte meg av fra veven, fra dag til natt skal du fullføre meg.

    13Jeg ventet til morgen, som en løve, slik vil han bryte alle mine bein; fra dag til natt skal du fullføre meg.

    14Som en trane eller en svale så jeg klynget, jeg sukket som en due; mine øyne svant mens jeg så oppover: Herre, jeg er undertrykt; gå i borgen for meg.

  • 77%

    16Herre, ved dette lever mennesker, og i alt dette er mitt ånds liv; så du vil gjenopplive meg og la meg leve.

    17Se, for fredens skyld hadde jeg stor bitterhet, men i kjærlighet til min sjel har du fridd den ut fra ødeleggelsens grav, for du har kastet alle mine synder bak din rygg.

  • 6Jeg er nedtynget og krumbøyd, jeg sørger hele dagen.

  • 77%

    17Jeg er klar til å falle, og min sorg er alltid for meg.

    18Jeg vil bekjenne min synd, jeg vil være bekymret for mine misgjerninger.

  • 76%

    9Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye er tungt av sorg, ja, min sjel og min kropp.

    10For mitt liv er tilbragt i sorg, og mine år i sukken. Min styrke svikter på grunn av min misgjerning, og mine ben fortæres.

  • 18Når jeg vil trøste meg selv mot sorg, er hjertet svakt i meg.

  • 75%

    3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv ned til jorden; han har fått meg til å bo i mørket som de som er døde for lenge siden.

    4Derfor er min ånd overveldet i meg, mitt hjerte er helt ute av seg innvendig.

  • 75%

    12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og betrakt om det finnes noen sorg som min sorg, som er gjort mot meg, som Herren har plaget meg med på hans vredesdag.

    13Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den seirer over dem. Han har bredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake. Han har gjort meg ensom og svak hele dagen.

  • 8Jeg er svak og fullstendig knust. Jeg brøler av hjertets uro.

  • 2Jeg ble stum med stillhet, jeg holdt fred, selv fra det gode; og min sorg ble vekket.

  • 74%

    14Hvorfor tar jeg kjøttet mitt i tennene mine, og setter mitt liv i min hånd?

    15Om han enn dreper meg, vil jeg fortsatt stole på ham. Likevel vil jeg forsvare mine måter for ansiktet hans.

  • 19Ve meg for min skade! Mitt sår er dypt, men jeg sier: Dette er bare en smerte, og jeg må bære den.

  • 74%

    21De har hørt at jeg sukker. Det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de er glade for at du har gjort det. Du vil bringe den dagen du har kalt, og de skal bli som meg.

    22La all deres ondskap komme foran deg, og gjør med dem som du har gjort med meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.

  • 74%

    14For hele dagen har jeg blitt plaget og fått refselse hver morgen.

    15Om jeg hadde sagt: Jeg vil tale slik – se, jeg ville ha vært troløs mot dine barn.

  • 19Hvem er den som vil føre sak mot meg? For nå, om jeg tier, skal jeg gi opp ånden.

  • 18Han lar meg ikke få puste, men fyller meg med bitterhet.

  • 73%

    1Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredes ris.

    2Han har ført meg og ledet meg inn i mørket, og ikke inn i lys.

  • 2Hvor lenge skal jeg gruble i min sjel, med sorg i mitt hjerte hver dag? Hvor lenge skal min fiende opphøye seg over meg?

  • 20Jeg har syndet; hva skal jeg gjøre for deg, du vokter over mennesker? Hvorfor har du satt meg som et mål for deg, så jeg er en byrde for meg selv?

  • 27Om jeg sier: Jeg vil glemme min klage, jeg vil legge bort min sorg og trøste meg,

  • 21Da ble mitt hjerte bittert, og jeg ble gjennomboret i mine nyrer.

  • 7Mine øyne er også svake av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.

  • 20Er ikke mine dager få? Avslutt da, og la meg være, så jeg kan finne litt trøst,

  • 6Selv om jeg taler, blir ikke min sorg lindret; og selv om jeg holder tilbake, hva gagner det meg?

  • 10Så ville jeg likevel ha trøst; ja, jeg ville glede meg midt i smerten: La ham ikke spare, for jeg har ikke skjult Den Helliges ord.

  • 16Og nå er min sjel utøst over meg; lidelsens dager har fått tak i meg.

  • 15Jeg har sydd sekkelerret på huden min og forurenset min ære i støvet.

  • 3Da jeg tidde, ble mine ben skrumpet bort mens jeg stønnet hele dagen.

  • 11Han har vendt mine veier, revet meg i stykker; han har gjort meg øde.

  • 10Ta bort ditt slag fra meg, jeg er fortært av slaget fra din hånd.

  • 15Så min sjel velger heller kvelning og døden fremfor mitt liv.

  • 15Han har fylt meg med bitterhet, han har gjort meg full med malurt.

  • 3Du sa: Ve meg nå, for Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er utmattet av min sukk og finner ingen hvile.

  • 4Mitt hjerte er i smerte i meg, og dødens redsler har falt over meg.

  • 20Min sjel husker dem stadig og er nedslått i meg.