Jeremia 27:13
Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverdet, ved sulten og ved pesten, som Herren har talt om angående folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?
Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverdet, ved sulten og ved pesten, som Herren har talt om angående folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?
Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt mot det folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?
Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt om det folket som ikke vil tjene kongen i Babel?
Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt om det folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?
Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverdet, hungersnøden og pesten, slik HERREN har talt om det folket som ikke vil tjene Babels konge?
Hvorfor vil du dø, du og folket ditt, ved sverd, hungersnød og pest, slik som Herren har talt om det folk som ikke vil tjene kongen av Babylon?
Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, av sverd, hungersnød og pest, slik Herren har talt mot nasjonen som ikke vil tjene kongen av Babylon?
Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverd, sult og pest, som Herren har talt om til det folket som ikke vil tjene Babylons konge?
Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, som Herren har sagt om det folket som ikke vil tjene kongen av Babel?
Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt mot den nasjonen som ikke vil tjene kongen av Babylon?
Hvorfor skal du og ditt folk omkomme under sverdet, sulten og pestilensen, slik HERREN har uttalt om det folk som ikke vil tjene kongen av Babylon?
Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt mot den nasjonen som ikke vil tjene kongen av Babylon?
Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverd, hunger og pest, slik Herren har sagt om det folket som ikke tjener kongen av Babylon?
Why should you and your people die by the sword, famine, and plague, as the LORD has spoken regarding any nation that does not serve the king of Babylon?
Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverdet, sulten og pesten som Herren har talt om mot den nasjonen som ikke vil tjene kongen av Babylon?
Hvorfor ville I døe, du og dit Folk, ved Sværdet, ved Hungeren og ved Pestilentsen, saasom Herren haver talet til det Folk, som ikke vil tjene Kongen af Babel?
Why will ye die, thou and thy people, by the sword, by the famine, and by the pestilence, as the LORD hath spoken against the nation that will not serve the king of Babylon?
Hvorfor vil du dø, du og ditt folk, ved sverdet, ved hungersnøden, og ved pesten, slik Herren har talt imot det folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?
Why will you die, you and your people, by the sword, by famine, and by pestilence, as the LORD has spoken against the nation that will not serve the king of Babylon?
Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverdet, ved hungersnød og ved pest, slik som Herren har talt om den nasjonen som ikke vil tjene Babylons konge?
Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverd, ved sult og ved pest, slik som Herren har sagt om det folket som ikke tjener kongen av Babylon?
Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverdet, ved hungersnøden og ved pesten, slik som Herren har sagt om det folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?
Hvorfor ønsker dere død, du og ditt folk, ved sverdet, fordi maten er borte, og ved sykdom, slik Herren har sagt om nasjonen som ikke blir tjener for kongen av Babylon?
Why wilt thou and thy people perish with the swearde, with honger, with pestilence: like as the LORDE hath deuysed for all people, that wil not serue the kinge of Babilon?
Why will ye dye, thou, and thy people by the sworde, by the famine, and by the pestilence, as the Lorde hath spoken against the nation, that will not serue the King of Babel?
Why wylt thou and thy people perishe with the sworde, with hunger, with pestilence, like as the Lord hath deuised for all people that wyll not serue the kyng of Babylon?
Why will ye die, thou and thy people, by the sword, by the famine, and by the pestilence, as the LORD hath spoken against the nation that will not serve the king of Babylon?
Why will you die, you and your people, by the sword, by the famine, and by the pestilence, as Yahweh has spoken concerning the nation that will not serve the king of Babylon?
Why do ye die, thou and thy people, by sword, by famine, and by pestilence, as Jehovah hath spoken concerning the nation that doth not serve the king of Babylon?
Why will ye die, thou and thy people, by the sword, by the famine, and by the pestilence, as Jehovah hath spoken concerning the nation that will not serve the king of Babylon?
Why will ye die, thou and thy people, by the sword, by the famine, and by the pestilence, as Jehovah hath spoken concerning the nation that will not serve the king of Babylon?
Why are you desiring death, you and your people, by the sword, and because food is gone, and by disease, as the Lord has said of the nation which does not become the servant of the king of Babylon?
Why will you die, you and your people, by the sword, by the famine, and by the pestilence, as Yahweh has spoken concerning the nation that will not serve the king of Babylon?
There is no reason why you and your people should die in war or from starvation or disease! That’s what the LORD says will happen to any nation that will not be subject to the king of Babylon.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og det skal skje, at folket og riket som ikke vil tjene Nebukadnesar, kongen av Babylon, og som ikke legger nakken under kongen av Babylons åk, det folket vil jeg straffe, sier Herren, med sverdet, sulten og pesten, inntil jeg har fortært dem ved hans hånd.
9Derfor skal dere ikke høre på deres profeter, heller ikke på deres spåmenn, ikke på deres drømmere, heller ikke på deres trollmenn eller deres tryllekunstnere, som taler til dere og sier: Dere skal ikke tjene kongen av Babylon.
10For de profeterer falskhet for dere, for å få dere bort fra deres land, for at jeg skal drive dere ut og dere skal gå til grunne.
11Men det folk som legger nakken under kongen av Babylons åk og tjener ham, det vil jeg la bli i sitt eget land, sier Herren, og det skal dyrke det og bo der.
12Og til Sidkia, kongen av Juda, talte jeg etter alle disse ordene og sa: Legg deres nakker under kongen av Babylons åk og tjen ham og hans folk, så skal dere leve.
16Også til prestene og hele dette folket talte jeg og sa: Så sier Herren: Hør ikke på ordene fra deres profeter som profeterer for dere og sier: Se, snart skal Herrens hus' kar bli tilbakeført fra Babylon. For de profeterer falskhet for dere.
17Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon så skal dere leve; hvorfor skal denne byen bli lagt øde?
14Hør derfor ikke på profetenes ord som taler til dere og sier: Dere skal ikke tjene kongen av Babylon. For de profeterer falskhet for dere.
6Jeg vil slå ned innbyggerne i denne byen, både mennesker og dyr. De skal dø av en stor pest.
7Og deretter, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som blir til overs i denne byen etter pesten, sverdet og hungeren, i hendene på Nebukadnessar, kongen av Babylon, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som ønsker å ta deres liv. Han skal slå dem med sverdets egg; han vil ikke skåne dem, ikke ha medfølelse og ikke vise barmhjertighet.
8Og til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg setter foran dere livets vei og dødens vei.
9Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av hungersnøden og av pest; men den som går ut og gir seg over til kaldeerne, som beleirer dere, skal leve, og hans liv skal være som et bytte for ham.
10For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen for ondt og ikke for godt, sier Herren. Den skal overgis i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild.
2Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen skal dø ved sverd, sult og pest. Men den som går ut til kaldeerne skal leve; han skal berge sitt liv som et bytte og få leve.
3Så sier Herren: Byen skal sikkert overgis i hendene på hæren til kongen av Babylon, og den skal inntas.
4Da sa fyrstene til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker krigernes hender som er igjen i denne byen, og hendene til hele folket ved å tale slike ord til dem. For denne mannen søker ikke folkets fred, men dets ulykke.
36Og nå derfor, slik sier Herren, Israels Gud, om denne byen, som dere sier: Den skal bli gitt i hendene til kongen av Babylon ved sverdet, og ved hungeren og pesten;
2Og hvis de spør deg: Hvor skal vi gå? Skal du si dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.
22Vit derfor med sikkerhet at dere skal dø ved sverdet, av hungersnød, og av pest, på det stedet dere ønsker å dra til for å bo.»
19Hvor er nå deres profeter som profeterte for dere og sa: Kongen av Babylon skal ikke komme mot dere, heller ikke mot dette landet?
17Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du virkelig går ut til kongens fyrster i Babylon, skal du leve, og denne byen skal ikke brennes med ild; og du skal leve, du og ditt hus.
18Men hvis du ikke går ut til kongens fyrster i Babylon, skal denne byen bli overgitt i kaldeernes hånd, og de skal brenne den med ild, og du skal ikke unnslippe fra deres hånd.
2Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Sidkia, kongen av Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg vil overgi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild.
3Og du skal ikke slippe unna hans hånd, men bli tatt til fange, og overgitt i hans hånd; og dine øyne skal se kongen av Babylon, og han skal tale med deg ansikt til ansikt, og du skal dra til Babylon.
4Men hør Herrens ord, du Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverdet.
16da skal det skje at sverdet som dere frykter, skal nå dere i Egypt, og hungeren som dere er redde for, skal følge dere nær der i Egypt, og der skal dere dø.
17Så skal det være med alle de menn som setter ansiktet mot å dra til Egypt for å bo der; de skal dø ved sverdet, av hungersnød, og av pest, og ingen av dem skal bli tilbake eller unnslippe det onde jeg vil bringe over dem.»
16Så sant jeg lever, sier Herren Gud, han skal dø i Babel, der kongen som gjorde ham til konge bor, han som han foraktet eden med og brøt pakten med.
17Derfor sier Herren: Fordi dere ikke har hørt meg for å utrope frihet, hver mann for sin bror og sin neste, så utroper jeg frihet for dere, sier Herren, til sverdet, til pest, og til hungersnød; og jeg vil gjøre dere til en redselsvisshet blant alle rikene på jorden.
17Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil sende sverdet, hungersnøden og pesten mot dem, og jeg vil gjøre dem lik dårlige fikener som ikke kan spises, fordi de er så dårlige.
15Sverdet er utenfor, og pest og sult innenfor. Den som er i marken, skal dø ved sverdet; og den som er i byen, skal sult og pest fortære.
3Og døden skal bli foretrukket fremfor livet av alle som er igjen av denne onde slekten, som er tilbake på alle stedene jeg har drevet dem bort til, sier Herren, hærskarenes Gud.
19Og vil dere vanhellige meg blant mitt folk for en håndfull bygg og for noen brødstykker, for å drepe dem som ikke skal dø, og for å la dem leve som ikke skal leve, ved deres løgner til mitt folk som lytter til deres løgner?
20Men Jeremia sa: De skal ikke gi deg i deres hånd. Adlyd, jeg ber deg, Herrens røst i det jeg taler til deg, så skal det bli godt for deg, og din sjel skal leve.
22Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem. De unge mennene skal dø ved sverdet; deres sønner og deres døtre skal dø av sult.
8Da Jeremias var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene og profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø.
15Jeremia sa til Sidkia: Hvis jeg sier det til deg, vil du da ikke drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg?
27Derfor skal du si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud; Drikk og bli beruset, kast opp og fall, og reis dere ikke mer, på grunn av sverdet som jeg sender blant dere.
10Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd vi har gjort mot Herren vår Gud?
17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en skjøge i byen, og dine sønner og dine døtre skal falle for sverdet, og din jord skal deles ved lodd; du selv skal dø i et urent land, og Israel skal sikkert bli ført bort fra sitt land.
7Men hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene til hele folket:
4For så sier Herren: Se, jeg vil gjøre deg til en frykt for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for sine fienders sverd, og dine øyne skal se det. Hele Juda vil jeg gi i kongen av Babels hånd, og han skal føre dem bort til Babel og drepe dem med sverdet.
11Og hele dette landet skal bli en ødemark, en forferdelse; og disse nasjonene skal tjene kongen av Babylon i sytti år.
3Jeremia sa da til dem: «Så skal dere si til Sidkia:
9Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, sverget overfor dem og deres menn, og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.
13Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, heller ikke skal dere ha hungersnød; men jeg vil gi dere sikker fred på dette stedet.
29Og du skal si til Jojakim, kongen av Juda: Så sier Herren: Du har brent denne bokrullen og sagt: Hvorfor har du skrevet der, at kongen i Babylon sikkert vil komme og ødelegge dette landet og gjøre ende på både mennesker og dyr der?
26Jeg vil gi dem i hendene til dem som søker deres liv, og i hendene til Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene til hans tjenere. Etterpå skal det bli bebodd som i fordums tid, sier Herren.
11For så sier Herren Gud: Babylons konges sverd skal komme over deg.
21Og Sidkia, kongen av Juda, og hans fyrster vil jeg gi i hendene på deres fiender, og i hendene på dem som søker deres liv, og i hendene på kongen av Babylons hær, som har dratt bort fra dere.