Esekiel 17:16
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, han skal dø i Babel, der kongen som gjorde ham til konge bor, han som han foraktet eden med og brøt pakten med.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, han skal dø i Babel, der kongen som gjorde ham til konge bor, han som han foraktet eden med og brøt pakten med.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, i Babel, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor som gjorde ham til konge, han som foraktet eden og brøt pakten, hos ham, i Babel, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Han skal dø i Babylon, der hvor kongen som satte ham til å regjere bor; han som foraktet eden og brøt pakten.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han dø i den byen hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt; til og med blant Babylon skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, der hvor kongen som gjorde ham til konge er, den som han foraktet eden til, og hvis pakt han brøt, der skal han dø midt i Babel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på det stedet hvor kongen bor, som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, hos ham, i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, sannelig, på det stedet hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, at sannelig, på det stedet der kongen som gjorde ham til konge bor – den han foraktet ed for og brøt pakten med – skal han, sammen med ham midt i Babylon, dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, sannelig, på det stedet hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han dø i Babylon, i kongens by som gjorde ham til konge, han som foraktet sin ed og brøt sin pakt med ham.
As surely as I live, declares the Lord GOD, in the place where the king who made him king resides—whose oath he despised and whose covenant he broke—there in Babylon he will die.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på stedet hvor den kongen bor som fikk ham til å avlegge ed og som han foraktet edene til og brøt hans pakt, der, i Babel, skal han dø.
(Saa vist) jeg lever, siger den Herre Herre, paa den Konges Sted, som gjorde ham til Konge, hvis Ed han haver foragtet, og hvis Pagt han haver brudt, hos ham skal han døe midt i Babel.
As I live, saith the Lord GOD, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på det stedet hvor kongen som gjorde ham til konge bor, og hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
As I live, says the Lord GOD, surely in the place where the king dwells who made him king, whose oath he despised and whose covenant he broke, even with him in the midst of Babylon he shall die.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Sannelig, der hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han har foraktet, og hvis pakt han har brutt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han ikke dø i Babylon, i stedet for kongen som satt ham til å herske, hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, der hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, skal han dø med ham i Babylon.
Ved mitt liv, sier Herren, sannheten er at i stedet for kongen som gjorde ham til konge, hvis ed han satte til side og hans avtale han brøt, skal han dø i Babylon.
As I live,{H2416} saith{H5002} the Lord{H136} Jehovah,{H3069} surely in the place{H4725} where the king{H4428} dwelleth that made him king,{H4427} whose oath{H423} he despised,{H959} and whose covenant{H1285} he brake,{H6565} even with him in the midst{H8432} of Babylon{H894} he shall die.{H4191}
As I live{H2416}, saith{H5002}{(H8803)} the Lord{H136} GOD{H3069}, surely in the place{H4725} where the king{H4428} dwelleth that made him king{H4427}{(H8688)}, whose oath{H423} he despised{H959}{(H8804)}, and whose covenant{H1285} he brake{H6565}{(H8689)}, even with him in the midst{H8432} of Babylon{H894} he shall die{H4191}{(H8799)}.
As truly as I lyue, saieth the LORDE God: He shal dye at Babilon, in ye place where the kinge dwelleth, that made him kinge: whose ooth he hath despised, and whose couenaunt he hat broken.
As I liue, saith the Lord God, he shall die in the middes of Babel, in the place of the King, that had made him King, whose othe he despised, and whose couenant made with him, he brake.
As truely as I liue saith the Lorde God, he shall dye at Babylon in the place where the kyng dwelleth that made hym kyng, whose othe he hath despised, and whose couenaunt he hath broken.
[As] I live, saith the Lord GOD, surely in the place [where] the king [dwelleth] that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, [even] with him in the midst of Babylon he shall die.
As I live, says the Lord Yahweh, surely in the place where the king dwells who made him king, whose oath he despised, and whose covenant he broke, even with him in the midst of Babylon he shall die.
I live -- an affirmation of the Lord Jehovah, Doth he not -- in the place of the king who is causing him to reign, Whose oath he hath despised, And whose covenant he hath broken, With him -- in the midst of Babylon -- die?
As I live, saith the Lord Jehovah, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
As I live, saith the Lord Jehovah, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
By my life, says the Lord, truly in the place of the king who made him king, whose oath he put on one side and let his agreement with him be broken, even in Babylon he will come to his death.
As I live, says the Lord Yahweh, surely in the place where the king dwells who made him king, whose oath he despised, and whose covenant he broke, even with him in the midst of Babylon he shall die.
“‘As surely as I live, declares the Sovereign LORD, surely in the city of the king who crowned him, whose oath he despised and whose covenant he broke– in the middle of Babylon he will die!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Heller ikke skal farao med sin store hær og med mye folk kunne hjelpe ham i krigen, ved å sette opp voller og bygge fort for å utslette mange liv.
18 For han foraktet eden ved å bryte pakten, og se, han ga sin hånd til dette og gjorde alle disse tingene, han skal ikke slippe unna.
19 Derfor sier Herren Gud: Så sant jeg lever, min ed som han foraktet, og min pakt som han brøt, skal jeg la det ramme hans eget hode.
20 Jeg vil spre mitt garn over ham, og han skal bli fanget i min snare. Jeg vil føre ham til Babylon og dømme ham der for hans troløshet som han har begått mot meg.
21 Alle hans flyktninger og alle hans tropper skal falle for sverdet, og de som overlever skal bli spredt til alle vinder. Dere skal vite at jeg, Herren, har talt det.
11 Dessuten kom Herrens ord til meg og sa:
12 Si nå til det opprørske hus: Vet dere ikke hva disse tingene betyr? Si: Se, kongen av Babylon har kommet til Jerusalem og har tatt kongen og fyrstene der og ført dem med seg til Babylon.
13 Han har tatt en fra kongens slekt og inngått en pakt med ham, og har fått en ed av ham. Han har også tatt de mektige i landet.
14 Slik at riket kunne bli ydmykt, og ikke løfte seg opp, men ved å holde hans pakt kunne det stå.
15 Men han gjorde opprør mot ham ved å sende sine sendebud til Egypt for å få hester og mye folk. Skal han lykkes? Skal han slippe unna som gjør slikt? Skal han bryte pakten og slippe unna?
59 For så sier Herren Gud: Jeg vil håndtere deg, som du har gjort, som har foraktet eden i å bryte pakten.
12 Og til Sidkia, kongen av Juda, talte jeg etter alle disse ordene og sa: Legg deres nakker under kongen av Babylons åk og tjen ham og hans folk, så skal dere leve.
13 Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverdet, ved sulten og ved pesten, som Herren har talt om angående folket som ikke vil tjene kongen av Babylon?
16 Så sverget kong Sidkia i hemmelighet til Jeremia og sa: Så sant Herren lever, som skapte oss denne sjelen, jeg vil ikke drepe deg, og jeg vil ikke overgi deg i hendene på disse mennene som søker ditt liv.
17 Da sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du virkelig går ut til kongens fyrster i Babylon, skal du leve, og denne byen skal ikke brennes med ild; og du skal leve, du og ditt hus.
12 Men han skal dø på stedet hvor de har ført ham som fange, og dette landet skal han ikke se mer.
11 For så sier Herren Gud: Babylons konges sverd skal komme over deg.
10 Du skal dø de uomskårnes død ved fremmedes hånd, for jeg har talt det, sier Herren Gud.
11 Og Herrens ord kom til meg, og sa,
13 Jeg vil også legge mitt nett over ham, og han skal bli tatt i min snare. Jeg vil føre ham til Babylon, til kaldeernes land; men han skal ikke se det, selv om han skal dø der.
17 Hør ikke på dem; tjen kongen av Babylon så skal dere leve; hvorfor skal denne byen bli lagt øde?
4 Men hør Herrens ord, du Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverdet.
5 Men du skal dø i fred; og som det ble brent røkelse for dine fedre, de første kongene som var før deg, slik skal de brenne for deg, og de skal klage over deg, og si: Åh, herre! For jeg har uttalt ordet, sier Herren.
11 derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg handle i pakt med din vrede og din misunnelse, som du utøvde gjennom ditt hat mot dem. Jeg vil åpenbare meg blant dem når jeg dømmer deg.
24 Så sant jeg lever, sier Herren, selv om Konia, sønn av Jehoiakim, Juda konge, var en signetring på min høyre hånd, så vil jeg rive deg bort derfra.
16 Videre kom Herrens ord til meg, og sa:
18 Han vil rulle deg som en ball inn i et stort land; der skal du dø, og der skal dine vogners herlighet bli din herres hus's skam.
12 Den som er langt borte, skal dø av pest, og den som er nær, skal falle for sverdet, og den som er igjen og er beleiret, skal dø av hungersnød. Slik skal jeg fullføre min vrede over dem.
27 Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, visselig de som er i ruinene skal falle for sverdet, og dem som er i det åpne landet vil jeg gi til dyrene til å bli fortært, og de som er i festningene og hulene skal dø av pest.
27 Kongen skal sørge, og fyrsten skal være kledd i redsel, og folket i landet skal være i forferdelse. Jeg vil handle med dem etter deres vei, og dømme dem etter deres fortjenester. Og de skal vite at jeg er Herren.
16 Derfor, så sier Herren: Se, jeg vil kaste deg bort fra jordens overflate; dette året skal du dø, fordi du har talt opprør mot Herren.
16 Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og over innbyggerne i det, i samsvar med alle ordene i boka som Juda kongen har lest.
17 Herrens ord kom også til meg og sa,
18 Som for hans far, fordi han grusomt undertrykte, røvet sin bror med vold, og gjorde det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal dø for sin synd.
1 Herrens ord kom til meg og sa:
13 Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, men han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, skal ingen av hans rettferdige gjerninger huskes, men for den urettens skyld som han har gjort, skal han dø.
26 Jeg vil kaste deg ut, og din mor som fødte deg, til et annet land hvor dere ikke er født, og der skal dere dø.
17 Og kongen satte den adelsmannen som han lente seg til, til å ha ansvaret over porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, som gudsmannen hadde sagt, da kongen kom ned til ham.
5 Men hvis dere ikke vil høre disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli lagt øde.
2 Så sier Herren: Den som blir værende i denne byen skal dø ved sverd, sult og pest. Men den som går ut til kaldeerne skal leve; han skal berge sitt liv som et bytte og få leve.
17 Derfor sier Herren: Din kone skal bli en skjøge i byen, og dine sønner og dine døtre skal falle for sverdet, og din jord skal deles ved lodd; du selv skal dø i et urent land, og Israel skal sikkert bli ført bort fra sitt land.
26 Når en rettferdig mann vender seg bort fra sin rettferdighet, og gjør urett, og dør i dem; for sin urett som han har gjort, skal han dø.
36 Og nå derfor, slik sier Herren, Israels Gud, om denne byen, som dere sier: Den skal bli gitt i hendene til kongen av Babylon ved sverdet, og ved hungeren og pesten;
15 Også Herrens ord kom til meg, og sa:
33 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, absolutt med sterk hånd og med utrakt arm og med utøst harme vil jeg herske over dere.
13 gir ut mot rente, og tar økning: skal han da leve? Han skal ikke leve: han har gjort alle disse avskyelige tingene; han skal dø, hans blod skal komme over ham.
18 Derfor sier Herren hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil straffe Babels konge og hans land, slik jeg straffet Assyrias konge.
18 Herrens ord kom igjen til meg og sa:
9 Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av hungersnøden og av pest; men den som går ut og gir seg over til kaldeerne, som beleirer dere, skal leve, og hans liv skal være som et bytte for ham.
24 Men når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet, og gjør urett, ifølge alle de avskyelige ting som den onde gjør, skal han da leve? Alle hans rettferdighet som han har gjort, skal ikke komme i hu: i sin overtredelse som han har gjort, og i sin synd som han har syndet, skal han dø.