2 Samuel 22:7
I min nød kalte jeg på Herren, og jeg ropte til min Gud. Han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
I min nød kalte jeg på Herren, og jeg ropte til min Gud. Han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren, jeg skrek til min Gud. Han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde inn til hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud; fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde hans ører.
I min nød kalte jeg på Herren; jeg ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud. Fra sitt hellige sted hørte han stemmen min; mitt skrik nådde hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren og til min Gud; han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren, ja, jeg ropte til min Gud; han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren, til min Gud ropte jeg om hjelp. Han hørte min stemme fra sitt tempel, mitt rop nådde hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud: og han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
i min nød ropte jeg til Herren og henvendte meg til min Gud; han hørte min røst fra sitt tempel, og min bønn nådde hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud: og han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
I min nød kalte jeg på Herren, til min Gud ropte jeg. Han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
In my distress, I called upon the LORD and cried out to my God. He heard my voice from his temple, and my cry for help reached his ears.
I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte han min røst, og mitt rop nådde hans ører.
Da jeg var i Angest, raabte jeg til Herren, ja, jeg raabte til min Gud; og han hørte min Røst fra sit Tempel, og mit Raab med sine Øren.
In my distress I called upon the LORD, and cried to my God: and he did hear my voice out of his temple, and my cry did enter into his ears.
I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud. Han hørte min stemme fra sitt tempel, mitt rop nådde hans ører.
In my distress I called upon the LORD, and cried to my God: and he heard my voice from his temple, and my cry entered into his ears.
I min nød ropte jeg til Herren; Ja, jeg ropte til min Gud: Han hørte min røst fra sitt tempel, Mitt rop nådde hans ører.
I min nød ropte jeg til Jehova, og til min Gud kalte jeg. Fra sitt tempel hørte han min røst, min rop nådde hans ører.
I min nød kalte jeg på Herren; ja, jeg ropte til min Gud: Og han hørte min stemme fra sitt tempel, Og min rop nådde hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren, og jeg ropte til min Gud: min stemme nådde hans ører i hans hellige tempel, og min bønn nådde hans hørsel.
In my distress{H6862} I called{H7121} upon Jehovah;{H3068} Yea, I called{H7121} unto my God:{H430} And he heard{H8085} my voice{H6963} out of his temple,{H1964} And my cry{H7775} [came] into his ears.{H241}
In my distress{H6862} I called{H7121}{(H8799)} upon the LORD{H3068}, and cried{H7121}{(H8799)} to my God{H430}: and he did hear{H8085}{(H8799)} my voice{H6963} out of his temple{H1964}, and my cry{H7775} did enter into his ears{H241}.
Wha I was in trouble, I called vpo the LORDE, yee euen my God called I vpon, & so he herde my voyce fro his holy temple, & my coplaynte (came) into his eares.
But in my tribulation did I call vpon the Lord, and crie to my God, and he did heare my voyce out of his temple, and my crie did enter into his eares.
In my tribulation did I call vppon the Lorde, and crye to my God: and he dyd heare my voyce out of his temple, and my crye did enter into his eares.
In my distress I called upon the LORD, and cried to my God: and he did hear my voice out of his temple, and my cry [did enter] into his ears.
In my distress I called on Yahweh; Yes, I called to my God: He heard my voice out of his temple, My cry [came] into his ears.
In mine adversity I call Jehovah, And unto my God I call, And He heareth from His temple my voice, And my cry `is' in His ears,
In my distress I called upon Jehovah; Yea, I called unto my God: And he heard my voice out of his temple, And my cry `came' into his ears.
In my distress I called upon Jehovah; Yea, I called unto my God: And he heard my voice out of his temple, And my cry [came] into his ears.
In my trouble my voice went up to the Lord, and my cry to my God: my voice came to his hearing in his holy Temple, and my prayer came to his ears.
In my distress I called on Yahweh. Yes, I called to my God. He heard my voice out of his temple. My cry [came] into his ears.
In my distress I called to the LORD; I called to my God. From his heavenly temple he heard my voice; he listened to my cry for help.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 I min nød ropte jeg til Herren og skrek til min Gud; fra sitt tempel hørte han min stemme, og mitt skrik nådde hans ører.
7 Da skalv og rystet jorden, fjellenes grunnvoller beveget seg og skalv, fordi han var vred.
1 I min nød ropte jeg til Herren, og han hørte meg.
1 Jeg ropte til Gud med min stemme, ja, til Gud med min stemme; og han lyttet til meg.
2 På min nødens dag søkte jeg Herren; min hånd var utrekt om natten og hvilte ikke; min sjel nektet å la seg trøste.
7 Da min sjel vansmektet i meg, husket jeg på Herren, og min bønn kom til deg, til ditt hellige tempel.
4 Jeg ropte til Herren med min stemme, og han hørte meg fra sitt hellige fjell. Sela.
1 Jeg ropte til Herren med min stemme; med min stemme ba jeg Herren om nåde.
8 Jeg ropte til deg, Herre, og ba Herren om nåde.
7 Hør, Herre, når jeg roper med min røst; vær meg nådig og svar meg.
1 Herre, jeg roper til deg; skynd deg til meg! Lytt til min røst når jeg roper til deg.
1 Hør min bønn, Herre, og la mitt rop nå fram til deg.
1 Hør mitt rop, Gud; gi akt på min bønn.
2 Fra jordens ende roper jeg til deg, når mitt hjerte er overveldet: før meg til klippen som er høyere enn jeg.
1 Jeg ventet tålmodig på Herren; han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.
5 Jeg ropte til Herren i min nød; Herren svarte meg og satte meg i et fritt rom.
6 Jeg har kalt på deg, for du vil høre meg, Gud; bøy ditt øre til meg, og hør mine ord.
22 For jeg sa i min hast: Jeg er avskåret fra dine øyne. Likevel hørte du min bønnskrift da jeg ropte til deg.
1 Fra dypet har jeg ropt til deg, Herre.
2 Herre, hør min stemme. La dine ører være oppmerksomme på lyden av mine bønner.
2 Hør min gråts stemme, min konge og min Gud, for til deg vil jeg be.
1 Hør meg når jeg roper, min rettferdighets Gud: du har frigjort meg i trengselens tid; ha miskunn med meg og hør min bønn.
1 Herre, Gud av min frelse, jeg har ropt dag og natt foran deg.
2 La min bønn komme fram for ditt ansikt; bøy ditt øre til mitt rop.
6 Jeg sa til Herren: Du er min Gud. Hør mitt bønnerop, Herre.
2 Og han sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han hørte meg; fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min stemme.
2 Herre min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.
55 Jeg kalte på ditt navn, Herre, fra den dype brønn.
56 Du hørte min røst: skjul ikke ditt øre for min bønn, for mitt rop.
1 Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg, for om du er taus mot meg, blir jeg som dem som går ned i graven.
2 Hør stemmen av min bønn, når jeg roper til deg, når jeg løfter mine hender mot ditt hellige tempel.
4 Da ropte jeg til Herrens navn: Å, Herre, jeg ber deg, befri min sjel!
1 Jeg elsker Herren, fordi han har hørt min stemme og mine bønner.
2 For han har vendt sitt øre til meg, derfor vil jeg påkalle ham så lenge jeg lever.
2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, og jeg er ikke stille.
4 Jeg påkaller Herren, som er verdig til å bli lovprist, og jeg blir frelst fra mine fiender.
16 Men jeg vil rope til Gud; og Herren skal frelse meg.
17 Kveld, morgen og middag vil jeg be og klage høyt, og han skal høre min røst.
7 På dagen jeg er i nød, kaller jeg på deg, for du vil svare meg.
8 Da rystet og skalv jorden, himmelens grunnvoller beveget seg og skalv, fordi han var vred.
6 Velsignet være Herren, for han har hørt stemmen av min bønn.
9 Herren har hørt min inderlige bønn, Herren vil ta imot min bønn.
6 Denne fattige mannen ropte, og Herren hørte ham og frelste ham fra alle hans trengsler.
5 Jeg ropte til deg, Herre: "Du er min tilflukt og min del i de levendes land."
6 Hør min rop, for jeg er blitt meget nedbøyd; fri meg fra mine forfølgere, for de er mektigere enn meg.
3 Jeg roper til Herren, som er verdig til lovprisning, og jeg blir frelst fra mine fiender.
17 De rettferdige roper, og Herren hører dem og redder dem fra alle deres trengsler.
17 Jeg ropte til ham med min munn, og han ble opphøyd med min tunge.
2 Lytt til meg og svar meg! Jeg klager i min sorg og stønner.
2 Hør min bønn, Gud; gi akt på ordene fra min munn.