Jesaia 51:20
Dine sønner har besvimt, de ligger i hodet av alle gatene som en villokse i et nett; de er fulle av Herrens vrede, din Guds tukt.
Dine sønner har besvimt, de ligger i hodet av alle gatene som en villokse i et nett; de er fulle av Herrens vrede, din Guds tukt.
Dine sønner har segnet om, de ligger ved hvert gatehjørne som en vill okse i garn. De er fulle av Herrens vrede, din Guds refselse.
Dine sønner har segnet; de ligger ved alle gatehjørner som en gasell i nettet, fulle av HERRENS vrede, av din Guds refselse.
Dine sønner lå sanseløse, de lå på alle gatehjørner som antiloper i nettet; de var fulle av Herrens vrede, av din Guds refselse.
Dine sønner har besvimt, de ligger på hvert gatehjørne, som en antilope i et nett; de er fylt med Herrens vrede, fra trusler fra din Gud.
Dine sønner har svimt av; de ligger ved hodet av alle gatene, som en vill okse i et nett; de er fulle av Herrens vrede, irettesettelsen fra din Gud.
Dine barn har kollapset, de lå i de brede gatene, som en antilope i et nett; de er fulle av Herrens vrede, av din Guds trusler.
Dine sønner har besvimt, de ligger på gatehjørnene som en antilope i nettet, fulle av Herrens vrede, din Guds trussel.
Dine sønner har besvimt, de ligger ved alle gatens hoder, som en villokse i et nett: de er fylt av Herrens raseri, din Guds bebreidelser.
Dine sønner har sviktet; de ligger først i gatene, som en vill okse fanget i et nett. De er fylt av HERRENS vrede, din Guds irettesettelse.
Dine sønner har besvimt, de ligger ved alle gatens hoder, som en villokse i et nett: de er fylt av Herrens raseri, din Guds bebreidelser.
Dine sønner ligger hjelpeløse, de ligger på alle gatehjørner som en hjort i et garn, fulle av Herrens vrede, din Guds harme.
Your sons have fainted; they lie at the head of every street like antelopes caught in a net. They are filled with the wrath of the Lord, with the rebuke of your God.
Dine sønner ligger utslått, de ligger på toppen av alle gater som en antilope i fangenskap, fylt med Herrens vrede, din Guds trusler.
Dine Børn ere forsmægtede, de laae foran paa alle Gader, ligesom en Uroxe i Garnet; de ere fulde af Herrens Grumhed, af din Guds Skjælden.
Thy sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as a wild bull in a net: they are full of the fury of the LORD, the rebuke of thy God.
Dine sønner har besvimt, de ligger ved alle gatehjørner, som en vill okse i et nett: de er full av Herrens vrede, av din Guds refselse.
Your sons have fainted, they lie at the head of all the streets, like a wild bull in a net: they are full of the fury of the LORD, the rebuke of your God.
Dine sønner har besvimt, de ligger ved alle gatenes ender, som en antilope i et garn; de er fulle av Yahwehs vrede, din Guds irettesettelse.
Dine sønner har besvimt, de ligger ved hodet på hver gate, som en villokse i et nett. De er fulle av Herrens vrede, av din Guds irettesettelse.
Dine sønner har besvimt, de ligger i alle gatehjørner som en gasell i et nett; de er fulle av Herrens vrede, din Guds irettesettelse.
Dine sønner er overvunnet, som en hjort i et nett; de er fulle av Herrens vrede, din Guds straff.
Thy sons{H1121} have fainted,{H5968} they lie{H7901} at the head{H7218} of all the streets,{H2351} as an antelope{H8377} in a net;{H4364} they are full{H4392} of the wrath{H2534} of Jehovah,{H3068} the rebuke{H1606} of thy God.{H430}
Thy sons{H1121} have fainted{H5968}{(H8795)}, they lie{H7901}{(H8804)} at the head{H7218} of all the streets{H2351}, as a wild bull{H8377} in a net{H4364}: they are full{H4392} of the fury{H2534} of the LORD{H3068}, the rebuke{H1606} of thy God{H430}.
Thy sonnes lie comfortles at ye heade of euery strete like a take venyson, & are ful of ye terrible wrath of ye LORDE, & punyshmet of thy God.
Thy sonnes haue fainted, and lye at the head of all the streetes as a wilde bull in a nette, and are full of the wrath of the Lorde, and rebuke of thy God.
Thy sonnes lye comfortlesse at the head of euery streete like a take venison, and are full of the terrible wrath of the Lorde, and punishment of thy God.
Thy sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as a wild bull in a net: they are full of the fury of the LORD, the rebuke of thy God.
Your sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as an antelope in a net; they are full of the wrath of Yahweh, the rebuke of your God.
Thy sons have been wrapt up, they have lain down, At the head of all out places, as a wild ox `in' a net, They are full of the fury of Jehovah, The rebuke of Thy God.
Thy sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as an antelope in a net; they are full of the wrath of Jehovah, the rebuke of thy God.
Thy sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as an antelope in a net; they are full of the wrath of Jehovah, the rebuke of thy God.
Your sons are overcome, like a roe in a net; they are full of the wrath of the Lord, the punishment of your God.
Your sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as an antelope in a net; they are full of the wrath of Yahweh, the rebuke of your God.
Your children faint; they lie at the head of every street like an antelope in a snare. They are left in a stupor by the LORD’s anger, by the battle cry of your God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Våkn opp, våkn opp, reis deg, Jerusalem, du som har drukket fra Herrens hånd hans vredes kopp; du som har tømt den skjelvingskopp til bunns.
18 Ingen leder henne blant alle sønnene hun har født; heller ikke er det noen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har oppdratt.
19 Disse to ting har kommet over deg; hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, hungersnød og sverd; med hvem skal jeg trøste deg?
11 Mine øyne svikter på grunn av tårer, mine innvoller rører seg. Mitt lever er utøst på jorden på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter, fordi barn og småbarn besvimer i byens gater.
12 De sier til sine mødre: "Hvor er korn og vin?" mens de besvimte som sårede i byens gater, da deres sjel ble uttømt i sine mødres favn.
21 Derfor hør dette, du som er nedtrykt og drukken, men ikke av vin:
22 Så sier din Herre, Herren, din Gud som forsvarer sitt folks sak: Se, jeg har tatt fra din hånd skjelvingskoppen, bunnfallet i min vredes kopp; du skal ikke drikke av den lenger.
23 Men jeg vil gi den i hånden på dem som plager deg, som har sagt til din sjel: Bøy deg ned, så vi kan gå over; og du har lagt din kropp som jorden, som gaten, for dem som gikk over.
19 Stå opp, rop ut i natten, i starten av nattevaktene. Utøs ditt hjerte som vann foran Herrens ansikt. Løft hendene mot ham for dine små barns liv, de som besvimer av sult på toppen av alle gater.
20 Se, Herre, og tenk på hvem du har gjort slik mot. Skal kvinner spise sitt eget avkom, små barn? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
21 Ung og gammel ligger på bakken ute; mine jomfruer og unge menn er falt ved sverdet. Du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet og ikke spart.
30 Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes stridsmenn skal bli drept på den dagen, sier Herren.
17 De skal fortære din avling og ditt brød, som dine sønner og døtre skulle spise; de skal fortære dine småfe og storfe, de skal fortære dine vinranker og fikentrær; de skal ødelegge dine befestede byer, som du stoler på, med sverdet.
10 Men også hun ble bortført, hun gikk i fangenskap. Også hennes småbarn ble knust på hvert gatehjørne; de kastet lodd om hennes hederlige menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
11 Du skal også bli drukket; du skal bli skjult, du skal også søke styrke på grunn av fienden.
26 Derfor skal hennes unge menn falle i hennes gater, og alle krigsmennene skal bli avskåret den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.
8 Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.
4 De drepte skal falle i kaldeernes land, og de gjennomborede på hennes gater.
30 Til ingen nytte har jeg slått dine barn; de har ikke tatt til rettelse. Deres egne sverd har fortært deres profeter som en ødeleggende løve.
7 Deres land er øde, deres byer er brent med ild; deres jord, fremmede fortærer den rett foran dere, og den er lagt øde, som omvelt av fremmede.
16 Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; ingen skal være der for å begrave dem, deres koner, deres sønner eller deres døtre, for jeg vil utøse deres ondskap over dem.
22 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem. De unge mennene skal dø ved sverdet; deres sønner og deres døtre skal dø av sult.
17 Jeg vil bringe nød over mennesket, så de skal gå som blinde, fordi de har syndet mot Herren: og deres blod skal utgytes som støv, og deres kjøtt som møkk.
10 Hun er tom, forlat og ødelagt: hjertet smelter, knærne skjelver, det er mye smerte i alle lender, og ansiktene til dem alle blir svarte av sorg.
21 Derfor, overgi deres barn til sulten, og la deres blod flyte ved sverdets kraft; la deres hustruer bli barnløse og enker; la deres menn bli drept; og la deres unge menn bli slått ned av sverdet i kamp.
11 Derfor er jeg full av Herrens vrede; jeg er trett av å holde det inne. Jeg vil utøse det over barna på gaten, og over de unges forsamling; for selv mann med kvinne skal bli tatt, den gamle og den fullt modne.
8 For dette, kle dere i sekkelerret, sørg og klag høyt, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
11 Fordi dere gledet dere, fordi dere jublet, dere som ødela min arv, fordi dere ble fete som en kvige på beite, dere rautet som sterke okser,
6 Dere har mangfoldiggjort de drepte i denne byen og fylt dens gater med de drepte.
22 Vinden skal ete opp alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du sannelig bli skamfull og ydmyket over all din ondskap.
25 Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i krigen.
38 De skal brøle sammen som løver; de skal skrike som løvens unger.
32 og at overgangene er tatt, og sumpene brent med ild, og krigens menn er blitt vettskremte.
6 Fra Sions datter har all hennes prakt forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, og de har dratt uten styrke foran forfølgeren.
23 De griper bue og spyd; de er grusomme og har ingen nåde; deres rop bruser som havet; de rir på hester, klare som krigsmenn mot deg, Sions datter.
18 Din vei og dine handlinger har ført dette over deg. Dette er din ondskap, fordi den er bitter og har nådd til ditt hjerte.
15 Herren har trampet under fot alle mine mektige menn i mitt indre. Han har kalt sammen en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse.
2 Du som er full av uro, en by full av tumult, en by av glede; dine falne menn er ikke drept med sverd, de er ikke døde i kamp.
3 Alle dine herskere har flyktet sammen, de er bundet av bueskyttere; alle som finnes i deg, er bundet sammen, de har flyktet langt bort.
25 Derfor er Herrens vrede opptent mot hans folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem, så fjellene skalv og likene ble som søppel midt i gaten. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
34 Hyl, dere hyrder, og skrik; og rull dere i støvet, dere mektige i hjorden; for dagen for deres slakt og spredning er kommet; og dere skal falle som et verdig fartøy.
21 Gjør dere klar til å slakte sønnene for fedrenes misgjerning. La dem ikke reise seg og ta landet i eie, eller fylle verdens overflate med byer.
14 Derfor skal en tummel oppstå blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli ødelagt, slik som Salman ødela Betarbel på slagets dag, der moren ble knust over sine barn.
21 For hyrdene har blitt uforstandige og har ikke søkt Herren; derfor skal de ikke lykkes, og hele deres flokk skal bli spredt.
15 Unge løver raser mot ham, brøler og gjør hans land til en ørken; hans byer er brent uten innbyggere.
13 På grunn av Herrens vrede skal landet ikke bli bebodd, men bli en øde ødemark: alle som passerer Babylon, skal bli forbløffet og plystre over alle hennes plager.
31 For jeg har hørt en røst som av en kvinne i fødselsveer, og smerten som av en som føder sitt første barn, røsten av Sions datter som jamrer seg selv, som sprer ut hendene sine, sier: Ve meg nå! For min sjel er trøtt på grunn av morderne.
27 Drep alle hennes unge okser, la dem gå ned for å slakte; ve over dem! For deres dag er kommet, tiden for deres straff.
9 Stans og forundres! Rop høyt, og rop! De er drukne, men ikke av vin; de vakler, men ikke av sterk drikk.
6 Derfor ble min vrede som ild kastet ut og brant i byene i Juda og gatene i Jerusalem, og de er lagt øde, som det er i dag.