1

HERRENS ord kom til meg igjen og sa:

2

Hvorfor bruker dere dette ordtaket i Israels land og sier: Fedrene åt sure druer, og barnas tenner ble stumpe?

3

Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Dere skal ikke lenger ha grunn til å bruke dette ordtaket i Israel.

4

Se, alle sjeler tilhører meg. Både farens sjel og sønnens sjel tilhører meg. Den sjel som synder, den skal dø.

5

Men er en mann rettferdig og gjør det som er rett og riktig --

6

han spiser ikke offermåltid på fjellene og løfter ikke sine øyne til Israels hus' avgudsbilder, og han gjør ikke sin nestes hustru uren og kommer ikke nær en kvinne i hennes urenhet,

7

han undertrykker ingen, men gir skyldneren hans pant tilbake, han raner ikke, men gir sitt brød til den sultne og dekker den nakne med klær,

8

han låner ikke ut mot rente og tar ikke vinning, han holder sin hånd tilbake fra urett og feller rettferdig dom mellom mann og mann,

9

han vandrer etter mine forskrifter og holder mine lover og handler trofast -- han er rettferdig, han skal visselig leve, sier Herren Gud.

10

Men avler han en sønn som er en voldmann, en som utøser blod og gjør noe av dette --

11

som selv ikke gjør noe av dette, men spiser offermåltid på fjellene og gjør sin nestes hustru uren,

12

undertrykker den fattige og trengende, raner, ikke gir pantet tilbake, løfter sine øyne til avgudene og gjør avskyelige ting,

13

låner ut mot rente og tar vinning -- skal han da leve? Han skal ikke leve! Han har gjort alle disse avskyelighetene; han skal visselig dø. Hans blod skal komme over ham selv.

14

Men se, om han avler en sønn som ser alle sin fars synder som han har gjort, og tenker over det og ikke gjør det samme --

15

han spiser ikke offermåltid på fjellene, løfter ikke sine øyne til Israels hus' avgudsbilder, gjør ikke sin nestes hustru uren,

16

undertrykker ingen, holder ikke pantet tilbake, raner ikke, men gir sitt brød til den sultne og dekker den nakne med klær,

17

holder sin hånd tilbake fra den fattige, ikke tar rente og vinning, holder mine lover og vandrer etter mine forskrifter -- han skal ikke dø for sin fars misgjerning. Han skal visselig leve.

18

Hans far, fordi han drev med utpressing, ranet sin bror og gjorde det som ikke var godt blant sitt folk, se, han skal dø i sin misgjerning.

19

Men dere sier: Hvorfor bærer ikke sønnen farens misgjerning? Når sønnen gjør det som er rett og riktig og holder alle mine forskrifter og gjør etter dem, skal han visselig leve.

20

Den sjel som synder, den skal dø. Sønnen skal ikke bære farens misgjerning, og faren skal ikke bære sønnens misgjerning. Den rettferdiges rettferdighet skal bli over ham, og den ugudeliges ugudelighet skal bli over ham.

21

Men når den ugudelige vender om fra alle sine synder som han har gjort, og holder alle mine forskrifter og gjør det som er rett og riktig, da skal han visselig leve. Han skal ikke dø.

22

Ingen av de overtredelser han har gjort, skal tilregnes ham. I sin rettferdighet som han har gjort, skal han leve.

23

Har jeg vel behag i den ugudeliges død? sier Herren Gud. Mon ikke heller i at han vender om fra sine veier og lever?

24

Men når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett og handler etter alle de avskyeligheter den ugudelige gjør, skal han da leve? Ingen av de rettferdige gjerninger han har gjort, skal huskes. I den utroskap han har vist, og i den synd han har begått, i dem skal han dø.

25

Men dere sier: Herrens vei er ikke rettferdig. Hør nå, Israels hus! Er ikke min vei rettferdig? Er det ikke deres veier som er urettferdige?

26

Når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett og dør for det -- da er det for den urett han har gjort, at han dør.

27

Og når en ugudelig vender om fra sin ugudelighet som han har gjort, og gjør det som er rett og riktig, skal han berge sin sjel.

28

Fordi han innser det og vender om fra alle sine overtredelser som han har gjort, skal han visselig leve. Han skal ikke dø.

29

Men Israels hus sier: Herrens vei er ikke rettferdig. Israels hus, er ikke mine veier rettferdige? Er det ikke deres veier som er urettferdige?

30

Derfor vil jeg dømme dere, Israels hus, hver etter sine veier, sier Herren Gud. Vend om! Vend dere bort fra alle deres overtredelser, så misgjerningen ikke blir dere til fall!

31

Kast fra dere alle de overtredelser dere har begått, og skap dere et nytt hjerte og en ny ånd! For hvorfor vil dere dø, Israels hus?

32

For jeg har ikke behag i nøns død, sier Herren Gud. Vend derfor om og lev!