Og HERRENS ord kom til meg og sa:

Menneskesønn, legg frem en gåte og fortell en lignelse for Israels hus.

Si: Så sier Herren Gud: En stor ørn med store vinger, lange vingespenn, full av fjær med broket farge, kom til Libanon og tok den øverste grenen av sederen.

Den brøt av toppen av de unge skuddene og førte den til et handelsland og satte den i en kjøpmannsstad.

Den tok også av landets sæd og plantet den i fruktbar jord. Den satte den ved store vann og plantet den som et piletre.

Og den vokste og ble et utbredt vintre av lav vekst, hvis grener vendte seg mot den, og røttene var under den. Så ble det et vintre som satte grener og skjøt skudd.

Men det var en annen stor ørn med store vinger og mange fjær. Og se, dette vintreet bøyde sine røtter mot den og strakte sine grener mot den, for at den skulle vanne det fra bedene der det var plantet.

Det var plantet i god jord ved store vann, for at det skulle sette grener og bære frukt og bli et herlig vintre.

Si: Så sier Herren Gud: Skal det lykkes? Skal han ikke rykke opp røttene og rive av frukten, så det visner? Alle dets friske blader skal visne, og det trengs verken stor kraft eller mange folk til å rykke det opp med røttene.

Ja se, det er plantet -- skal det lykkes? Skal det ikke helt visne når østenvinden treffer det? I bedet der det vokste, skal det visne.

Og HERRENS ord kom til meg og sa:

Si til det gjenstridighets hus: Forstår dere ikke hva dette betyr? Si: Se, kongen av Babel kom til Jerusalem, tok dens konge og dens fyrster og førte dem med seg til Babel.

Og han tok en av kongeslekten og sluttet en pakt med ham og lot ham sverge en ed. Han tok også landets mektige menn,

for at riket skulle bli ringe og ikke opphøye seg, men holde hans pakt og bestå.

Men han gjorde opprør mot ham og sendte sine sendebud til Egypt for å få hester og en stor hær. Skal han lykkes? Skal den som gjør slikt, slippe unna? Kan han bryte pakten og slippe fri?

Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Sannelig, på det stedet der kongen bor som gjorde ham til konge, og hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt -- hos ham, midt i Babel, skal han dø.

Farao skal ikke hjelpe ham i krigen med sin store hær og sin veldige skare, når de kaster opp voller og bygger beleiringsmurer for å utrydde mange mennesker.

Han foraktet eden ved å bryte pakten, og se, han hadde gitt sin hånd og likevel gjort alt dette. Han skal ikke slippe unna.

Derfor, så sier Herren Gud: Så sant jeg lever, sannelig, min ed som han foraktet, og min pakt som han brøt, den vil jeg la komme over hans eget hode.

Jeg vil bre mitt nett over ham, og han skal bli fanget i min snare. Jeg vil føre ham til Babel og gå i rette med ham der for den utroskap han har vist mot meg.

Og alle hans flyktninger i alle hans tropper skal falle for sverdet, og de som er igjen, skal spredes for alle vinder. Og dere skal kjenne at jeg, HERREN, har talt.

Så sier Herren Gud: Jeg vil selv ta en kvist fra den høye sederens topp og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg bryte av et mykt skudd og plante det på et høyt og staselig fjell.

På Israels høye fjell vil jeg plante det. Det skal bære grener og sette frukt og bli en herlig seder. Under den skal alle slags fugler bo; i skyggen av dens grener skal de finne ly.

Og alle markens trær skal kjenne at jeg, HERREN, har gjort det høye treet lavt og det lave treet høyt, at jeg har latt det grønne treet tørke og det tørre treet blomstre. Jeg, HERREN, har talt og gjort det.