Jesajas dødsbudskap og Hiskias bønn i dyp nød

1

I de dagene ble Hiskia dødssyk. Profeten Jesaja, Amos' sønn, kom til ham og sa: Så sier HERREN: Sett ditt hus i orden, for du skal dø og ikke leve.

2

Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til HERREN.

3

Han sa: Å, HERRE, husk hvordan jeg har vandret for ditt åsyn i troskap og med et helt hjerte og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt sårt.

Herren svarer: femten år, vern om byen og soltegnet

4

Da kom HERRENS ord til Jesaja og lød:

5

Gå og si til Hiskia: Så sier HERREN, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer. Se, jeg legger femten år til dine dager.

6

Jeg vil fri deg og denne byen fra Assyrias konges hånd, og jeg vil verne denne byen.

7

Og dette skal være tegnet for deg fra HERREN på at HERREN vil gjøre det han har sagt:

8

Se, jeg lar skyggen gå tilbake de ti trinnene den har gått ned på Ahaz' solur. Så gikk solen tilbake de ti trinnene den hadde gått ned.

Hiskias skrift: klage fra sykeleiet og nær død

9

Hiskias skrift, Judas konge, da han hadde vært syk og var blitt frisk igjen:

10

Jeg sa: Midt i mine dager må jeg gå bort. Til dødsrikets porter er jeg beskikket for resten av mine år.

11

Jeg sa: Jeg skal ikke se HERREN, HERREN i de levendes land. Jeg skal ikke lenger skue noe menneske blant dem som bor i verden.

12

Min bolig er revet ned og flyttet fra meg som et hyrdetelt. Jeg har rullet mitt liv sammen som en vever. Han skjærer meg av fra renningen. Fra dag til natt gjør du ende på meg.

13

Jeg ventet til morgenen. Som en løve knuser han alle mine ben. Fra dag til natt gjør du ende på meg.

14

Som en svale eller trane klaget jeg, som en due sukket jeg. Mine øyne sluknet når jeg så mot det høye. HERRE, jeg er i nød, vær min borgsmann!

Erkjennelse og lovsang etter helbredelse, tilgivelse og liv

15

Hva skal jeg si? Han har både talt til meg og selv gjort det. Jeg skal gå stille gjennom alle mine år i min sjels bitterhet.

16

Herre, ved disse ting lever menneskene, og i alt dette er min ånds liv. Du gjør meg frisk og lar meg leve.

17

Se, til fred ble min store bitterhet. Du har i kjærlighet dratt min sjel fra ødeleggelsens grav, for du har kastet alle mine synder bak din rygg.

18

For dødsriket priser deg ikke, døden lovsynger deg ikke. De som farer ned i graven, kan ikke håpe på din trofasthet.

19

Den levende, den levende, han priser deg, slik som jeg gjør i dag. Faren gjør dine sannheter kjent for barna.

20

HERREN var rede til å frelse meg. Derfor vil vi spille på mine strengeinstrumenter alle vår livs dager i HERRENS hus.

Fikenkake som plaster og spørsmål om tegnet for tempelgang

21

Jesaja hadde sagt: La dem ta en klump fiken og legge den på byllen, så skal han bli frisk.

22

Hiskia hadde også sagt: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til HERRENS hus?