Og hvis de spør deg: Hvor skal vi gå? Skal du si dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.
Og når de sier til deg: Hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Så sier Herren: Den som er bestemt til døden, til døden; den som er bestemt for sverdet, til sverdet; den som er bestemt for hungersnøden, til hungersnøden; den som er bestemt for fangenskapet, til fangenskapet.
Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå?» skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
Og det skal skje, når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare: 'Så sier HERREN: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
Og det skal skje at hvis de spør deg: Hvilken vei skal vi gå? da skal du svare dem: Slik sier Herren; De som er dømt til døden, skal dø; de som er dømt til sverdet, skal falle for sverdet; de som er dømt til hungersnød, skal sulte; og de som er dømt til fangenskap, skal bli bortført til fangenskap.
Dersom de spør deg: 'Hvor skal vi dra?' Så skal du si til dem: Slik sier Herren: Den som går til døden, til døden, og den som skal til sverdet, til sverdet, den som skal sulte, til sulten, og den som skal fengsles, til fengselet.
Når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.'
Og hvis de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
Og det skal skje, dersom de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», at du svarer dem: «Slik sier Herren: De som er bestemt for døden, skal få døden; de som er bestemt for sverdet, skal få sverdet; de som er bestemt for hungersnød, skal få hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, skal få fangenskap.»
Og hvis de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
Og skulle de spørre deg: 'Hvor skal vi gå?' svar da: Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de for sverdet, til sverdet; de for hungersnøden, til hungersnøden; de for fangenskapet, til fangenskapet.
And if they ask you, 'Where should we go?' tell them, 'This is what the LORD says: Those destined for death, to death; those for the sword, to the sword; those for famine, to famine; and those for captivity, to captivity.'
Og når de sier til deg: 'Hvor skal vi dra?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden—til døden, og de som er bestemt for sverdet—til sverdet, de som er bestemt for hungersnøden—til hungersnøden, og de som er bestemt for fangenskapet—til fangenskapet.'
Og det skal skee, om de sige til dig: Hvorhen skulle vi gaae ud? da skal du sige til dem: Saa sagde Herren: Den, som (hører) til Døden, til Døden, og den, som (hører) til Sværdet, til Sværdet, og den, som (hører) til Hungeren, til Hungeren, og den, som (hører) til Fængslet, til Fængslet.
And it shall come to pass, if they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith the LORD; Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for the captivity, to the captivity.
Og det skal skje, hvis de sier til deg: Hvor skal vi gå hen? Da skal du si til dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden; de som er bestemt til sverdet, til sverdet; de som er bestemt til hungersnøden, til hungersnøden; og de som er bestemt til fangenskapet, til fangenskapet.
And it shall come to pass, if they say to you, Where shall we go forth? then you shall tell them, Thus says the LORD; Those for death, to death; and those for the sword, to the sword; and those for the famine, to the famine; and those for the captivity, to the captivity.
Når de spør deg: Hvor skal vi gå? skal du svare dem: Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som for sverdet, til sverdet; de som for hungersnøden, til hungersnøden; og de som for fangenskapet, til fangenskapet.
Og når de spør deg: 'Hvor skal vi dra?' skal du si til dem: Så sier Herren: De som skal dø, skal til døden. De som skal falle for sverdet, skal til sverdet. De som skal dø av sult, skal til hungeren. De som skal i fangenskap, skal til fangenskap.
Og når de sier til deg, 'Hvor skal vi gå?' så skal du si til dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.
Og når de spør deg, hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Herren har sagt, de som er bestemt til død, til død; de som er bestemt til sverdet, til sverdet; de som er bestemt til sult, til sult; og de som skal tas til fange, skal tas til fange.
And it shall come to pass, when they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith Jehovah: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
And it shall come to pass, if they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith the LORD; Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for the captivity, to the captivity.
And yf they saye vnto the: Whyther shal we go? The tell the: The LORDE geueth you this answere: Some vnto death, some to the swearde, some to honger, some in to captiuyte.
And if they say vnto thee, Whither shal we depart? Then tell them, Thus saith the Lord, Such as are appointed to death, vnto death: and such as are for the sworde, to the sworde: and such as are for the famine, to the famine: and such as are for the captiuitie, to the captiuitie.
And yf they say vnto thee, whyther shall we go? then tell them, The Lorde geueth you this aunswere: Some vnto death, some to the sworde, some to hunger, some into captiuitie.
And it shall come to pass, if they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith the LORD; Such as [are] for death, to death; and such as [are] for the sword, to the sword; and such as [are] for the famine, to the famine; and such as [are] for the captivity, to the captivity.
It shall happen, when they tell you, Where shall we go forth? then you shall tell them, Thus says Yahweh: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
And it hath come to pass, when they say to thee, Whither do we go out? that thou hast said unto them, Thus said Jehovah: Those who `are' for death -- to death, And those who are for the sword, to the sword, And those who are for famine, to famine, And those who are for captivity, to captivity.
And it shall come to pass, when they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith Jehovah: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
And it shall come to pass, when they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith Jehovah: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
And it will be, when they say to you, Where are we to go? then you are to say to them, The Lord has said, Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are to be in need of food, to need of food; and such as are to be taken away prisoners, to be taken away.
It shall happen, when they tell you, Where shall we go forth? Then you shall tell them, Thus says Yahweh: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
If they ask you,‘Where should we go?’ tell them the LORD says this:“Those who are destined to die of disease will go to death by disease. Those who are destined to die in war will go to death in war. Those who are destined to die of starvation will go to death by starvation. Those who are destined to go into exile will go into exile.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen skal dø ved sverd, sult og pest. Men den som går ut til kaldeerne skal leve; han skal berge sitt liv som et bytte og få leve.
3Så sier Herren: Byen skal sikkert overgis i hendene på hæren til kongen av Babylon, og den skal inntas.
7Og deretter, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som blir til overs i denne byen etter pesten, sverdet og hungeren, i hendene på Nebukadnessar, kongen av Babylon, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som ønsker å ta deres liv. Han skal slå dem med sverdets egg; han vil ikke skåne dem, ikke ha medfølelse og ikke vise barmhjertighet.
8Og til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg setter foran dere livets vei og dødens vei.
9Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av hungersnøden og av pest; men den som går ut og gir seg over til kaldeerne, som beleirer dere, skal leve, og hans liv skal være som et bytte for ham.
3Og døden skal bli foretrukket fremfor livet av alle som er igjen av denne onde slekten, som er tilbake på alle stedene jeg har drevet dem bort til, sier Herren, hærskarenes Gud.
11Og når han kommer, skal han slå Egypts land og overgi dem som skal dø til døden, og dem som skal i fangenskap til fangenskap, og dem som skal drepes med sverdet til sverdet.
15nå derfor, hør Herrens ord, dere rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere helt og fullt setter ansiktet mot å dra til Egypt og bosette dere der,
16da skal det skje at sverdet som dere frykter, skal nå dere i Egypt, og hungeren som dere er redde for, skal følge dere nær der i Egypt, og der skal dere dø.
17Så skal det være med alle de menn som setter ansiktet mot å dra til Egypt for å bo der; de skal dø ved sverdet, av hungersnød, og av pest, og ingen av dem skal bli tilbake eller unnslippe det onde jeg vil bringe over dem.»
4Om de går i fangenskap foran sine fiender, vil jeg befale sverdet der, og det skal drepe dem. Jeg vil sette mine øyne på dem til det onde og ikke til det gode.
15Sverdet er utenfor, og pest og sult innenfor. Den som er i marken, skal dø ved sverdet; og den som er i byen, skal sult og pest fortære.
3Jeg vil sette fire straffer over dem, sier Herren: sverdet som skal drepe, hundene som skal slite i stykker, fuglene i himmelen og dyrene på jorden, for å fortære og ødelegge.
1Da sa Herren til meg: Om selv Moses og Samuel sto foran meg, ville ikke mitt sinn være mot dette folket. Send dem bort fra mitt åsyn, la dem dra av sted.
22Vit derfor med sikkerhet at dere skal dø ved sverdet, av hungersnød, og av pest, på det stedet dere ønsker å dra til for å bo.»
17Derfor sier Herren: Fordi dere ikke har hørt meg for å utrope frihet, hver mann for sin bror og sin neste, så utroper jeg frihet for dere, sier Herren, til sverdet, til pest, og til hungersnød; og jeg vil gjøre dere til en redselsvisshet blant alle rikene på jorden.
13Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverdet, ved sulten og ved pesten, som Herren har talt om angående folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?
15Derfor sier Herren således om profetene som profeterer i mitt navn, uten at jeg har sendt dem, og som sier: Sverd og hungersnød skal ikke være i dette landet; ved sverd og hungersnød skal disse profetene fortære.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; ingen skal være der for å begrave dem, deres koner, deres sønner eller deres døtre, for jeg vil utøse deres ondskap over dem.
18Når jeg går ut på marken, se, de som er drept med sverdet! Når jeg kommer inn i byen, se, de som lider av sult! For både profeten og presten vandrer rundt i et land de ikke kjenner.
36Og nå derfor, slik sier Herren, Israels Gud, om denne byen, som dere sier: Den skal bli gitt i hendene til kongen av Babylon ved sverdet, og ved hungeren og pesten;
22Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem. De unge mennene skal dø ved sverdet; deres sønner og deres døtre skal dø av sult.
17Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil sende sverdet, hungersnøden og pesten mot dem, og jeg vil gjøre dem lik dårlige fikener som ikke kan spises, fordi de er så dårlige.
18Og jeg vil forfølge dem med sverdet, med hungersnøden og med pesten, og jeg vil gjøre dem til en skrekk blant alle jordens riker, til en forbannelse og til en stolthet, til en hvisking og til en vanære, blant alle nasjonene hvor jeg har drevet dem bort.
10Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd vi har gjort mot Herren vår Gud?
21Men hvis du nekter å gå ut, så er dette det ordet som Herren har vist meg:
15Deres konge skal gå i fangenskap, han og hans fyrster sammen, sier Herren.
12En tredje del av deg skal dø av pest, og sult skal fortære dem i deg. En tredje del skal falle for sverdet rundt deg; den siste tredjedelen vil jeg spre for alle vinder, og sverdet vil jeg dra etter dem.
17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en skjøge i byen, og dine sønner og dine døtre skal falle for sverdet, og din jord skal deles ved lodd; du selv skal dø i et urent land, og Israel skal sikkert bli ført bort fra sitt land.
12Den som er langt borte, skal dø av pest, og den som er nær, skal falle for sverdet, og den som er igjen og er beleiret, skal dø av hungersnød. Slik skal jeg fullføre min vrede over dem.
16Jeg vil spre dem blant folkeslag som verken de eller deres fedre har kjent, og jeg vil sende et sverd etter dem, til jeg har tilintetgjort dem.
13Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, heller ikke skal dere ha hungersnød; men jeg vil gi dere sikker fred på dette stedet.
11Og gå, kom til de bortførte, til barna av ditt folk, og tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud, enten de vil høre eller ikke.
4De skal dø av smertefulle dødsfall; de skal ikke bli sørget over eller gravlagt; de skal bli som gjødsel på jordens overflate, og de skal bli fortært av sverdet og av hungersnød; deres kropper skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.
17Eller hvis jeg bringer et sverd mot det landet og sier: Sverd, gå gjennom landet, så jeg utrydder mennesker og dyr derfra,
14Og det skal være som en jaget hjort, og som en flokk uten samler: hver mann skal vende seg til sitt eget folk, og hver og en skal flykte til sitt eget land.
15Hver den som finnes, skal bli gjennomboret; og hver den som slutter seg til dem, skal falle for sverdet.
10Jeg vil sende sverdet, hungersnøden og pesten blant dem, til de er utryddet fra det landet jeg ga dem og deres fedre.
25Gå ikke ut på marken, og vandre ikke på veien; for fiendens sverd og frykt er rundt omkring.
21Derfor, overgi deres barn til sulten, og la deres blod flyte ved sverdets kraft; la deres hustruer bli barnløse og enker; la deres menn bli drept; og la deres unge menn bli slått ned av sverdet i kamp.
12Og jeg vil ta resten av Juda, de som har satt sitt ansikt til å dra til Egypt for å bli der, og de skal alle fortapes. De skal falle i Egypt, enten ved sverd eller ved sult; fra den minste av dem til den største. De skal bli til en forbannelse og til skam.
28Og det skal være, dersom de nekter å ta imot koppen fra din hånd for å drikke, da skal du si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Drikk! Dere skal drikke.
19Derfor sier Herren: Om du vender tilbake, vil jeg bringe deg tilbake, så du kan stå foran meg. Hvis du tar det dyrebare fra det verdiløse, skal du være som min munn. La dem vende tilbake til deg, men vend ikke du til dem.
4For så sier Herren: Se, jeg vil gjøre deg til en frykt for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for sine fienders sverd, og dine øyne skal se det. Hele Juda vil jeg gi i kongen av Babels hånd, og han skal føre dem bort til Babel og drepe dem med sverdet.
16Gå den ene eller den andre veien, enten til høyre eller til venstre, hvor enn ditt ansikt er vendt.
17Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du virkelig går ut til kongens fyrster i Babylon, skal du leve, og denne byen skal ikke brennes med ild; og du skal leve, du og ditt hus.
15For så sier Herren Israels Gud til meg: Ta vredenes vintbæger fra min hånd, og la alle de nasjoner som jeg sender deg til, drikke av det.
17Herrens ord kom også til meg og sa,
20Hør derfor Herrens ord, alle dere som er bortført, som jeg har sendt fra Jerusalem til Babylon.
17Jeg vil sende sult og onde villdyr over dere, og de skal gjøre deg barnløs. Pest og blod skal fare gjennom deg, og jeg vil bringe sverdet over deg. Jeg, Herren, har talt.