Hiskias sorg og delegasjon i sekkestrie til Jesaja

1

Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

2

Han sendte hushovmesteren Eljakim, skriveren Sjebna og de eldste blant prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amos.

3

De sa til ham: Slik sier Hiskia: Denne dagen er en dag med nød, refselse og hån. For barna er kommet helt til fødselen, men det finnes ikke kraft til å føde.

4

Kanskje Herren din Gud vil høre ordene til Rabsjake, han som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og straffe de ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor en bønn for den resten som er igjen.

5

Kong Hiskias tjenere kom til Jesaja.

Frykt ikke: Herren sender rykte; kongen faller hjemme

6

Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges menn har spottet meg med.

7

Se, jeg legger en ånd i ham, så han hører et rykte og vender tilbake til landet sitt. Og jeg lar ham falle for sverd i hans eget land.

Assyrisk budskap: Jerusalem trues, seirene opplistes og Gud hånes

8

Rabsjake vendte tilbake og fant Assyrias konge i kamp mot Libna, for han hadde hørt at han hadde dratt fra Lakisj.

9

Da han fikk høre om Tirhaka, kongen av Kusj: «Han har rykket ut for å kjempe mot deg», sendte han igjen budbringere til Hiskia og sa:

10

Slik skal dere si til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: «Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.»

11

Du har jo hørt hva assyrerkongene har gjort med alle land: lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?

12

Har gudene til de folkene som mine fedre utryddet, berget dem: Gosan og Harran og Resef og folket i Eden som var i Telassar?

13

Hvor er kongen av Hamat, kongen av Arpad og kongen av byen Sefarvajim, Hena og Ivva?

Hiskia legger brevet fram for Herren og ber om frelse

14

Hiskia tok brevene fra hendene til sendebudene, leste dem, gikk opp til Herrens hus og brettet dem ut for Herrens ansikt.

15

Og Hiskia ba til Herren og sa:

16

Herre, Allhærs Gud, Israels Gud, du som troner over kjerubene! Du alene er Gud over alle jordens riker. Du har skapt himmel og jord.

17

Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle ordene fra Sanherib, som han har sendt for å håne den levende Gud.

18

Ja, Herre, assyrerkongene har lagt alle land og deres områder øde.

19

De har også kastet deres guder på ilden, for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og stein. Derfor kunne de ødelegge dem.

20

Men nå, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle rikene på jorden kan kjenne at du, Herre, er Gud, du alene.

Herrens ord: Sion håner fienden; Sankeribs hovmod avsløres

21

Da sendte Jesaja, sønn av Amos, dette bud til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du ba til meg om Sanherib, Assyrias konge, har jeg hørt.

22

Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfru, Sions datter, forakter deg, hun spotter deg. Jerusalems datter rister på hodet bak deg.

23

Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet røsten og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.

24

Gjennom dine tjenere har du hånet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste trakter. Jeg hogg ned dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg trengte inn til den ytterste grensen, til dens tette skog.»

Gud avdekker sin plan og fører kongen tilbake i skam

25

«Jeg gravde brønner og drakk vann, og jeg tørket ut alle Egypts elver med fotsålene mine.»

26

Har du ikke hørt? For lenge siden gjorde jeg dette, fra eldgamle dager formet jeg det. Nå har jeg latt det skje: at du gjør befestede byer til ruinhauger.

27

Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og sto med skam; de var som gress på marken, grønt gras, som gress på takene, svidd før det blir stående strå.

28

Jeg vet når du sitter, når du går ut og når du kommer inn, og jeg kjenner ditt raseri mot meg.

29

Fordi du raser mot meg og ditt hovmod har nådd mine ører, vil jeg sette min krok i nesen din og mitt bissel i leppene dine og føre deg tilbake samme vei som du kom.

Tegn til Juda og løftet om en fruktbar rest

30

Dette skal være tegnet for deg: I år skal dere spise det som vokser av seg selv, og det som kommer opp av seg selv det andre året. Men det tredje året skal dere så og høste, plante vinmarker og spise frukten av dem.

31

Og den overlevende resten av Judas hus skal på ny slå rot nedover og bære frukt oppover.

32

For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og noen som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, Allhærs Guds, nidkjærhet skal gjøre dette.

Løftet: Ingen beleiring; Herren verner byen for Davids skyld

33

Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke møte den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.

34

Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.

35

Jeg vil verne denne byen og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.

Utfallet: Engelen slår hæren; Sankerib faller i tempelet

36

Da dro Herrens engel ut og slo i assyrerleiren hundre og åttifem tusen. Da de sto tidlig opp om morgenen, se, der lå alle døde kropper.

37

Da brøt Sanherib, Assyrias konge, opp og dro av sted. Han vendte tilbake og ble boende i Ninive.

38

Mens han tilba i huset til sin gud Nisrok, drepte sønnene hans Adrammelek og Sareser ham med sverd. De flyktet til landet Ararat. Og Esarhaddon, hans sønn, ble konge etter ham.