Joel 2:8
De skyver ikke hverandre, hver går sin egen vei; når de faller mot sverdet, blir de ikke såret.
De skyver ikke hverandre, hver går sin egen vei; når de faller mot sverdet, blir de ikke såret.
Den ene støter ikke den andre; hver går fram på sin sti. Når de møter sverdet, blir de ikke såret.
Den ene trenger ikke den andre; hver mann går sin bane. Selv når de møter våpen, bryter de ikke av.
Den ene presser ikke den andre; hver og en går på sin kurs. Selv når de stormer gjennom våpnene, blir de ikke stanset.
De støter ikke sammen; de beveger seg frem i jevne rader. Selv når de kaster seg frem i kamp, blir de ikke stoppet.
Ingen skal stange en annen; de skal gå hver sin vei: Og når de faller på sverdet, skal de ikke bli såret.
De skyver ikke hverandre, de beveger seg framover på sine stier; de faller over våpen, men blir ikke såret.
De stenger ikke hverandre ute, hver går på sin vei. Ingen våpen kan stoppe dem; selv om de faller, stanser de ikke.
Ikke skal de støte på hverandre; de går i hver sin vei: og når de kaster seg mot sverdet, skal de ikke bli såret.
Ingen skal dytte den andre; de skal alle gå på sin egen sti, og om de faller for sverdet, skal de ikke bli såret.
Ikke skal de støte på hverandre; de går i hver sin vei: og når de kaster seg mot sverdet, skal de ikke bli såret.
De presser ikke hverandre, men går frem på sine egne stier. Selv om de faller over våpen, blir de ikke stanset.
They do not jostle each other; each proceeds in its path. They burst through defenses and are not halted.
De dytter ikke hverandre bort, hver mann følger sin egen sti. Selv om de faller over våpen, blir de ikke såret.
Og de skulle ikke fortrykke, den Ene den Anden, de skulle gaae, hver paa sin banede Vei, og de skulle falde over Vaaben, men ikke saares.
Neither shall one thrust another; they shall walk every one in his path: and when they fall upon the sword, they shall not be wounded.
De skal ikke støte mot hverandre; de skal gå hver på sin sti. Når de faller over sverdet, skal de ikke såres.
Neither shall one jostle another; each shall walk in his path, and when they fall upon the sword, they shall not be wounded.
Ikke en kommer nær den andre, de marsjerer hver på sin vei. De bryter gjennom forsvarene uten å miste formasjonen.
De presser ikke hverandre, men følger sine egne veier. Om de faller gjennom missiler, stopper de ikke.
De presser ikke hverandre til side; de marsjerer hver på sin sti, de trenger gjennom våpnene uten å bryte sin formasjon.
Ingen skyver mot en annen; alle går rett frem, og selv gjennom sverdspisser fortsetter de uten å bryte rekkene.
Neither doth one{H376} thrust{H1766} another;{H251} they march{H3212} every one{H1397} in his path;{H4546} and they burst through{H5307} the weapons,{H7973} and break{H1214} not off [their course].
Neither shall one{H376} thrust{H1766}{(H8799)} another{H251}; they shall walk{H3212}{(H8799)} every one{H1397} in his path{H4546}: and when they fall{H5307}{(H8799)} upon the sword{H7973}, they shall not be wounded{H1214}{(H8799)}.
There shal not one dryue another, but ech shal kepe his owne waye. They shal breake in at the wyndowes, & not be hurte:
Neither shal one thrust another, but euery one shall walke in his path: and when they fall vpon the sword, they shal not be wounded.
No man shall thrust another, but euery one shall walke in his path: and if they shall fall on the sworde, they shall not be wounded.
Neither shall one thrust another; they shall walk every one in his path: and [when] they fall upon the sword, they shall not be wounded.
Neither does one jostle another; They march everyone in his path, And they burst through the defenses, And don't break ranks.
And each his brother they press not, Each in his way they go on, If by the missile they fall, they are not cut off.
Neither doth one thrust another; they march every one in his path; and they burst through the weapons, and break not off `their course'.
Neither doth one thrust another; they march every one in his path; and they burst through the weapons, and break not off [their course] .
No one is pushing against another; everyone goes straight on his way: bursting through the sword points, their order is not broken.
Neither does one jostle another; they march everyone in his path, and they burst through the defenses, and don't break ranks.
They do not jostle one another; each of them marches straight ahead. They burst through the city defenses and do not break ranks.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 De løper som krigere, de klatrer opp på veggene som menn av krig; hver går sin vei, de bryter ikke sine rekker.
37 De skal snuble over hverandre som foran sverdet, når ingen forfølger. Dere skal ikke ha styrke til å stå foran deres fiender.
14 Og det skal være som en jaget hjort, og som en flokk uten samler: hver mann skal vende seg til sitt eget folk, og hver og en skal flykte til sitt eget land.
15 Hver den som finnes, skal bli gjennomboret; og hver den som slutter seg til dem, skal falle for sverdet.
9 De farer omkring i byen, løper på veggen, klatrer opp på husene; de går inn gjennom vinduene som en tyv.
4 Vognene vil rase gjennom gatene, de vil bryte gjennom de brede veiene: de ser ut som fakler, de farer som lynet.
5 Han vil telle sine edle menn: de snubler i sin ferd; de skynder seg til veggen, og forsvaret er gjort klart.
4 Han skal dømme mellom hedningefolkene, og tukte mange folk. De skal smi sine sverd til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, og de skal ikke mer lære å føre krig.
27 Ingen skal være trette eller snuble blant dem; ingen skal slumre eller sove. Ingen belter rundt hoftene skal løsnes, og ingen skoremmer skal gå i stykker.
6 Jeg vil gi fred i landet, slik at dere kan legge dere uten frykt, og jeg vil fjerne ville dyr fra landet, og sverdet skal ikke gå gjennom deres land.
7 Dere skal jage bort deres fiender, og de skal falle for sverdet foran dere.
14 Derfor skal flukten svinne for de raske, de sterke skal ikke styrke sin kraft, og de mektige skal ikke redde seg selv.
15 Og buen skal ikke være til hjelp for den som trekker den; og de raske med føttene skal ikke kunne flykte, og han som rir på hesten, skal ikke redde sitt liv.
8 Assyreren skal falle for et sverd som ikke er menneske, og et sverd som ikke er av menneske, skal fortære ham. Han skal flykte for sverdet, og hans unge menn skal være tvunget til å arbeide.
25 Gå ikke ut på marken, og vandre ikke på veien; for fiendens sverd og frykt er rundt omkring.
8 Alle holder de sverd, er dyktige i krig: hver mann har sitt sverd ved hoften for frykt i natten.
2 Han skal gå inn til fred, de skal hvile på sine senger, hver og en som lever rettskaffent.
16 Han har fått mange til å snuble, ja, én falt over en annen: De sa: Reis dere og la oss vende tilbake til vårt eget folk, og til vårt fødeland, fra det undertrykkende sverdet.
3 Han skal dømme mellom mange folk og irettesette sterke nasjoner langt borte; de skal smi sine sverd om til plogjern og sine spyd til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, og de skal ikke lenger lære om krig.
4 Men de skal sitte hver under sin vinstokk og fikentre, og ingen skal skremme dem, for Herren, hærskarenes Gud, har talt.
38 Jeg slo dem så de ikke kunne reise seg; de falt under mine føtter.
15 For de flyktet fra sverdene, fra sverdet som er trukket, og fra den bøyde bue, og fra tyngden av krig.
40 De skal også kalle en folkemengde mot deg, og de skal steine deg med steiner og støte deg ned med sine sverd.
12 Når du går, skal dine steg ikke være hindret; når du løper, skal du ikke snuble.
7 Tusen skal falle ved din side, og ti tusen ved din høyre hånd, men det skal ikke komme nær deg.
26 Sverdet som slår mot ham kan ikke stå, heller ikke spydet, kastespydet eller harnisken.
15 Deres sverd skal trenge inn i deres eget hjerte, og deres buer skal bli ødelagt.
8 De kjenner ikke fredens vei, og rettferdighet finnes ikke på deres stier. De har gjort sine veier krokete; alle som går på dem, kjenner ikke fred.
4 De drepte skal falle i kaldeernes land, og de gjennomborede på hennes gater.
20 De skal falle blant dem som ble drept av sverdet: hun er overgitt til sverdet; dra henne bort med all hennes mangfoldighet.
11 Vold har reist seg til å bli en stokk av ondskap. Ingen av dem skal forbli, heller ikke av deres mengde eller av deres eiendom, og ingen klage skal være for dem.
15 Sverdet er utenfor, og pest og sult innenfor. Den som er i marken, skal dø ved sverdet; og den som er i byen, skal sult og pest fortære.
8 Dere skal omringe kongen, hver mann med våpen i hånden. Enhver som forsøker å trenge innenfor rekken, skal drepes. Dere skal være ved kongens side når han går ut og når han kommer inn.
3 Rytteren løfter opp både det skinnende sverdet og spydet som glitrer. Det er en mengde drepte, en stor mengde lik, og det er ingen ende på kroppene; de snubler over likene sine.
29 For lyden av ryttere og bueskyttere flykter hele byen. De går inn i krattskogen, og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt, og ingen mann bor i dem.
8 Deres egen tunge skal få dem til å falle; alle som ser dem, skal flykte.
13 På den dagen skal det være en stor forvirring fra Herren blant dem. De skal gripe hverandres hånd, og den ene hånd skal reise seg mot den andres hånd.
25 Og på alle høydene som er blitt gravd med hakken, skal frykten for torner og tistler ikke komme; men det skal være til å slippe okser fri, og til å tråkke småfe.
5 De skal være som kjemper som tråkker ned fiendene i gatens gjørme i kamp. De skal kjempe fordi Herren er med dem, og rytterne på hestene skal bli til skamme.
15 Se, de skal garantert samles mot deg, men ikke ved meg: hvem som enn samler seg mot deg, skal falle for din skyld.
10 Så de ikke trenger å ta ved fra marken eller hogge ned fra skogene, for de skal brenne våpnene med ild. De skal plyndre dem som hadde plyndret dem, og røve dem som hadde røvet dem, sier Herren Gud.
12 Så sier Herren: Selv om de er stille og også mange, skal de likevel bli kuttet ned når han drar forbi. Selv om jeg har plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.
14 Heller ikke burde du ha stått ved veikrysset, for å kutte av de flyktende; heller ikke burde du ha overgitt de overlevende på nødens dag.
25 Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i krigen.
23 De griper bue og spyd; de er grusomme og har ingen nåde; deres rop bruser som havet; de rir på hester, klare som krigsmenn mot deg, Sions datter.
10 For om de faller, vil den ene løfte opp sin partner: Men ve den som er alene når han faller; for han har ingen til å hjelpe ham opp.
4 Men la ingen strides eller irettesette en annen, for ditt folk er som de som strides med presten.
6 De hjalp hver sin neste, og hver sa til sin bror: Vær modig.
16 Deres kogger er som en åpen grav, de er alle sterke menn.
3 Foran dem fortærer ilden, og bak dem brenner flammen. Landet er som Eden-hagen foran dem, men bak dem en øde ørken; ja, ingenting unnslipper dem.