Jeremia 6:25
Gå ikke ut på marken, og vandre ikke på veien; for fiendens sverd og frykt er rundt omkring.
Gå ikke ut på marken, og vandre ikke på veien; for fiendens sverd og frykt er rundt omkring.
Gå ikke ut på marken, og gå ikke på veien; for fiendens sverd og redsel er på alle kanter.
Gå ikke ut på marken, og på veien må dere ikke gå! For fienden har sverd, det er terror på alle kanter.
Gå ikke ut på marken, og på veien må dere ikke gå, for fienden har sverd, redsel på alle kanter.
Gå ikke ut på marken og vandre ikke på veien! For fienden har sverd, og det er redsel på alle kanter.
Gå ikke ut på markene eller inn på veiene, for fiendens sverd er der, frykt er overalt.
Gå ikke ut i feltet, og gå ikke på veien; for fiendens sverd og frykt er på hver side.
Gå ikke ut på markene, og ikke vandre på veiene, for fiendens sverd bringer frykt overalt.
Gå ikke ut på markene og ikke gå på veiene, for fienden har sverd; redsel er på alle sider.
Gå ikke ut på marken og ikke gå på veien, for fiendens sverd og frykt er på alle kanter.
Gå ikke ut på markene, og vandre ikke langs veiene, for fiendens sverd og frykt er overalt.
Gå ikke ut på marken og ikke gå på veien, for fiendens sverd og frykt er på alle kanter.
Gå ikke ut på markene, gå heller ikke på veiene, for fiendens sverd bringer redsel rundt omkring.
Do not go out into the fields or walk on the roads, for the enemy has a sword; there is terror on every side.
Gå ikke ut på markene og slå deg ikke inn på veiene, for fienden har et sverd; det er fare rundt omkring.
Gak ikke ud paa Ageren, og gak ikke paa Veien; thi der er Fjendens Sværd, (ja) Rædsel trindt omkring.
Go not forth into the field, nor walk by the way; for the sword of the enemy and fear is on every side.
Gå ikke ut i marken, gå ikke på veien; for fiendens sverd og frykt er på alle sider.
Do not go forth into the field, nor walk by the way; for the sword of the enemy and fear is on every side.
Gå ikke ut på marken, og gå ikke langs veien; for fiendens sverd, og skremsel, er på alle kanter.
Gå ikke ut på marken, gå ikke langs veien, for fienden har et sverd, frykt er overalt.
Gå ikke ut på marken, eller gå langs veien; for fiendens sverd og frykt er overalt.
Gå ikke ut på markene eller langs veien, for der finnes det angriperens sverd, og frykt på alle kanter.
Noman go forth in to the felde, no man come vpon the hie strete: for the swearde and feare of the enemie shalbe on euery side.
Goe not foorth into the fielde, nor walke by the way: for the sword of the enemie and feare is on euery side.
Let no man go foorth into the fielde, let no man come vpon the hye streete: for the sworde and feare of the enemie is on euery side.
Go not forth into the field, nor walk by the way; for the sword of the enemy [and] fear [is] on every side.
Don't go forth into the field, nor walk by the way; for the sword of the enemy, [and] terror, are on every side.
Go not forth to the field, And in the way walk not, For a sword hath the enemy, fear `is' round about.
Go not forth into the field, nor walk by the way; for the sword of the enemy, `and' terror, are on every side.
Go not forth into the field, nor walk by the way; for the sword of the enemy, [and] terror, are on every side.
Go not out into the field or by the way; for there is the sword of the attacker, and fear on every side.
Don't go forth into the field, nor walk by the way; for the sword of the enemy, [and] terror, are on every side.
Do not go out into the countryside. Do not travel on the roads. For the enemy is there with sword in hand. They are spreading terror everywhere.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Sverdet er utenfor, og pest og sult innenfor. Den som er i marken, skal dø ved sverdet; og den som er i byen, skal sult og pest fortære.
26Min datter, folket mitt, kle deg i sekkestrie, rull deg i aske, sørg som over en eneste sønn, den bitreste klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
22Så sier Herren: Se, et folk kommer fra nordlandet, og en stor nasjon blir reist fra jordens ytterkanter.
23De griper bue og spyd; de er grusomme og har ingen nåde; deres rop bruser som havet; de rir på hester, klare som krigsmenn mot deg, Sions datter.
24Vi har hørt ryktet om dem, våre hender mister kraft, angst har grepet oss, smerte som en fødende kvinne.
18Når jeg går ut på marken, se, de som er drept med sverdet! Når jeg kommer inn i byen, se, de som lider av sult! For både profeten og presten vandrer rundt i et land de ikke kjenner.
25Sverd utenfor, og frykt innenfor, skal ødelegge både den unge mann og jomfruen, diebarnet med den grånede mann.
4Gjør dere klare til krig mot henne; reis dere, la oss gå opp ved middagstid. Ve oss, for dagen svinner hen, skyggene fra kvelden strekker seg ut.
5Stå opp, og la oss gå om natten og ødelegge palassene hennes.
47Frykt og snarer har kommet over oss, ødeleggelse og undergang.
15For de flyktet fra sverdene, fra sverdet som er trukket, og fra den bøyde bue, og fra tyngden av krig.
25Herren vil la deg bli slått foran dine fiender; du skal gå ut én vei mot dem, og flykte syv veier foran dem: og du skal bli en skrekk for alle rikene på jorden.
2Og hvis de spør deg: Hvor skal vi gå? Skal du si dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.
29For lyden av ryttere og bueskyttere flykter hele byen. De går inn i krattskogen, og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt, og ingen mann bor i dem.
37De skal snuble over hverandre som foran sverdet, når ingen forfølger. Dere skal ikke ha styrke til å stå foran deres fiender.
9Vi skaffer vårt brød med livsfare på grunn av sverdet i ødemarken.
12Ransmenn har kommet over alle høydene i ørkenen; for Herrens sverd skal fortære fra den ene enden av landet til den andre; intet kjød skal ha fred.
50Dere som har rømt fra sverdet, gå av gårde, stå ikke stille: husk Herren langt borte fra, og la Jerusalem komme i deres sinn.
25Frykt ikke plutselig frykt, heller ikke ødeleggelsen som rammer de ugudelige når den kommer.
5Hvorfor ser jeg dem vettskremte, vende om og trekke seg tilbake? Deres mektige er blitt slått og flykter uten å vende seg: frykt omringer dem, sier Herren.
17De skal fortære din avling og ditt brød, som dine sønner og døtre skulle spise; de skal fortære dine småfe og storfe, de skal fortære dine vinranker og fikentrær; de skal ødelegge dine befestede byer, som du stoler på, med sverdet.
25Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i krigen.
5For så sier Herren: Vi har hørt en røst av skjelving, av frykt og ikke av fred.
9For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
17Frykt, og fallgruvene, og snaren kommer over deg, du som bor på jorden.
18De jakter på våre steg, så vi ikke kan gå på våre gater: vår ende er nær, våre dager er oppfylt; for vår ende er kommet.
9Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av hungersnøden og av pest; men den som går ut og gir seg over til kaldeerne, som beleirer dere, skal leve, og hans liv skal være som et bytte for ham.
15Hver den som finnes, skal bli gjennomboret; og hver den som slutter seg til dem, skal falle for sverdet.
16Da jeg hørte det, skalv min mage; mine lepper skalv ved lyden. Råttenhet kom inn i mine ben, og jeg skalv i meg selv, så jeg kan hvile på trengselens dag. Når han stiger opp mot folket, vil han invadere dem med sine styrker.
8Nylig har mitt folk reist seg som en fiende: Dere river kappen av dem som går trygg forbi, som menn som vender seg bort fra krig.
21For døden har kommet opp i våre vinduer, kommet inn i våre palasser, for å utrydde barna utenfor, og de unge menn fra gatene.
16Kapp av såmannen fra Babylon, den som håndterer sigden i høsttiden: på grunn av det undertrykkende sverd skal de hver og en vende hjem til sitt folk, og de skal flykte hver til sitt eget land.
6Ikke for pesten som går i mørket, eller for ødeleggelsen som herjer ved middagstid.
8For dette, kle dere i sekkelerret, sørg og klag høyt, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
6Reis opp banneret mot Sion; flykt, og stå ikke stille, for jeg bringer ondt fra nord og stor ødeleggelse.
13Se, dine folk i ditt indre er kvinner; portene til ditt land skal være brede åpne for dine fiender: ilden skal fortære dine bommer.
16Gå den ene eller den andre veien, enten til høyre eller til venstre, hvor enn ditt ansikt er vendt.
21Derfor, overgi deres barn til sulten, og la deres blod flyte ved sverdets kraft; la deres hustruer bli barnløse og enker; la deres menn bli drept; og la deres unge menn bli slått ned av sverdet i kamp.
21Ung og gammel ligger på bakken ute; mine jomfruer og unge menn er falt ved sverdet. Du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet og ikke spart.
22Du har kalt slik som til en festdag mine redsler rundt omkring, slik at på Herrens vredes dag ingen unnslapp eller overlevde. De som jeg har båret og fostret, har min fiende utslettet.
5I de tidene var det ingen fred for dem som gikk ut eller kom inn, for det var stor uro blant landets innbyggere.
8De skyver ikke hverandre, hver går sin egen vei; når de faller mot sverdet, blir de ikke såret.
10Derfor er det snarer rundt deg, og plutselig frykt skremmer deg.
6Sverdet skal slå i byene deres, ødelegge deres grener og fortære dem på grunn av deres egne planer.
1Den som knuser fiender har steget frem for ansiktet ditt. Bevokt festningen, hold vakt på veiene, styrk deg, og gjør deg klar med stor kraft.
16da skal det skje at sverdet som dere frykter, skal nå dere i Egypt, og hungeren som dere er redde for, skal følge dere nær der i Egypt, og der skal dere dø.
12Den som er langt borte, skal dø av pest, og den som er nær, skal falle for sverdet, og den som er igjen og er beleiret, skal dø av hungersnød. Slik skal jeg fullføre min vrede over dem.
37Et sverd er over deres hester, og over deres vogner, og over alt det blandede folket som er i hennes midte, og de skal bli som kvinner: et sverd er over hennes skatter, og de skal bli plyndret.