Da kong Hiskia hørte det, reev han sine klær, kledde seg i sekk og gikk inn i HERRENS hus.

Han sendte Eljakim, som var hushovmester, og skriveren Sjebna og de eldste blant prestene, kledd i sekk, til profeten Jesaja, Amos' sønn.

De sa til ham: Så sier Hiskia: Denne dagen er en dag med nød, tukt og vanære. Barna er kommet til fødselens åpning, men det er ingen kraft til å føde.

Kanskje HERREN din Gud vil høre Rabsjakes ord, som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og vil straffe de ord som HERREN din Gud har hørt. Send derfor opp en bønn for den rest som er igjen.

Så kom kong Hiskias tjenere til Jesaja.

Jesaja sa til dem: Så skal dere si til deres herre: Så sier HERREN: Frykt ikke for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.

Se, jeg sender en ånd over ham, så han hører et rykte og vender tilbake til sitt eget land. Og jeg lar ham falle for sverdet i sitt eget land.

Så vendte Rabsjake tilbake og fant Assyrias konge i krig mot Libna, for han hadde hørt at han var dratt bort fra Lakisj.

Han fikk høre om Tirhaka, Etiopias konge: Han har dratt ut for å føre krig mot deg. Da han hørte det, sendte han sendebud til Hiskia og sa:

Så skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du setter din lit til, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.

Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land og fullstendig ødelagt dem. Og du skulle bli reddet?

Har folkenes guder reddet dem som mine fedre ødela, Gosan og Haran og Resef og Edens barn i Telassar?

Hvor er kongen av Hamat og kongen av Arpad og kongen over byen Sefarvajim, Hena og Ivva?

Hiskia tok brevet fra sendebudenes hånd og leste det. Så gikk Hiskia opp til HERRENS hus og la det ut for HERRENS åsyn.

Og Hiskia ba til HERREN og sa:

HERRE, hærskarenes Gud, Israels Gud, du som troner over kjerubene! Du alene er Gud over alle jordens riker. Du har skapt himmelen og jorden.

Bøy ditt øre, HERRE, og hør! Åpne dine øyne, HERRE, og se! Hør alle Sankeribs ord, som han har sendt for å håne den levende Gud.

Det er sant, HERRE, Assyrias konger har ødelagt alle folkeslagene og deres land.

De har kastet deres guder på ilden, for de var ikke guder, men menneskehenders verk, tre og stein. Derfor ødela de dem.

Og nå, HERRE vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du er HERREN, du alene.

Da sendte Jesaja, Amos' sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier HERREN, Israels Gud: Fordi du har bedt til meg om Sankerib, Assyrias konge -

dette er det ord HERREN har talt om ham: Sions jomfrudatter forakter deg og spotter deg. Jerusalems datter ryster på hodet etter deg.

Hvem har du hånt og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne mot det høye? Mot Israels Hellige!

Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp på fjellenes topper, til Libanons ytterste høyder. Jeg hugger ned dets høye sedertrær og dets beste sypresser. Jeg trenger inn til dets ytterste grense, til dets tetteste skog.

Jeg har gravd brønner og drukket vann. Med mine fotsåler tørker jeg ut alle Egypts strømmer.

Har du ikke hørt det? For lenge siden gjorde jeg det. Fra eldgamle dager formet jeg det. Nå har jeg latt det komme: Du skulle gjøre befestede byer til ruinhauger.

Deres innbyggere var maktløse, de ble forferdet og til skamme. De ble som markens gress, som grønt urter, som gress på tak og som korn som visner før det er vokst opp.

Men jeg kjenner din bolig og din utgang og din inngang og ditt raseri mot meg.

Fordi du raser mot meg og din frekkhet har nådd mine ører, setter jeg min krok i din nese og mitt bissel i dine lepper og fører deg tilbake den veien du kom.

Og dette skal være tegnet for deg: I år skal dere ete det som vokser av seg selv, og i det andre året det som skyter opp av det. Men i det tredje året, så og høst, plant vingårder og et deres frukt!

Og den rest som er berget av Judas hus, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.

For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og fra Sions berg de som er berget. HERRENS, hærskarenes Guds, nidkjærhet skal gjøre dette.

Derfor sier HERREN om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen og ikke skyte en pil dit inn. Han skal ikke komme imot den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.

Den veien han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme, sier HERREN.

Jeg vil verne denne byen og frelse den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.

Da dro HERRENS engel ut og slo i Assyrernes leir hundre og åttifem tusen mann. Og da de stod opp om morgenen, se, da var de alle døde kropper.

Så brøt Sankerib, Assyrias konge, opp og dro bort. Han vendte tilbake og ble boende i Ninive.

Og det hendte mens han tilba i sin gud Nisroks hus, at hans sønner Adrammelek og Sareser slo ham med sverd. De flyktet til Ararats land, og hans sønn Asarhaddon ble konge etter ham.