Profetord om ørkenen ved havet. Som stormvinder feier gjennom Sørlandet, slik kommer det fra ørkenen, fra et fryktelig land.

Et hardt syn er åpenbaret for meg: Den troløse handler troløst, og øderen ødelegger. Dra opp, Elam! Beleir, Media! All dens sukking lar jeg ta slutt.

Derfor er mine hofter fulle av smerte. Veer har grepet meg som en fødende kvinnes veer. Jeg er så forvirret at jeg ikke kan høre, så forferdet at jeg ikke kan se.

Mitt hjerte flakker, redsel har overfalt meg. Skumringens time som jeg gledet meg til, har han gjort til en tid med skrekk for meg.

De dekker bordet, de legger ut vaktposten, de spiser og drikker. Stå opp, dere fyrster, salv skjoldet!

For slik sa Herren til meg: Gå og still opp en vaktmann! La ham melde det han ser.

Når han ser et tog med ryttere, to og to, et tog av esler, et tog av kameler, da skal han lytte nøye, med stor oppmerksomhet.

Da ropte han som en løve: Herre, jeg står på vakttårnet hele dagen, og på min vaktpost står jeg hver natt.

Og se, der kommer et tog av menn, ryttere to og to! Da tok han til orde og sa: Falt, falt er Babylon! Og alle dens guders utskårene bilder er knust mot jorden.

Å, du mitt søndertreskede folk, mitt treskevollskorn! Det jeg har hørt fra HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud, det har jeg kunngjort for dere.

Profetord om Duma. Fra Se'ir roper en til meg: Vekter, hva er det igjen av natten? Vekter, hva er det igjen av natten?

Vekteren svarer: Morgenen kommer, og likedan natten. Vil dere spørre, så spør! Kom tilbake igjen!

Profetord om Arabia. I Arabias skoger må dere overnatte, dere dedanitiske karavaner.

Bring vann til den tørste! Innbyggerne i Temas land gikk flyktningene i møte med brød.

For de flykter fra sverd, fra dragne sverd, fra spent bue og fra krigens hårdhet.

For slik sa Herren til meg: Om ett år, regnet som en leiearbeiders år, skal all Kedars herlighet være borte.

Og resten av bueskyterne, Kedars veldige menn, skal bli få. For HERREN, Israels Gud, har talt.