Og jeg vil ta resten av Juda, de som har satt sitt ansikt til å dra til Egypt for å bli der, og de skal alle fortapes. De skal falle i Egypt, enten ved sverd eller ved sult; fra den minste av dem til den største. De skal bli til en forbannelse og til skam.
Jeg vil ta resten av Juda, de som har bestemt seg for å gå til Egypt for å oppholde seg der, og de skal alle gå til grunne og falle i landet Egypt; de skal gå til grunne ved sverd og sult. Fra den minste til den største skal de dø ved sverd og sult. Og de skal bli til skrekk og forferdelse, til forbannelse og spott.
Jeg vil ta resten av Juda, de som har satt seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede. De skal alle gå til grunne i Egypt; de skal falle for sverd og bli fortært av hungersnød, små og store. Ved sverd og hunger skal de dø og bli til ed og skrekk, til forbannelse og spott.
Jeg vil ta resten av Juda, de som har vendt ansiktet mot å komme til landet Egypt for å bo der som fremmede. De skal alle gå til grunne i Egypt; de skal falle for sverd og for sult, de skal bli utryddet, små og store. Ved sverd og sult skal de dø, og de skal bli til forbannelse, til gru, til forbannelse og til vanære.
Jeg vil ta Judas rest, de som vendte ansiktet mot Egypts land for å dra dit og bo, og de skal alle bli tilintetgjort i Egypts land. De skal falle for sverdet og hungersnøden, fra den minste til den største. Ved sverdet og hungersnøden skal de dø, og de skal bli til forbannelse, forferdelse, til en ed og til spott.
Jeg skal ta restene av Juda, de som satte sitt ansikt mot å gå til Egypt for å bosette seg der. De skal alle omkomme i Egypt; de skal falle ved sverdet og gjennom hungersnød. Fra den minste til den største, skal de dø ved sverdet og hungersnøden. De skal bli til en forbannelse, forferdelse, hån og vanære.
Jeg vil ta restene av Juda, de som har bestemt seg for å dra inn i Egypt for å bo der, og de skal alle bli tilintetgjort, og falle i Egypt; de skal bli rammet av sverd og hungersnød: fra den minste til den største skal de dø, og de skal bli en forbannelse, en forbauselse og et spott.
Jeg vil ta bort levningen av Juda, de som bestemte seg for å dra til Egyptens land for å bo der som fremmede. Alle skal gå til grunne i Egyptens land; de skal falle for sverdet, omkomme av sult, både små og store. De skal dø for sverdet og sulten og bli til ed, forskrekkelse, forbannelse og spott.
Jeg vil ta resten av Juda, de som satte ansiktet mot å gå til Egypt for å bo der, og de skal alle omkomme i landet Egypt. De skal falle for sverdet og dø av sult, fra den minste til den største. De skal være en forbannelse, en gru, en hån og en vanære.
Og jeg vil ta resten av Juda, som har satt ansiktet mot å dra inn i Egypt for å bo der; de skal alle bli fortært og falle i Egyptens land; de skal bli drept av sverdet og ved hungersnød: de skal dø, fra den minste til den største, av sverdet og ved hungersnød: de skal bli en forbannelse, en forundring, en forbannelse og en skam.
Jeg vil ta restene av Juda, de som har bestemt seg for å dra til Egypt for å bosette seg, og de skal alle bli ødelagt og falle i Egypt; de skal bli utslettet av sverd og hungersnød – de skal dø, fra den minste til den største, og bli en forbannelse, et under, en vanære og en skamplett.
Og jeg vil ta resten av Juda, som har satt ansiktet mot å dra inn i Egypt for å bo der; de skal alle bli fortært og falle i Egyptens land; de skal bli drept av sverdet og ved hungersnød: de skal dø, fra den minste til den største, av sverdet og ved hungersnød: de skal bli en forbannelse, en forundring, en forbannelse og en skam.
Jeg skal ta restene av Juda som bestemte seg for å komme til Egypt for å bosette seg der. De skal alle bli utslettet i Egyptens land; de skal falle for sverdet og dø av hungersnød, fra den minste til den største. De skal dø ved sverdet og hungersnøden, og de skal bli til en forbannelse, til skrekk, til hån og til skam.
I will take the remnant of Judah who were determined to go to the land of Egypt to live there, and they will all meet their end in the land of Egypt. They will fall by the sword and perish by famine. From the least to the greatest, they will die by the sword and famine. They will become an object of cursing and astonishment, a curse and a reproach.
Og jeg vil ta bort resten av Juda som satte sitt ansikt for å dra til Egypt for å bo der. De skal alle gå til grunne i Egypt. De skal falle ved sverdet og sult, fra den minste til den største. De skal dø ved sverd og sult, og de skal bli en forbannelse, skremsel, forbannelse og hån.
Og jeg vil tage det Overblevne af Juda, dem, som satte deres Ansigt til at komme til Ægypti Land, til at være fremmede der, og de skulle alle faae Ende i Ægypti Land, de skulle falde ved Sværdet, faae Ende ved Hungeren, baade Liden og Stor, de skulle døe ved Sværdet og ved Hungeren, og de skulle blive til en Ed, til Forskrækkelse, til Forbandelse og til Forhaanelse.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed, and fall in the land of Egypt; they shall even be consumed by the sword and by the famine: they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine: and they shall be an execration, and an astonishment, and a curse, and a reproach.
Og jeg vil ta resten av Juda, som har bestemt seg for å dra til Egypt for å bo der, og de skal alle bli fortært og falle i Egypt; de skal bli fortært av sverdet og av hungersnøden: De skal dø fra den minste til den største, av sverdet og av hungersnøden: og de skal bli til en forbannelse, en forferdelse, og en vanære og hån.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed, and fall in the land of Egypt; they shall even be consumed by the sword and by the famine: they shall die, from the least even to the greatest, by the sword and by the famine: and they shall be an execration, and an astonishment, and a curse, and a reproach.
Jeg vil ta dem som er igjen av Juda, de som har satt ansiktet mot å dra til Egypt for å bli der; de skal alle gå til grunne i Egypt; de skal falle, de skal bli fortært av sverd og av hungersnød; de skal dø, fra den minste til den største, av sverd og av hungersnød; de skal bli til skrekk, forferdelse, en forbannelse og en spott.
Jeg vil ta resten av Juda, som har vendt ansiktet for å dra til Egypt for å bo der, og de skal alle fortære i Egypt; de faller for sverd, de fortæres av hunger, fra den minste til den største, de dør ved sverd og hunger, og de blir til forbannelse, forbauselse, spott og hån.
Og jeg vil ta resten av Juda, de som har bestemt seg for å dra til Egypt for å bo der, og de skal alle omkomme; i Egypt skal de falle; de skal bli utslettet ved sverd og sult; de skal dø, fra den minste til den største, ved sverd og sult, og de skal bli en forbannelse, en forferdelse, en forbannelse og en skam.
Jeg vil ta de siste av Juda, de som satte seg fore å dra inn i Egypt og bli der, og de skal alle omkomme der, av sverd, sult og pest; fra de minste til de største skal de dø, av sverdet og i nød for mat. De skal bli en ed og et under, en forbannelse og en skam.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed; in the land of Egypt shall they fall; they shall be consumed by the sword and by the famine; they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine; and they shall be an execration, [and] an astonishment, and a curse, and a reproach.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed, and fall in the land of Egypt; they shall even be consumed by the sword and by the famine: they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine: and they shall be an execration, and an astonishment, and a curse, and a reproach.
As for the remnaunt off Iuda that purposly wente in to Egipte, there to ease them off their mysery: I will take them, and they shall all be destroyed. In ye londe of Egipte shall they perishe, beynge consumed with the swearde and with honger. For from ye leest vnto ye most, they shal perishe with the swearde and with honger. Morouer they shalbe reuyled, abhorred, shamed, and confounded.
And I will take the remnant of Iudah, that haue set their faces to goe into the lande of Egypt there to dwell, and they shall all bee consumed and fall in the lande of Egypt: they shall euen bee consumed by the sworde and by the famine: they shall die from the least vnto the most, by the sworde, and by the famine, and they shall be a detestation and an astonishment and a curse and a reproche.
As for the remnaunt of Iuda that purposely went into Egypt there to dwell, I wyll take them, and they shall all be destroyed, in the lande of Egypt shall they perishe, beyng consumed with the sworde and with hunger: for from the least vnto the most they shall perishe with the sworde and with hunger: Moreouer, they shalbe reuiled, adhorred, shamed, and confounded.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed, [and] fall in the land of Egypt; they shall [even] be consumed by the sword [and] by the famine: they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine: and they shall be an execration, [and] an astonishment, and a curse, and a reproach.
I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed; in the land of Egypt shall they fall; they shall be consumed by the sword and by the famine; they shall die, from the least even to the greatest, by the sword and by the famine; and they shall be an object of horror, [and] an astonishment, and a curse, and a reproach.
and I have taken the remnant of Judah, who have set their faces to enter the land of Egypt to sojourn there, and they have all been consumed in the land of Egypt; they fall by sword, by famine they are consumed, from the least even unto the greatest, by sword and by famine they die, and they have been for an execration, for an astonishment, and for a reviling, and for a reproach.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed; in the land of Egypt shall they fall; they shall be consumed by the sword and by the famine; they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine; and they shall be an execration, `and' an astonishment, and a curse, and a reproach.
And I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to sojourn there, and they shall all be consumed; in the land of Egypt shall they fall; they shall be consumed by the sword and by the famine; they shall die, from the least even unto the greatest, by the sword and by the famine; and they shall be an execration, [and] an astonishment, and a curse, and a reproach.
And I will take the last of Judah, whose minds are fixed on going into the land of Egypt and stopping there, and they will all come to their end, falling in the land of Egypt by the sword and by being short of food and by disease; death will overtake them, from the least to the greatest, death by the sword and by need of food: they will become an oath and a cause of wonder and a curse and a name of shame.
I will take the remnant of Judah, that have set their faces to go into the land of Egypt to live there, and they shall all be consumed; in the land of Egypt shall they fall; they shall be consumed by the sword and by the famine; they shall die, from the least even to the greatest, by the sword and by the famine; and they shall be an object of horror, [and] an astonishment, and a curse, and a reproach.
I will see to it that all the Judean remnant that was determined to go and live in the land of Egypt will be destroyed. Here in the land of Egypt they will fall in battle or perish from starvation. People of every class will die in war or from starvation. They will become an object of horror and ridicule, an example of those who have been cursed and that people use in pronouncing a curse.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14og sier: «Nei, for vi vil dra til landet Egypt, der vi ikke skal se krig, eller høre lyden av trompeten, eller sulte etter brød; der vil vi bli værende» –
15nå derfor, hør Herrens ord, dere rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis dere helt og fullt setter ansiktet mot å dra til Egypt og bosette dere der,
16da skal det skje at sverdet som dere frykter, skal nå dere i Egypt, og hungeren som dere er redde for, skal følge dere nær der i Egypt, og der skal dere dø.
17Så skal det være med alle de menn som setter ansiktet mot å dra til Egypt for å bo der; de skal dø ved sverdet, av hungersnød, og av pest, og ingen av dem skal bli tilbake eller unnslippe det onde jeg vil bringe over dem.»
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: «Som min vrede og min harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme bli utøst over dere når dere går inn i Egypt, og dere skal bli til en forbannelse, en forundring, en forbannelse og en hån; og dere skal ikke se dette stedet mer.»
19Herren har talt til dere, rest av Juda; dra ikke inn i Egypt: Vit med sikkerhet at jeg har advart dere denne dag.
13Jeg vil straffe dem som bor i Egypt, slik jeg straffet Jerusalem med sverd, sult og pest.
14Ingen av restene av Juda, de som har gått til Egypt for å bo der, skal unnslippe eller overleve for å vende tilbake til Juda, hvor de lengter etter å bo igjen. Ingen skal komme tilbake, bortsett fra noen som unnslipper.
26Derfor hør Herrens ord, alle i Juda som bor i Egypt. Se, jeg har sverget ved mitt store navn, sier Herren, at mitt navn aldri mer skal kalles fra munnen av noen mann fra Juda i hele Egypt, idet de sier: Så sant Herren Gud lever.
27Se, jeg våker over dem for ondskap, ikke for godt, og alle mennene fra Juda som er i Egypt, skal bli fortært av sverd og sult, til de er utslettet.
28Men noen få som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda. Og hele resten av Juda, de som har dratt til Egypt for å bo der, skal innse hvem ord som står fast, mine eller deres.
29Dette skal være et tegn for dere, sier Herren, på at jeg vil straffe dere på dette stedet, så dere skal vite at mine ord vil gå i oppfyllelse mot dere til det onde.
30Så sier Herren: Se, jeg vil gi farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på hans fiender og dem som søker hans liv, slik jeg ga Sidkia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, hans fiende som søkte hans liv.
11Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg har satt mitt ansikt mot dere for ondskap, for å utrydde hele Juda.
17Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil sende sverdet, hungersnøden og pesten mot dem, og jeg vil gjøre dem lik dårlige fikener som ikke kan spises, fordi de er så dårlige.
18Og jeg vil forfølge dem med sverdet, med hungersnøden og med pesten, og jeg vil gjøre dem til en skrekk blant alle jordens riker, til en forbannelse og til en stolthet, til en hvisking og til en vanære, blant alle nasjonene hvor jeg har drevet dem bort.
11Og når han kommer, skal han slå Egypts land og overgi dem som skal dø til døden, og dem som skal i fangenskap til fangenskap, og dem som skal drepes med sverdet til sverdet.
8Men som de onde fikener, som ikke kan spises, de er så onde, slik sier Herren: Slik vil jeg overgi Sidkia, Judas konge, og hans fyrster, og resten av Jerusalem som blir igjen i dette landet, og de som bor i Egypt:
9Jeg vil overgi dem til å bli spredd blant alle jordens riker til deres skade, å bli en skam og et ordspråk, en hån og en forbannelse, på alle steder jeg driver dem bort.
10Jeg vil sende sverdet, hungersnøden og pesten blant dem, til de er utryddet fra det landet jeg ga dem og deres fedre.
7Derfor sier nå Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor utfører dere denne store ondskapen mot deres eget liv ved å utrydde mann og kvinne, barn og spedbarn fra Juda, slik at ingen blir igjen?
8Dere provoserer meg til vrede med hendene deres når dere brenner røkelse til andre guder i Egypt, hvor dere kom for å bo, slik at dere utrydder dere selv og blir til en forbannelse og til skam blant alle folkeslag.
1Ordet som kom til Jeremia angående alle jødene som bodde i Egypt, de som bodde ved Migdol, Tahpanhes, Nof og i landet Pathros, var følgende:
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har brakt over Jerusalem og alle byene i Juda. Se, den dag i dag ligger de i ruiner, uten at noen bor der.
12Med de mektiges sverd vil jeg la din mangfoldighet falle, de fryktede blant nasjonene, alle sammen. De skal plyndre Egypts herlighet, og hele hennes mangfoldighet skal bli ødelagt.
2Og hvis de spør deg: Hvor skal vi gå? Skal du si dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.
10Så sier Herren Gud: Jeg vil få Egyptens mangfold til å opphøre ved Nebukadnesars, kongen av Babels, hånd.
11Han og hans folk med ham, de fryktede blant folkeslagene, skal bringes for å ødelegge landet; de skal dra sine sverd mot Egypt og fylle landet med drepte.
17Judas land skal bli en skrekk for Egypt; alle som nevner det skal bli fulle av frykt på grunn av Herrens, hærskarenes Guds, råd som han har bestemt mot dem.
18Jerusalem, og byene i Juda, kongene og stormennene i det, for å gjøre dem til en ødemark, en forferdelse, en hån og en forbannelse, slik det er i dag;
12Jeg skal gjøre Egypts land til en ødemark blant ødelagte land, og deres byer blant ødelagte byer skal ligge øde i førti år. Jeg skal spre egypterne blant folkeslagene og spre dem over landene.
4De skal dø av smertefulle dødsfall; de skal ikke bli sørget over eller gravlagt; de skal bli som gjødsel på jordens overflate, og de skal bli fortært av sverdet og av hungersnød; deres kropper skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; ingen skal være der for å begrave dem, deres koner, deres sønner eller deres døtre, for jeg vil utøse deres ondskap over dem.
13Ordet som Herren talte til profeten Jeremia, om hvordan Nebukadnesar, kongen av Babylon, skulle komme og slå Egyptens land.
14Forkynn det i Egypt, og kunngjør det i Migdol, kunngjør det i Nof og i Tahpanhes; si: Stå fast og gjør deg klar, for sverdet skal fortære omkring deg.
8Jeg vil gjøre denne byen til ruiner, så alle som går forbi den, vil bli forferdet og plystre på grunn av alle dens plager.
22Så Herren ikke lenger kunne bære det, på grunn av ondskapen av deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor er deres land blitt en øde og et forferdelse og en forbannelse, som det er i dag.
4Sverdet skal komme over Egypt, og stor sorg skal være i Etiopia, når de falne faller i Egypt og hennes mangfold blir tatt bort, og hennes grunnvoller blir brutt ned.
22Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem. De unge mennene skal dø ved sverdet; deres sønner og deres døtre skal dø av sult.
19Gjør deg klar til fangenskap, du datter som bor i Egypt, for Nof skal bli til ødeleggelse uten innbygger.
12Den som er langt borte, skal dø av pest, og den som er nær, skal falle for sverdet, og den som er igjen og er beleiret, skal dø av hungersnød. Slik skal jeg fullføre min vrede over dem.
22Vit derfor med sikkerhet at dere skal dø ved sverdet, av hungersnød, og av pest, på det stedet dere ønsker å dra til for å bo.»
17For at de skal mangle brød og vann, og bli forundret over hverandre, og svinne bort på grunn av sin misgjerning.
24Jeremia sa videre til hele folket og alle kvinnene: Hør Herrens ord, alle i Juda som er i Egypt.
24‘Så sier Herren: Se, jeg vil føre ulykke over dette stedet og dets innbyggere, alle forbannelsene som er skrevet i boken de har lest opp for Judas konge.’
4Om de går i fangenskap foran sine fiender, vil jeg befale sverdet der, og det skal drepe dem. Jeg vil sette mine øyne på dem til det onde og ikke til det gode.
16Jeg vil spre dem blant folkeslag som verken de eller deres fedre har kjent, og jeg vil sende et sverd etter dem, til jeg har tilintetgjort dem.
2Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen skal dø ved sverd, sult og pest. Men den som går ut til kaldeerne skal leve; han skal berge sitt liv som et bytte og få leve.
3Og døden skal bli foretrukket fremfor livet av alle som er igjen av denne onde slekten, som er tilbake på alle stedene jeg har drevet dem bort til, sier Herren, hærskarenes Gud.
7Og deretter, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som blir til overs i denne byen etter pesten, sverdet og hungeren, i hendene på Nebukadnessar, kongen av Babylon, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som ønsker å ta deres liv. Han skal slå dem med sverdets egg; han vil ikke skåne dem, ikke ha medfølelse og ikke vise barmhjertighet.