Jesajas dødsbudskap og Hiskias bønn i dyp nød
I de dagene ble Hiskia syk til døden. Profeten Jesaja, sønn av Amos, kom til ham og sa: Så sier Herren: Sett huset ditt i stand, for du skal dø; du skal ikke leve.
Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.
Han sa: Å, Herre, kom i hu at jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med et helt hjerte, og at jeg har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt sårt.
Herren svarer: femten år, vern om byen og soltegnet
Da kom Herrens ord til Jesaja:
Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt bønnen din og sett tårene dine. Se, jeg legger femten år til dine dager.
Jeg skal redde deg og denne byen fra assyrerkongens hånd, og jeg vil verne denne byen.
Dette skal være tegnet for deg fra Herren på at Herren vil gjøre dette ordet som han har talt:
Se, jeg lar skyggen på Akas’ solskive, de trinnene som solen har gått nedover, gå tilbake ti trinn. Og solen gikk tilbake ti trinn på skiven som den var gått ned.
Hiskias skrift: klage fra sykeleiet og nær død
Skrift av Hiskia, konge i Juda, da han var syk og ble frisk etter sin sykdom:
Jeg sa: Midt i mine dager må jeg gå gjennom dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.
Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land; jeg skal ikke lenger skue mennesket, blant dem som bor i den flyktige verden.
Min bolig er rykket opp og tatt bort fra meg som et hyrdetelt. Som en vever har jeg rullet sammen mitt liv; han skjærer meg av fra renningen. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
Jeg ropte til morgenen; som en løve bryter han alle mine ben. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
Som svale og trane kvitrer jeg, jeg stønner som en due; mine øyne blir matte, vendt mot det høye. Herre, jeg er i nød – gå i borgen for meg!
Erkjennelse og lovsang etter helbredelse, tilgivelse og liv
Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå varsomt alle mine år på grunn av bitterheten i min sjel.
Herre, av dette lever folk, og ved alt dette lever min ånd. Du gjør meg frisk og lar meg leve.
Se, til fred ble det bittert for meg, bittert; men du holdt min sjel fast og berget den fra ødeleggelsens grav. For du har kastet alle mine synder bak ryggen din.
For dødsriket takker deg ikke, døden lovsynger deg ikke; de som går ned i graven, håper ikke på din trofasthet.
Den levende, den levende, han takker deg, som jeg i dag. En far gjør din trofasthet kjent for barna.
Herren vil frelse meg. Med strengespill vil vi spille alle våre levedager i Herrens hus.
Fikenkake som plaster og spørsmål om tegnet for tempelgang
Jesaja sa: La dem ta en fikenkake og legge den på byllen, så skal han bli frisk.
Hiskia sa: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?