Salmenes bok 55:2
Lytt til meg og svar meg! Jeg klager i min sorg og stønner.
Lytt til meg og svar meg! Jeg klager i min sorg og stønner.
Gi akt på meg og hør meg! Jeg klager i min uro og jamrer.
Lytt, Gud, til min bønn, skjul deg ikke når jeg ber om nåde.
Gud, lytt til min bønn, skjul deg ikke for min bønn om nåde.
Gi akt på meg og svar meg; jeg flakker urolig om i min klage og stønner,
Lytt til min bønn, Gud, og se ikke bort fra mitt rop.
Vær oppmerksom på meg, og hør meg: Jeg er i dype klager.
Gud, lytt til min bønn og gjem deg ikke for min ydmyke anmodning.
Gud, lytt til min bønn, og skjul deg ikke for min påkallelse.
Vær oppmerksom mot meg, hør meg: Jeg sørger i min klage og roper høyt.
Vend oppmerksomheten mot meg og hør etter; jeg sørger i min klage og lar min røst gjalle.
Vær oppmerksom mot meg, hør meg: Jeg sørger i min klage og roper høyt.
Gi akt, Gud, på min bønn, og skjul deg ikke for min begjæring.
Listen to my prayer, O God, and do not ignore my plea for mercy.
Gud, vend øret til min bønn, og skjul deg ikke for min inntrengende bønn.
Gud! vend (dine) Øren til min Bøn, og skjul dig ikke for min (ydmyge) Begjæring.
Attend unto me, and hear me: I mourn in my complaint, and make a noise;
Lytt til meg, og hør meg: jeg klager i min sorg og lar min stemme høres.
Attend to me, and hear me; I mourn in my complaint and make a noise,
Vær meg nær og svar meg. Jeg er urolig i min klage og sukker,
Vær oppmerksom på meg og svar meg; jeg er urolig i mine tanker og forstyrrer meg selv med min klage.
Gi akt på meg, og svar meg: Jeg er rastløs i min klage, og jeg stønner,
Gi akt på meg, og la min bønn bli besvart: Jeg er gjort nedtrykt av sorg;
Attend unto me, and answer me: I am restless in my complaint, and moan,
The enemie crieth so, & the vngodly commeth on so fast: for they are mynded to do me some myschefe, so maliciously are they set agaynst me.
Hearken vnto me, & answere me: I mourne in my prayer, and make a noyse,
Take heede vnto me, and heare me: I can not choose but mourne in my prayer, and make a noyse.
Attend unto me, and hear me: I mourn in my complaint, and make a noise;
Attend to me, and answer me. I am restless in my complaint, and moan,
Attend to me, and answer me, I mourn in my meditation, and make a noise,
Attend unto me, and answer me: I am restless in my complaint, and moan,
Attend unto me, and answer me: I am restless in my complaint, and moan,
Give thought to me, and let my prayer be answered: I have been made low in sorrow;
Attend to me, and answer me. I am restless in my complaint, and moan,
Pay attention to me and answer me! I am so upset and distressed, I am beside myself,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hør min bønn, Gud; skjul deg ikke for min inderlige bønn.
1Hør mitt rop, Gud; gi akt på min bønn.
2Hør min bønn, Gud; gi akt på ordene fra min munn.
1Lytt til mine ord, Herre, ta min meditasjon i betraktning.
2Hør min gråts stemme, min konge og min Gud, for til deg vil jeg be.
1Hør min bønn, Herre, og la mitt rop nå fram til deg.
2Skjul ikke ditt ansikt for meg på min nødens dag; vend ditt øre til meg. Når jeg roper, svar meg hastig.
2Herre, hør min stemme. La dine ører være oppmerksomme på lyden av mine bønner.
1Herre, jeg roper til deg; skynd deg til meg! Lytt til min røst når jeg roper til deg.
1Jeg ropte til Gud med min stemme, ja, til Gud med min stemme; og han lyttet til meg.
7Hør, Herre, når jeg roper med min røst; vær meg nådig og svar meg.
16Men jeg vil rope til Gud; og Herren skal frelse meg.
17Kveld, morgen og middag vil jeg be og klage høyt, og han skal høre min røst.
56Du hørte min røst: skjul ikke ditt øre for min bønn, for mitt rop.
6Hør, HERRE, min bønn, og lytt til min ydmyke bønn.
3For på grunn av fiendens røst, på grunn av de ugudeliges undertrykkelse, kaster de ondskap på meg og i sinne hater de meg.
19Gi akt, Herre, og lytte til stemmen av dem som strides med meg.
1Jeg ropte til Herren med min stemme; med min stemme ba jeg Herren om nåde.
2Jeg utøste min klage foran ham; jeg viste ham min nød.
2La min bønn komme fram for ditt ansikt; bøy ditt øre til mitt rop.
12Hør min bønn, Herre, og lytt til mitt rop; vær ikke taus ved mine tårer. For jeg er en fremmed hos deg, en gjest, som alle mine fedre var.
2Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, og jeg er ikke stille.
6Jeg har kalt på deg, for du vil høre meg, Gud; bøy ditt øre til meg, og hør mine ord.
6Hør min rop, for jeg er blitt meget nedbøyd; fri meg fra mine forfølgere, for de er mektigere enn meg.
1Hør min rett, Herre, lytt til mitt rop, gi akt på min bønn; den kommer ikke fra falske lepper.
1I min nød ropte jeg til Herren, og han hørte meg.
1Hør min bønn, Herre, gi øre til mine bønner: svar meg i din trofasthet og i din rettferdighet.
16Venn deg til meg og vær nådig mot meg, for jeg er ensom og elendig.
1Hør meg når jeg roper, min rettferdighets Gud: du har frigjort meg i trengselens tid; ha miskunn med meg og hør min bønn.
20Jeg roper til deg, og du hører meg ikke: jeg står opp, og du ser ikke på meg.
1Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg, for om du er taus mot meg, blir jeg som dem som går ned i graven.
6I min nød ropte jeg til Herren og skrek til min Gud; fra sitt tempel hørte han min stemme, og mitt skrik nådde hans ører.
21De har hørt at jeg sukker. Det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de er glade for at du har gjort det. Du vil bringe den dagen du har kalt, og de skal bli som meg.
22La all deres ondskap komme foran deg, og gjør med dem som du har gjort med meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.
22Da kan du kalle, og jeg vil svare. Eller la meg tale, og svar meg du.
10Hør meg, Herre, og vær meg nådig; Herre, hjelp meg.
19Men sannelig, Gud har hørt meg; han har lyttet til lyden av min bønn.
7Se, jeg roper om urett, men jeg får ikke svar; jeg roper om hjelp, men det er ingen dom.
23Lytt og hør min stemme; lytt og hør mitt utsagn.
8Jeg ropte til deg, Herre, og ba Herren om nåde.
1Jeg ventet tålmodig på Herren; han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.
1Bøy ditt øre, HERRE, hør meg, for jeg er fattig og i nød.
17Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød; svar meg raskt.
22For jeg sa i min hast: Jeg er avskåret fra dine øyne. Likevel hørte du min bønnskrift da jeg ropte til deg.
7I min nød kalte jeg på Herren, og jeg ropte til min Gud. Han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
8Vik fra meg, alle dere som gjør urett, for Herren har hørt min gråts stemme.
9Herren har hørt min inderlige bønn, Herren vil ta imot min bønn.
28Jeg gikk sørgende uten solen: Jeg reiste meg og ropte i menigheten.
1Hør min stemme, Gud, når jeg ber: Bevar mitt liv fra frykt for fienden.
8Jeg er svak og fullstendig knust. Jeg brøler av hjertets uro.