Dette er ordet som kom til Jeremia om alle jødene som bodde i Egypt, de som bodde i Migdol, i Tafnes, i Memfis og i landet Patros:

Det ordet som kom til Jeremia om alle jødene som bodde i landet Egypt – de som bodde i Migdol, i Tahpankes, i Memfis og i landet Patros – lød slik:

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken jeg lot komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. De ligger øde den dag i dag, det bor ingen der.

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken jeg lot komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. Se, de ligger øde den dag i dag, og det bor ingen der.

Det var for deres ondskap, det de gjorde for å vekke min vrede: de gikk for å brenne røkelse og tjene andre guder som verken de, dere eller fedrene deres kjente.

Det var på grunn av deres ondskap; de gjorde slik for å vekke min vrede ved å gå og brenne røkelse og tjene andre guder som verken de, dere eller fedrene deres kjente.

Jeg sendte til dere alle mine tjenere, profetene, tidlig og stadig, og sa: Gjør ikke denne avskyelige gjerningen som jeg hater!

Jeg sendte til dere alle mine tjenere, profetene, tidlig og stadig, og sa: Gjør ikke denne avskyelige tingen som jeg hater!

Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.

Men de hørte ikke og vendte ikke øret sitt til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.

Da ble min vrede og harme utøst; den brant i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og de ble til ruiner og ødemark, som de er i dag.

Da ble min vrede og min harme utøst; den brant i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble til ruiner, til ødemark, slik det er i dag.

Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere stor skade mot dere selv, så mann og kvinne, barn og spedbarn blir utryddet fra Juda, så dere ikke får noen rest igjen?

Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stort ondt mot dere selv, så både mann og kvinne, barn og diebarn blir utryddet fra Juda, slik at det ikke blir noen rest igjen for dere?

Når dere vekker min vrede med det hendene deres gjør, ved å brenne røkelse for andre guder i Egypt, dit dere har kommet for å bo som fremmede, er det for å utrydde dere og gjøre dere til forbannelse og spott blant alle folk på jorden.

Dere vekker min vrede med deres henders gjerninger, når dere brenner røkelse for andre guder i landet Egypt, hvor dere er kommet for å bo som fremmede – for å utrydde dere og for at dere skal bli til forbannelse og vanære blant alle jordens folkeslag.

Har dere glemt de onde gjerningene til fedrene deres, de onde gjerningene til kongene i Juda, de onde gjerningene til deres kvinner, deres egne onde gjerninger og deres koners onde gjerninger, som de gjorde i Judas land og på gatene i Jerusalem?

Har dere glemt det onde fedrene deres gjorde, det onde som Judas konger og deres koner gjorde, deres eget onde og deres koners onde – det de gjorde i Juda-landet og på Jerusalems gater?

De har ikke ydmyket seg til denne dag, de har ikke fryktet, de har ikke fulgt min lov og mine forskrifter, dem jeg ga for dere og for fedrene deres.

De har ikke blitt ydmyket til denne dag, de har ikke fryktet, og de har ikke vandret etter min lov og mine forskrifter, som jeg ga foran dere og deres fedre.

Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vender mitt ansikt mot dere til ulykke, for å utrydde hele Juda.

Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg setter mitt ansikt mot dere til ulykke, for å utrydde hele Juda.

Jeg vil ta resten av Juda, de som har satt seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede. De skal alle gå til grunne i Egypt; de skal falle for sverd og bli fortært av hungersnød, små og store. Ved sverd og hunger skal de dø og bli til ed og skrekk, til forbannelse og spott.

Jeg vil ta resten av Juda, de som har vendt ansiktet mot å komme til landet Egypt for å bo der som fremmede. De skal alle gå til grunne i Egypt; de skal falle for sverd og for sult, de skal bli utryddet, små og store. Ved sverd og sult skal de dø, og de skal bli til forbannelse, til gru, til forbannelse og til vanære.

Jeg vil straffe dem som bor i Egypt, slik jeg straffet Jerusalem: med sverd, hungersnød og pest.

Jeg vil hjemsøke dem som bor i landet Egypt, slik jeg hjemsøkte Jerusalem – med sverd, med sult og med pest.

Ingen skal unnslippe eller overleve av resten av Juda som er kommet for å bo der i Egypt og som ønsker å vende tilbake til Juda for å bo der. For de skal ikke vende tilbake, unntatt noen få som slipper unna.

Ingen flyktning eller overlevende skal bli igjen av resten av Juda, de som er kommet for å bo som fremmede der i landet Egypt, og vende tilbake til Juda-landet som de lengter etter å vende tilbake til og bo i. For de skal ikke vende tilbake, unntatt noen få som slipper unna.

Da svarte alle mennene som visste at konene deres brente røkelse for andre guder, og alle kvinnene som sto der, en stor forsamling, og hele folket som bodde i Egypt, i Patros, Jeremia, og sa:

Da svarte alle de mennene som visste at konene deres brente røkelse for andre guder, og alle kvinnene som sto der i en stor forsamling, og hele folket som bodde i landet Egypt, i Patros, og sa:

Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.

Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.

Vi vil sannelig gjøre alt det som har gått ut av vår munn: å brenne røkelse for Himmelens dronning og utgyte drikkoffer for henne, slik vi gjorde, vi og fedrene våre, kongene våre og lederne våre, i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Da ble vi mette av brød, vi hadde det godt, og vi så ikke ulykken.

Nei, vi vil gjøre alt det som er gått ut av vår munn: Vi vil brenne røkelse for Himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne, slik vi gjorde – både vi og fedrene våre, kongene våre og stormennene våre – i Judas byer og på Jerusalems gater. Da hadde vi brød i overflod, vi hadde det godt, og vi opplevde ingen ulykke.

Men fra den tid vi sluttet å brenne røkelse for Himmelens dronning og å utgyte drikkoffer for henne, har vi manglet alt, og ved sverd og hungersnød er vi blitt fortært.

Men fra den tiden vi sluttet å brenne røkelse for Himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne, har vi manglet alt, og vi har gått til grunne ved sverd og sult.

Og når vi brente røkelse for Himmelens dronning og utgøt drikkoffer for henne, var det da uten våre menn at vi laget kaker med bilde av henne og utgøt drikkoffer for henne?

Og når vi brente røkelse for Himmeldronningen og helte ut drikkoffer for henne, gjorde vi da kaker til hennes ære og helte ut drikkoffer for henne uten våre menns samtykke?

Da sa Jeremia til hele folket, til mennene og kvinnene, til hele folket som hadde svart ham:

Da sa Jeremia til hele folket – til mennene og til kvinnene, til hele folket som hadde svart ham –:

Var det ikke røkelsen dere brente i byene i Juda og på gatene i Jerusalem – du og fedrene deres, kongene deres og lederne deres og folket i landet – det Herren husket? Det kom opp for hans tanke.

Var det ikke røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater – du og fedrene dine, kongene deres og fyrster og hele folket i landet – var det ikke dette Herren husket, og det kom ham i hu?

Herren kunne ikke lenger bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyelige tingene dere gjorde; derfor ble landet deres til en ruin, til øde og til en forbannelse, uten noen som bor der, som det er i dag.

Herren kunne ikke lenger bære det, på grunn av ondskapen i gjerningene deres og på grunn av de avskyelige tingene dere gjorde. Derfor ble landet deres til øde og til gru og til forbannelse, uten noen som bor der, slik det er i dag.

Fordi dere brente røkelse og syndet mot Herren, og fordi dere ikke hørte på Herrens røst og ikke levde etter hans lov og hans forskrifter og hans vitnesbyrd, derfor har denne ulykken rammet dere, slik det er i dag.

Fordi dere brente røkelse og syndet mot Herren og ikke hørte på Herrens røst og ikke vandret etter hans lov og hans forskrifter og hans vitnesbyrd, derfor har denne ulykken rammet dere, slik det er i dag.

Jeremia sa til hele folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, hele Juda som er i Egypt!

Jeremia sa til hele folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, hele Juda som er i landet Egypt!

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere og konene deres har både sagt med munnen og oppfylt med hendene: «Vi vil sannelig holde våre løfter, dem vi har lovet: å brenne røkelse for Himmelens dronning og utgyte drikkoffer for henne.» Ja, hold bare løftene, innfri løftene deres!

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere og konene deres har sagt med munnen og oppfylt med hendene: Vi vil sannelig gjøre løftene våre, dem vi har lovet – å brenne røkelse for Himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne. Ja, hold løftene deres, oppfyll løftene deres!

Derfor, hør Herrens ord, alle dere av Juda som bor i Egypt: Se, jeg har sverget ved mitt store navn, sier Herren: Mitt navn skal ikke lenger nevnes i noen manns munn fra Juda i hele Egypt, så han sier: «Så sant Herren Gud lever!»

Derfor, hør Herrens ord, hele Juda, dere som bor i landet Egypt: Se, ved mitt store navn har jeg sverget, sier Herren: Mitt navn skal ikke lenger nevnes på noen manns lepper av Juda i hele landet Egypt, slik at de sier: Så sant Herren lever!

Se, jeg våker over dem til ulykke og ikke til det gode. Alle av Juda som er i Egypt, skal bli tatt av sverd og hunger, til de er gått til grunne.

Se, jeg våker over dem til ulykke og ikke til det gode. Alle i Juda som er i landet Egypt, skal gå til grunne ved sverd og sult, til de er helt borte.

Bare noen som slipper unna sverdet, skal vende fra Egypt tilbake til Juda, få i tallet. Da skal hele resten av Juda, de som er kommet til Egypt for å bo der, få vite hvis ord som står fast – mitt eller deres.

Men noen som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra landet Egypt til Juda, få i tallet. Da skal hele resten av Juda, de som kom til landet Egypt for å bo der som fremmede, kjenne hvis ord som står fast – mitt eller deres.

Dette skal for dere være tegnet, sier Herren, på at jeg straffer dere på dette stedet, for at dere skal vite at mine ord mot dere vil stå fast til ulykken:

Dette skal være tegnet for dere, sier Herren, på at jeg hjemsøker dere på dette stedet, for at dere skal vite at mine ord mot dere vil stå fast til ulykke.

Så sier Herren: Se, jeg gir farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på fiendene hans og i hendene på dem som står ham etter livet, slik jeg ga Sidkia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, hans fiende, som sto ham etter livet.

Så sier Herren: Se, jeg overgir farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på fiendene hans og dem som står ham etter livet, slik jeg overgav Sidkia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, hans fiende som sto ham etter livet.