Klagesangene 1:21
De har hørt at jeg sukker. Det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de er glade for at du har gjort det. Du vil bringe den dagen du har kalt, og de skal bli som meg.
De har hørt at jeg sukker. Det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de er glade for at du har gjort det. Du vil bringe den dagen du har kalt, og de skal bli som meg.
De har hørt at jeg sukker; det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke; de gleder seg over at du har gjort det. Du vil føre fram den dagen du har varslet, og de skal bli lik meg.
De hørte at jeg sukker; jeg har ingen trøster. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de jublet fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kalte på; måtte de bli som jeg.
De har hørt at jeg stønner; det finnes ingen trøster for meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gledet seg fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kunngjorde. La dem bli som meg.
De hører at jeg sukker, men det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke og gleder seg over at du har gjort det. Bring den dagen du har varslet, så de blir som meg!
De har hørt at jeg sukker, men ingen trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min lidelse; de fryder seg over det du har gjort. Du vil bringe den dag som du har kunngjort, og de skal bli som jeg.
De har hørt at jeg sukker; det er ingen som trøster meg; alle mine fiender har hørt om min nød; de gleder seg over det du har gjort; du vil bringe den dagen du har kalt, og de skal bli som meg.
De hørte at jeg sukket, men jeg hadde ingen trøster. Alle mine fiender hørte om min elendighet, og de jublet over at du har gjort det; men når du bringer på dem dagen du har forutsagt, skal de bli som meg.
De har hørt mine sukk, ingen trøster meg. Alle mine fiender har hørt min motgang, de er glade fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen som du annonserte, og de ble som jeg.
De har hørt at jeg sukker, det er ingen til å trøste meg; alle mine fiender har hørt om min lidelse; de gleder seg over at du har gjort dette; du skal bringe den dagen som du har kalt fram, og de skal bli som meg.
De har hørt at jeg sukker, og ingen trøster meg; alle mine fiender har fått vite om min nød, og de fryder seg over at Du har handlet. Du vil bringe den dagen Du har forutsagt, og de skal havne som meg.
De har hørt at jeg sukker, det er ingen til å trøste meg; alle mine fiender har hørt om min lidelse; de gleder seg over at du har gjort dette; du skal bringe den dagen som du har kalt fram, og de skal bli som meg.
De har hørt at jeg sukker; ingen trøster meg. Alle mine fiender har hørt mitt vonde, og de fryder seg at du har gjort det. Rett den dagen du har kunngjort, og la dem bli som meg.
People have heard my groaning, but there is no one to comfort me. All my enemies have heard of my trouble; they are glad that you have done it. Bring the day you have announced, so they may become like me.
De har hørt hvordan jeg sukker, det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gleder seg for du har gjort det. Du har brakt dagen du annonserte, og de skal bli som jeg.
De hørte, at jeg sukkede, jeg havde (dog) ingen Trøster; alle mine Fjender hørte min Ulykke, de glædede sig, fordi du, du gjorde det; men naar du lader det komme, du kalder ad en Dag, da skulle de være ligesom jeg.
They have heard that I sigh: there is none to comfort me: all mine enemies have heard of my trouble; they are gd that thou hast done it: thou wilt bring the day that thou hast called, and they shall be like unto me.
De har hørt at jeg sukker: det finnes ingen som trøster meg: alle mine fiender har hørt om min nød; de er glade for at du har gjort det: du vil bringe den dagen du har kalt, og de skal bli som meg.
They have heard that I sigh: there is none to comfort me: all my enemies have heard of my trouble; they are glad that you have done it: you will bring the day that you have promised, and they shall be like me.
De har hørt at jeg sukker; det er ingen til å trøste meg; Alle mine fiender har hørt om min nød; de gleder seg over at du har gjort det: Du skal bringe dagen som du har forkynt, og de skal bli som meg.
De har hørt at jeg sukker, det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gleder seg over at du har gjort dette. Du har ført inn den dag du har kalt, og de er blitt som meg.
De har hørt at jeg sukker; det er ingen som trøster meg; Alle mine fiender har hørt om min nød; de er glade over at du har gjort det: Du vil bringe den dagen du har kunngjort, og de skal bli som meg.
Hør min sorgens stemme; jeg har ingen trøster; alle mine fiender har hørt om mine problemer, de er glade fordi du har gjort det: la skjebnens dag komme når de skal være som meg.
They heare my mournynge, but there is none that wil comforte me. All myne enemies haue herde of my trouble, and are glad therof, because thou hast done it. But thou shalt brynge forth the tyme, when they also shal be like vnto me.
They haue heard that I mourne, but there is none to comfort mee: all mine enemies haue heard of my trouble, and are glad, that thou hast done it: thou wilt bring the day, that thou hast pronounced, and they shalbe like vnto me.
They heare my mournyng, but there is none that wyll comfort me: All myne enemies haue hearde of my trouble, and are glad therof because thou hast done it: and thou hast brought foorth the time which thou calledst, when they also shal be lyke vnto me.
They have heard that I sigh: [there is] none to comfort me: all mine enemies have heard of my trouble; they are glad that thou hast done [it]: thou wilt bring the day [that] thou hast called, and they shall be like unto me.
They have heard that I sigh; there is none to comfort me; All my enemies have heard of my trouble; they are glad that you have done it: You will bring the day that you have proclaimed, and they shall be like me.
They have heard that I have sighed, There is no comforter for me, All my enemies have heard of my calamity, They have rejoiced that Thou hast done `it', Thou hast brought in the day Thou hast called, And they are like to me.
They have heard that I sigh; there is none to comfort me; All mine enemies have heard of my trouble; they are glad that thou hast done it: Thou wilt bring the day that thou hast proclaimed, and they shall be like unto me.
They have heard that I sigh; there is none to comfort me; all mine enemies have heard of my trouble; they are glad that thou hast done it: Thou wilt bring the day that thou hast proclaimed, and they shall be like unto me.
Give ear to the voice of my grief; I have no comforter; all my haters have news of my troubles, they are glad because you have done it: let the day of fate come when they will be like me.
They have heard that I sigh; there is none to comfort me; All my enemies have heard of my trouble; they are glad that you have done it: You will bring the day that you have proclaimed, and they shall be like me.
ש(Sin/Shin) They have heard that I groan, yet there is no one to comfort me. All my enemies have heard of my trouble; they are glad that you have brought it about. Bring about the day of judgment that you promised so that they may end up like me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22La all deres ondskap komme foran deg, og gjør med dem som du har gjort med meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.
20Se, Herre, for jeg er i nød. Mine tarmer vrir seg, mitt hjerte har vendt seg i meg, for jeg har grovt gjort opprør. Utenfor forfaller sverdet, hjemme er det som døden.
15Men i min nød gledet de seg og samlet seg mot meg; mennesker jeg ikke kjente, samlet seg mot meg, rev meg i stykker uten opphør.
3For på grunn av fiendens røst, på grunn av de ugudeliges undertrykkelse, kaster de ondskap på meg og i sinne hater de meg.
11Hele hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine kostbare ting for mat til å holde sjelen i live. Se, Herre, og ta i betraktning, for jeg er blitt foraktet.
12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og betrakt om det finnes noen sorg som min sorg, som er gjort mot meg, som Herren har plaget meg med på hans vredesdag.
13Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den seirer over dem. Han har bredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake. Han har gjort meg ensom og svak hele dagen.
14Åket av mine overtredelser er bundet av hans hånd. De er vevd sammen og kommer opp om min nakke. Han har svekket min styrke. Herren har overgitt meg i deres hånd, som jeg ikke er i stand til å reise meg fra.
16For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi trøsteren som skulle lindre min sjel, er langt fra meg. Mine barn er øde fordi fienden har seiret.
20Spotten har knust mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg håpet på medfølelse, men fant ingen; trøstere, men fant ingen.
10For jeg hørte mange baktale meg, frykt fra alle kanter: Anklag, sier de, og vi vil anklage ham. Alle mine venner venter på at jeg skal falle, sier de: Kanskje vil han bli narret, og vi vil kunne overvinne ham og hevne oss på ham.
7Jeg vil fryde meg og glede meg i din barmhjertighet, for du har sett min nød; du har kjent min sjel i trengsler.
8Mine fiender håner meg hele dagen; de som er rasende mot meg har sverget mot meg.
5Mine fiender snakker ondt om meg: Når skal han dø og hans navn bli glemt?
18Når jeg vil trøste meg selv mot sorg, er hjertet svakt i meg.
7Alle som ser meg, spotter meg; de åpner leppene, rister på hodet og sier,
10Som med et sverd i mine ben håner mine fiender meg mens de daglig sier til meg: Hvor er din Gud?
19Se på mine fiender, for de er mange, og de hater meg med voldsomt hat.
1Herre, hvor mange som har økt i antall, de som plager meg! Mange er de som reiser seg mot meg.
2Mange sier om min sjel: "Det er ingen frelse for ham hos Gud." Sela.
4For at ikke min fiende skal si: Jeg har overvunnet ham. Og mine uvenner fryder seg når jeg vakler.
10De har gapet mot meg med sine munner; de har slått meg på kinnene med skam; de har samlet seg mot meg.
26La dem bli til skamme og bli ydmyket sammen, de som fryder seg over min skade; la dem iføre seg skam og vanære, de som håner meg.
16Venn deg til meg og vær nådig mot meg, for jeg er ensom og elendig.
17Mitt hjertes trengsler er store, før meg ut av min nød.
22La et rop høres fra deres hus, når du bringer en hær brått over dem; for de har gravd en grop for å ta meg, og skjult snarer for mine føtter.
23Men du, Herre, kjenner alle deres råd mot meg for å ta livet av meg; tilgi ikke deres misgjerning, heller ikke stryk ut deres synd fra ditt åsyn, men la dem bli kastet ned for deg; gjør slik med dem i din vredes tid.
10For mine fiender taler mot meg, de som vokter på min sjel, rådslår sammen.
7Mitt øye er tynget av sorg, det eldes på grunn av alle mine fiender.
2Hvor lenge skal jeg gruble i min sjel, med sorg i mitt hjerte hver dag? Hvor lenge skal min fiende opphøye seg over meg?
3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv ned til jorden; han har fått meg til å bo i mørket som de som er døde for lenge siden.
4Derfor er min ånd overveldet i meg, mitt hjerte er helt ute av seg innvendig.
24Døm meg etter din rettferdighet, Herre min Gud, så de ikke fryder seg over meg.
7Alle som hater meg, hvisker sammen mot meg: De smir ondt mot meg.
9Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye er tungt av sorg, ja, min sjel og min kropp.
10For mitt liv er tilbragt i sorg, og mine år i sukken. Min styrke svikter på grunn av min misgjerning, og mine ben fortæres.
11Jeg er blitt hånet blant alle mine fiender, men enda mer blant mine naboer, og en frykt for mine kjenninger; de som ser meg ute, flykter fra meg.
16Alle dine fiender har åpnet sin munn mot deg; de plystrer og skjærer tenner; de sier: "Vi har slukt henne. Sannelig, dette er dagen vi håpet på, vi har funnet, vi har sett det."
16For jeg sa: Hør meg, slik at de ikke skal fryde seg over meg. Når min fot glipper, opphøyer de seg mot meg.
17Jeg er klar til å falle, og min sorg er alltid for meg.
12For utallige onde har omringet meg; mine synder har innhentet meg, så jeg ikke kan se; de er flere enn hårene på mitt hode, og derfor svikter mitt hjerte.
13De ødelegger min vei, de påskynder min ulykke, de har ingen hjelpende hånd.
21Ja, de åpnet munnen bredt mot meg, og sa: Haha! Vårt øye har sett det!
11Han har vendt mine veier, revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
13Vær barmhjertig mot meg, HERRE; se min nød, som jeg lider fra dem som hater meg, du som løfter meg opp fra dødsporten.
15Hva skal jeg si? Han har både talt til meg og selv gjort det; jeg vil vandre varsomt i alle mine år i bitterheten av min sjel.
24For mine sukk kommer før jeg spiser, og mine klager renner ut som vann.
22For jeg sa i min hast: Jeg er avskåret fra dine øyne. Likevel hørte du min bønnskrift da jeg ropte til deg.
12De som søker mitt liv, legges snarer for meg; de som søker min ulykke, taler ondskap. De grunner på bedrag dagen lang.
41Fiendene mine har du gitt til meg; dem som hater meg, har du utslettet.