Hør på meg, dere som jager etter rettferdighet, dere som søker HERREN! Se hen til klippen dere er hugget av, og til gruven dere er gravd ut av.

Se hen til Abraham, deres far, og til Sara, som fødte dere! For da han var alene, kalte jeg ham, velsignet ham og gjorde ham mange.

For HERREN trøster Sion, trøster alle hennes ruiner. Han gjør hennes ødemark lik Eden og hennes ørken lik HERRENS hage. Fryd og glede skal finnes der, takksigelse og lovsangs lyd.

Lytt til meg, mitt folk, og hør, mitt folkeslag! For en lov skal gå ut fra meg, og min rett lar jeg skinne som et lys for folkene.

Min rettferdighet er nær, min frelse har gått ut, og mine armer skal dømme folkene. Kystlandene venter på meg og setter sitt håp til min arm.

Løft øynene mot himmelen og se på jorden her nede! For himmelen skal forsvinne som royk, og jorden skal eldes som et klesplagg, og de som bor på den, skal dø på samme vis. Men min frelse varer evig, og min rettferdighet skal aldri forgå.

Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, du folk med min lov i hjertet! Frykt ikke menneskers spott, og vær ikke redd for deres hån.

For møllet skal ete dem som et klesplagg, og makken skal ete dem som ull. Men min rettferdighet varer evig og min frelse fra slekt til slekt.

Våkn opp, våkn opp, kle deg i styrke, du HERRENS arm! Våkn opp som i fordums dager, i svunne slekter! Var det ikke du som hogg Rahab i stykker og gjennomboret dragen?

Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets bunn til vei for de forløste å gå over?

HERRENS friløste skal vende tilbake og komme til Sion med jubel. Evig glede skal være over deres hode. Fryd og glede skal de nå, og sorg og sukk skal fly.

Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du at du frykter dødelige mennesker, menneskebarn som blir til gress?

Du glemmer HERREN, din skaper, som spente ut himmelen og la jordens grunnvoll. Du skjelver hele dagen for undertrykkerens vrede, når han sikter for å ødelegge. Men hvor er undertrykkerens vrede?

Den bøyede fangen skal snart bli løst. Han skal ikke dø i graven, og hans brød skal ikke mangle.

Men jeg er HERREN din Gud, som rører opp havet så bølgene bruser. HERREN, hærskarenes Gud, er hans navn.

Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg i skyggen av min hånd, for å plante himmelen og legge jordens grunn og si til Sion: Du er mitt folk!

Våkn opp, våkn opp, reis deg, Jerusalem, du som har drukket HERRENS vredes beger av hans hånd! Bundfallets beger har du drukket og tømmt.

Det er ingen som leder henne blant alle sønnene hun har født, og ingen som tar henne ved hånden blant alle sønnene hun har oppfodd.

Disse to ting har rammet deg - hvem har medlidenhet med deg? - ødeleggelse og undergang, hunger og sverd. Hvem skal trøste deg?

Dine sønner ligger avmektige i alle gatehjørner som en antilope i garnet, fulle av HERRENS vrede, av din Guds trussel.

Hør derfor dette, du elendige, du som er drukken, men ikke av vin!

Så sier din Herre, HERREN, din Gud, som fører sitt folks sak: Se, jeg tar ristelsens beger fra din hånd, bunnefallets beger av min vrede. Du skal ikke lenger drikke av det.

Jeg gir det i hånden på dine plagere, som sa til deg: Bøy deg ned så vi kan gå over deg! Og du la din rygg som jorden og som gaten for dem som gikk over.