Profetord om Synets dal. Hva er det med deg, at du er steget opp på alle hustak?

Du larmfylte, støyen de by, du jublende stad! Dine drepte er ikke drept med sverd og ikke falt i kamp.

Alle dine høvdinger flyktet sammen, de ble fanget uten bue. Alle som ble funnet hos deg, ble fanget sammen, selv om de hadde flydde langt bort.

Derfor sa jeg: Se bort fra meg! La meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folk.

For det er en dag med forvirring og nedtramping og forvirring fra Herren, HERREN, hærskarenes Gud, i Synets dal - murene brytes ned, og ropet nåar til fjellene.

Elam bar kogger med ryttervogner og menn, og Kir avdekket skjoldet.

Dine beste daler ble fulle av stridsvogner, og rytterne stilte seg opp foran porten.

Da ble Judas dekke tatt bort, og på den dagen så dere etter våpenlageret i Skoghuset.

Dere så at Davidsbyen hadde mange bresjer, og dere samlet vannet i den nedre dammen.

Dere talte Jerusalems hus og rev hus ned for å forsterke muren.

Dere laget et basseng mellom de to murene for vannet fra den gamle dammen. Men dere så ikke opp til ham som gjorde dette, og ham som planla det for lenge siden, gådde dere ikke.

På den dagen kalte Herren, HERREN, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til å rake hodet og kle seg i sekkestrie.

Men se, der er fryd og glede! Man slakter okser og dreper sauer, man spiser kjøtt og drikker vin: La oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø!

Da ble det åpenbaret i mine ører av HERREN, hærskarenes Gud: Sannelig, denne synden skal ikke bli sonet for dere før dere dør, sier Herren, HERREN, hærskarenes Gud.

Så sier Herren, HERREN, hærskarenes Gud: Gå til denne forvalteren, til Sjebna, som er over huset, og si:

Hva har du her, og hvem har du her, at du har hogget deg ut en grav her? Du som hogger deg ut en grav i høyden og meisler deg ut en bolig i fjellet!

Se, HERREN skal slynge deg langt bort med en veldig kast og gripe deg fast.

Han skal rulle deg sammen som en ball og kaste deg ut i et vidstrakt land. Der skal du dø, og der skal dine praktfulle vogner være - du, ditt herres hus' skam!

Jeg skal støte deg ned fra din stilling, og han skal rive deg ned fra din post.

På den dagen skal jeg kalle min tjener Eljakim, sønn av Hilkia.

Jeg skal kle ham i din kappe og styrke ham med ditt belte og legge ditt herredømme i hans hånd. Han skal være en far for Jerusalems innbyggere og for Judas hus.

Jeg skal legge nokkelen til Davids hus på hans skulder. Når han åpner, skal ingen lukke, og når han lukker, skal ingen åpne.

Jeg skal slå ham fast som en nagle på et sikkert sted, og han skal være en æretrone for sin fars hus.

Hele hans fars hus' herlighet skal henges på ham, både barn og barnebarn, alle små kar, fra beger til alle slags krukker.

På den dagen, sier HERREN, hærskarenes Gud, skal naglen som er slått fast på et sikkert sted, gi etter og brekkes av og falle ned, og byrden som hang på den, skal bli avskåaret. For HERREN har talt.