Salmene 38:8
Jeg er svak og fullstendig knust. Jeg brøler av hjertets uro.
Jeg er svak og fullstendig knust. Jeg brøler av hjertets uro.
Jeg er kraftløs og helt knust; jeg stønner av hjertets uro.
For lendene mine er fulle av brennende smerte, og det er ikke sunnhet i kroppen min.
For hoftene mine er fulle av brennende smerte, og det er ingen sunnhet i kroppen min.
For bena mine er tynget med smerte, og jeg har ingen helse i kroppen min.
Jeg er svak, knust av sorg; jeg har ropt på grunn av uroen i hjertet mitt.
Lendene mine er helt uttørket, og det er intet friskt i kroppen min.
For min lend er fylt med brann, det er ingen sunnhet i min kropp.
Jeg er svak og helt knust; jeg skriker ut på grunn av mitt urolige hjerte.
Jeg er svak og dypt knust; jeg har brølt ut av den uro som herjer i mitt hjerte.
Jeg er svak og helt knust; jeg skriker ut på grunn av mitt urolige hjerte.
For mine sider er fulle av betennelse, og det er ikke noe helt i kroppen min.
For my loins are filled with burning, and there is no health in my body.
For min kropp er fylt med brennende smerte, og ingen del av meg er uskadd.
Thi mine Lænder ere ganske fortørrede, og (der er) intet Sundt i mit Kjød.
I am feeble and sore broken: I have roared by reason of the disquietness of my heart.
Jeg er svak og helt nedbrutt, jeg stønner av uro i mitt hjerte.
I am feeble and severely broken; I have roared because of the disquiet of my heart.
Jeg er svak og voldsomt forslått; jeg klager over hjertets kval.
Jeg er svak og knust i overmål, jeg roper i hjertets uro.
Jeg er kraftløs og sønderknust; jeg stønner på grunn av mitt urolige hjerte.
Jeg er svak og nedtrykt; jeg ropte ut som en løve på grunn av smerten i mitt hjerte.
I am faint{H6313} and sore{H3966} bruised:{H1794} I have groaned{H7580} by reason of the disquietness{H5100} of my heart.{H3820}
I am feeble{H6313}{(H8738)} and sore{H3966} broken{H1794}{H8738)}: I have roared{H7580}{H8804)} by reason of the disquietness{H5100} of my heart{H3820}.
I am feble and sore smytte, I roare for the very disquietnes of my hert.
I am weakened and sore broken: I roare for the very griefe of mine heart.
I am feeble and sore smitten: I haue rored for the very disquietnesse of my heart.
I am feeble and sore broken: I have roared by reason of the disquietness of my heart.
I am faint and severely bruised. I have groaned by reason of the anguish of my heart.
I have been feeble and smitten -- unto excess, I have roared from disquietude of heart.
I am faint and sore bruised: I have groaned by reason of the disquietness of my heart.
I am faint and sore bruised: I have groaned by reason of the disquietness of my heart.
I am feeble and crushed down; I gave a cry like a lion because of the grief in my heart.
I am faint and severely bruised. I have groaned by reason of the anguish of my heart.
I am numb with pain and severely battered; I groan loudly because of the anxiety I feel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 For dine piler har truffet meg, og din hånd trykker meg hardt.
3 Det finnes ingen helse i min kropp på grunn av din vrede, og det er ingen hvile i mine bein på grunn av min synd.
4 For mine misgjerninger har tårnet seg opp over hodet mitt. De er som en tung byrde, tyngre enn jeg kan bære.
5 Mine sår stinker og væsker på grunn av min dårskap.
6 Jeg er nedtynget og krumbøyd, jeg sørger hele dagen.
7 Min kropp er fylt med en plage som er avskyelig, og det er ingen helse i meg.
9 Herre, all min lengsel er foran deg, og mitt stønn er ikke skjult for deg.
10 Mitt hjerte banker vilt, min kraft svikter meg. Selv lyset i mine øyne er borte.
18 Når jeg vil trøste meg selv mot sorg, er hjertet svakt i meg.
20 Se, Herre, for jeg er i nød. Mine tarmer vrir seg, mitt hjerte har vendt seg i meg, for jeg har grovt gjort opprør. Utenfor forfaller sverdet, hjemme er det som døden.
21 De har hørt at jeg sukker. Det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de er glade for at du har gjort det. Du vil bringe den dagen du har kalt, og de skal bli som meg.
22 La all deres ondskap komme foran deg, og gjør med dem som du har gjort med meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.
22 For jeg er fattig og trengende, og mitt hjerte er såret i meg.
17 Jeg er klar til å falle, og min sorg er alltid for meg.
18 Jeg vil bekjenne min synd, jeg vil være bekymret for mine misgjerninger.
14 Jeg er utøst som vann, og alle mine bein er ut av ledd; mitt hjerte er som voks; det smelter inne i meg.
15 Min styrke er tørket opp som et potteskår; og min tunge klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv.
9 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye er tungt av sorg, ja, min sjel og min kropp.
10 For mitt liv er tilbragt i sorg, og mine år i sukken. Min styrke svikter på grunn av min misgjerning, og mine ben fortæres.
4 Mitt hjerte er i smerte i meg, og dødens redsler har falt over meg.
2 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er svak. Helbred meg, Herre, for mine ben skjelver.
3 Også min sjel er dypt urolig. Men du, Herre, hvor lenge?
4 Derfor er min ånd overveldet i meg, mitt hjerte er helt ute av seg innvendig.
19 Mitt indre, mitt indre! Jeg plages i hjertet; hjertet banker i meg. Jeg kan ikke tie, for du har hørt, å min sjel, lyden av trompeten, krigens alarm.
21 Da ble mitt hjerte bittert, og jeg ble gjennomboret i mine nyrer.
4 Mitt hjerte er slått og visnet som gress, så jeg glemmer å spise min mat.
5 På grunn av min klages stemme henger mine bein fast ved huden.
3 Da jeg tidde, ble mine ben skrumpet bort mens jeg stønnet hele dagen.
13 Jeg ventet til morgen, som en løve, slik vil han bryte alle mine bein; fra dag til natt skal du fullføre meg.
14 Som en trane eller en svale så jeg klynget, jeg sukket som en due; mine øyne svant mens jeg så oppover: Herre, jeg er undertrykt; gå i borgen for meg.
15 Hva skal jeg si? Han har både talt til meg og selv gjort det; jeg vil vandre varsomt i alle mine år i bitterheten av min sjel.
20 Spotten har knust mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg håpet på medfølelse, men fant ingen; trøstere, men fant ingen.
15 Jeg er plaget og står klar til å dø fra min ungdom av; jeg har båret dine redsler, jeg er fortvilet.
24 For mine sukk kommer før jeg spiser, og mine klager renner ut som vann.
16 Og nå er min sjel utøst over meg; lidelsens dager har fått tak i meg.
17 Mine ben er gjennomboret i nattens lange timer, og mine sener finner ingen hvil.
18 Kraften i sykdommen min har forandret mine klær: det snører meg inn som kragen på min kappe.
4 Mitt kjøtt og min hud har han latt eldes; han har brutt mine ben.
16 Venn deg til meg og vær nådig mot meg, for jeg er ensom og elendig.
17 Mitt hjertes trengsler er store, før meg ut av min nød.
27 Mine innvoller kokte uten ro: lidelsens dager hindret meg.
28 Jeg gikk sørgende uten solen: Jeg reiste meg og ropte i menigheten.
12 For utallige onde har omringet meg; mine synder har innhentet meg, så jeg ikke kan se; de er flere enn hårene på mitt hode, og derfor svikter mitt hjerte.
3 Derfor er mine lender fylt med smerte; fødselsveer har grepet meg, som veer hos en kvinne som føder. Jeg bøyde meg ved å høre det; jeg ble forferdet ved å se det.
1 Ved dette skjelver hjertet mitt og beveger seg fra sitt sted.
3 For min sjel er full av plager, og mitt liv nærmer seg dødsriket.
3 Jeg har skreket meg trett; min strupe er tørket ut; mine øyne svikter mens jeg venter på min Gud.
13 Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den seirer over dem. Han har bredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake. Han har gjort meg ensom og svak hele dagen.
12 Jeg hadde fred, men han har knust meg; han har også tatt meg i nakken og ristet meg i stykker; han har satt meg opp som et mål.
2 Lytt til meg og svar meg! Jeg klager i min sorg og stønner.