Deres synder skyld i bortvisningen; Herrens arm er ikke kort

1

Så sier HERREN: Hvor er deres mors skilsmissebrev, som jeg sendte henne bort med? Eller hvem av mine kreditorer har jeg solgt dere til? Se, for deres misgjerningers skyld ble dere solgt, og for deres overtredelsers skyld ble deres mor sendt bort.

2

Hvorfor var det ingen da jeg kom? Hvorfor svarte ingen da jeg kalte? Er min hånd for kort til å forløse? Har jeg ikke kraft til å befri? Se, med min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ødemark. Fiskene råtner fordi det ikke finnes vann, og de dør av tørst.

3

Jeg kler himmelen i sort og gjør sekk til dens dekke.

Tjenerens lydighet under lidelse og visshet om Guds hjelp

4

Herren HERREN har gitt meg de lærdes tunge, så jeg kan styrke den trette med et ord. Morgen etter morgen vekker han mitt øre, vekker det til å høre som en lærling.

5

Herren HERREN har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg vek ikke tilbake.

6

Jeg ga min rygg til dem som slo, og mine kinn til dem som rykket ut skjegget. Mitt ansikt skjulte jeg ikke for hån og spytt.

7

Men Herren HERREN hjelper meg. Derfor blir jeg ikke til skamme. Derfor har jeg gjort mitt ansikt hardt som flint, og jeg vet at jeg ikke skal bli til skamme.

8

Han er nær som rettferdiggjør meg. Hvem vil trette med meg? La oss stå fram sammen! Hvem er min motpart? La ham komme nær til meg!

9

Se, Herren HERREN hjelper meg. Hvem er den som domfeller meg? Se, de skal alle eldes som et klesplagg. Møllet skal fortære dem.

Formaning: Stol på Herren; advarsel mot selvlaget lys

10

Hvem blant dere frykter HERREN og lyder hans tjeners røst? Den som vandrer i mørke og ikke har noe lys, la ham stole på HERRENS navn og støtte seg på sin Gud!

11

Se, alle dere som tenner ild og væpner dere med brannpiler: Gå inn i lyset av deres egen ild, blant pilene dere har tent! Fra min hånd skal dette komme over dere: I smerte skal dere ligge.